Mye tilsier at det vil bli tatt et politisk initiativ til et skatteforlik. For at slikt forlik skal være varig, bør det være mer basert på allment aksepterte skatteprinsipper enn skatteproveny. Prinsippene for beskatningen bør:
- -tilstrebe skattenøytralitet mellom arbeid og kapital (lik beskatning av lønnstakere/kapitaleiere).
- -være investeringsnøytral (ikke favorisere risikolave investeringer)
- -være næringsnøytral (ikke favorisere enkelte næringer)
- -samkjøre skatteyters skattekostnader med skatteyters inntektsstrøm (likviditetshensynet)
Disse prinsippene bør være bærende for et skatteforlik. Ganske enkelt fordi det er enklere å bli enige om prinsipper, enn skattenivå. Fordelingshensyn blir sannsynligvis også bedre ivaretatt ved å tilstrebe skattenøytralitet mellom arbeidslivets to hovedgrupper, lønnstakere og kapitaleiere enn å relatere disse velstående og ikke velstående. For hvilke kriterier skal en da benytte. Prinsipper kan imidlertid også føre til skjevheter.
Ad 1 & 4)
Formueskatten bryter med det fjerde prinsippet. Grundere og lønnstakere må ofte betale formuesskatt av eiendeler som ikke genererer inntekter. Formueskatten balanserer imidlertid skatteutsettelsen som fritaksmetoden innrømmer etablerte kapitaleiere. Kapitaleiere kan jo sette den utsatte skattegjelden i banken og tjene renter på denne. For å verne grundere, lønnstakere og redusere formueskatten for kapitaleiere, kan et forlik være å fastsette et til dels stort bunnfradrag (NOK 30 mill+) for både lønnstakere og kapitaleiere.
Ad 2)
Investeringsnøytralitet tilstrebes i dag ved at skatteyterne får et fradrag i utbytteskatten, skjermingsfradraget. Fradraget blir beregnet etter den risikofrie renten. Det kan diskuteres om skjermingsfradraget i dag fører til investeringsnøytralitet (Ref.1).
Ad 3)
Eiendomsselskaper kan i dag oppskrive eiendommene regnskapsmessig uten å betale skatt. Selv om også andre næringer kan gjøre dette, fører dagens regelverk til at eiendomsselskaper betaler mindre i skatt enn andre næringer (Ref.2).
Ad 4)
Det kanskje viktigste prinsippet for et bærekraftig skatteforlik, er at skatteyters skattekostnader samkjøres med skatteyters inntektsstrøm. De mange forslag om å beskatte en såkalt «fordel» av å bo i egen bolig, samt arveavgift, bryter med dette prinsippet. For lønnstakere er det vanskelig å forstå at de skal betale skatt av å bo i sin egen bolig. De må jo betale husleiekostnader hvis de realiserer «fordelen» ved å flytte ut av boligen. Hvor er da fordelen? Da er det sannsynligvis mer akseptabelt at en beskatter gevinst ved salg av bolig, uavhengig av botid. Skatten som da påløper vil da være en konsekvens av en reell transaksjon. Arveavgift eller arveskatt bryter også med likviditetshensynet. Den vil kunne ramme mange lønnstakere som kan bli nødt til å selge arvede eiendeler som familie hytter etc. Arveavgift kan også føre til oppsplitting av veldrevne bedrifter. En arveavgift må i så fall kombineres med så store bunnfradrag at dette ikke skjer. Politikere bør ikke glemme at både boligskatt og arveavgift ble avskaffet fordi lønnstakerne oppfattet disse skattene som urettferdig.
Dagens internasjonale beskatningstrend, som til dels også Torvik utvalget (NOU 2022:20), la seg på, er å skyve skattebelastningen fra kapitaleiere over til lønnsmottakere (Ref.3). Årsaken er enkel. Myndighetene trenger stabile skattegrunnlag, og kapitaleiere kan enkelt flytte på sine formuer. Det kan ikke lønnstakerne med sine jobber og boliger. Derfor er det lettere å beskatte lønnstakere. Dagens skattedebatt er da også først og fremst ført fram av næringsaktører. Vi trenger et produktivt næringsliv, men næringslivet er også avhengig av at lønnstakere aksepterer beskatningen. Store økonomiske forskjeller mellom kapitaleiere og lønnstakere kan sette både demokrati og rettstat i fare. En rettstat som også kapitaleiere er avhengige av. Et skatteforlik må derfor også ta hensyn til lønnstakerne.
Mye tilsier derfor at et skatteforlik bør være basert på forståelige og aksepterte skatteprinsipper. Skatteprovenyet bør komme i andre rekke. Torvik-utredningen ble i stor grad skjemmet av kravet om at skatteprovenyet skulle være uforandret. Det bør ikke skje med en ny utredning. Skatt representerer skjæringspunktet mellom offentlig og privat sektor. I dag nøytraliseres mye av den demokratiske og politiske debatten gjennom at politikerne øker skattene. Det blir vanskeligere å gjøre dette hvis beskatningen baseres på allment aksepterte prinsipper. Det vil være positivt for demokratiet.
Referanser:
1) Thea Heiene, Skjermingsfradraget. Samfunnsøkonomen. utg. 3-2025.
2) F. Kinserdal og A. Mjøs. Artikkel DN 30.09.2024
3) Torvik utvalget. Høringssvar NOU 2022:20. Andreas Bjercke
**
Har du noe på hjertet? Gode folk fra kunnskapsnettverkene og direksjonen i Polyteknisk Forening skriver her fritt om det de har på hjertet. Her finner du alt fra korte innlegg om aktuelle hendelser via mer løse refleksjoner om de store sammenhengene til lengre tekster om fagets betydning, alt innenfor rammen av bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. La deg utfordre og inspirere av nye og erfarne uredigerte skribenter!