Utviklingen av Generell KI – et logisk og økonomisk blindspor?

Dagens KI-kappløp mellom Kina og USA

Det foregår i dag et KI-kappløp mellom Kina og USA. Den kinesiske strategien er å utvikle og implementere KI-løsninger som skal løse avgrensede praktiske samfunnsutfordringer (Ref. 1). USA er på sin side, opptatt av å utvikle det som kan betegnes som Generell Kunstig Intelligens (GKI). Det vil si KI-applikasjoner som på generell basis skal være i stand til å overgå den menneskelige intelligens. Nærmest som en «superhjerne» som skal overgå all menneskelig tankevirksomhet. Amerikanske selskaper legger milliarder av dollar inn i dette prosjektet. For eksempel er OpenAI nå verdsatt til 500 milliarder dollar. Dette tilsvarer en fjerdedel av det norske Oljefondet (Ref. 2) Få, om noen, har vurdert de to strategiene ut i fra logisk metodelære.   

Logisk metodelære som middel til å analysere KI-kappløpet

Innen metodelæren skiller man mellom deduksjon og induksjon (Ref. 3). Deduksjon er en prosess hvor man bruker den generelle kunnskap en har om et sakskompleks, til å dedusere, utlede spesifikke konsekvenser av, og om sakskomplekset. En går fra det generelle til det spesielle. Induksjon går den andre veien. Basert på den spesielle kunnskapen en har om et område prøver en å utlede generell kunnskap om området. En går fra det spesielle til det generelle.

Deduksjon er blant annet viktig for den hypotetisk-deduktive metode (Ref. 3). Gjennom generell kunnskap om et sakskompleks formulerer en hypoteser om mulige sammenhenger innen området. Så deduserer en logiske konsekvenser som kan testes ut for å avklare om hypotesene er holdbare eller ikke. Induksjon er en mer krevende øvelse. Dette betegnes som induksjonsproblemet, at det ikke er logisk mulig å utlede generell kunnskap basert på den spesielle kunnskapen en har om et område. Slutningene vil kun være mer eller mindre sannsynlig.

Er den amerikanske KI-strategien en farlig illusjon?

Overført til dagens KI-kappløp mellom Kina og USA, kan en fremholde at Kina har en deduktiv innfallsvinkel til sin KI-relaterte industripolitikk. Kinesiske bedrifter tilegner seg generell kunnskap om et avgrenset område. Så bruker de dette for å utvikle KI-løsninger som kan løse samfunnsoppgaver og effektivisere arbeidsprosesser innen området. En går fra det generelle til det spesielle. Amerikanske selskaper satser på sin side å utvikle teknologi og algoritmer for å utvikle en generell, allmenn intelligens som skal overgå menneskets tankeevne. Det kan imidlertid være at de statistiske språkmodellene som KI-selskapene benytter, misleder oss til å tro at vi kommuniserer med menneskelige, bevisste vesener. Er dette virkeligheten, kan den amerikanske KI- strategien fremstå som et industrielt prosjekt som skal løse induksjonsproblemet. At spesiell kunnskap og erfaringsmønstre skal gjøre selskapene i stand til å utvikle, indusere seg fram til en generell kunnskap og intelligens som overgår all menneskelig tenkning. Dette skal da gjøre oss i stand til å løse menneskehetens mange utfordringer. Logisk tenkning har lært mennesket at induksjonsproblemet ikke lar seg løse. Amerikanske KI-selskaper vil sannsynligvis erfare det samme. De vil før eller siden støte på induksjonsproblemet i sine utviklingsstrategier. Da kan det vise seg at KI-løsningene de utvikler bare er mer eller mindre sannsynlige generaliseringer av menneskelige tanker.

Mulig børsfall – også for Statens pensjonsfond

Da synes kinesernes strategi å være mer nyttig. Dette er vel da også erfaringen en har med KI. En undersøkelse foretatt av MIT (Massachusetts Institute of Technology) indikerer at det er vanskelig å identifisere målbare resultater av de massive investeringene som amerikanske selskaper gjør innen sin KI-strategi. (Ref. 4). Det amerikanske forsøket på å utvikle en generell intelligens som overgår mennesket kan derfor vise seg å være et logisk og økonomisk blindspor. Er dette den harde virkeligheten vil sannsynligvis børskursene til amerikanske KI-selskaper falle, og med dette verdien av Statens pensjonsfond.

Med dette utfordrer jeg også andre i Polyteknisk Forenings nettverk til å komme med synspunkter om KI. Store økonomiske verdier, også for Norge, er i dag knyttet til investeringer i amerikanske KI-selskaper.

1. DN 11.09.2025
2. E24 29.10.2025
3. Om deduksjon/induksjon, Induksjonsproblemet og Hypotetisk deduktive metode, Store Norske Leksikon
4. DN 06.10.2025

Har du noe på hjertet? Gode folk fra kunnskapsnettverkene og direksjonen i Polyteknisk Forening skriver her fritt om det de har på hjertet. Her finner du alt fra korte innlegg om aktuelle hendelser via mer løse refleksjoner om de store sammenhengene til lengre tekster om fagets betydning, alt innenfor rammen av bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. La deg utfordre og inspirere av nye og erfarne uredigerte skribenter!