Frihet til å velge bør ikke bety frihet til å gjøre seg selv ufri

Linn Therese Solheims ytring «Prisen for å velje annleis» gir meg som kvinne en vond smak i munnen. Solheim beskriver hvordan hun har valgt en mer tradisjonell rolle i familielivet, og hvordan hun opplever kritikk og sosial utestenging for dette. Kritikken kan føles hard, men historien har vist oss at den er berettiget.

Hun omtaler sitt valg som fritt og bevisst. Det er riktig, hun har rett til å leve som hun vil. Men hun overser to helt sentrale poenger. For det første: denne friheten har ikke kommet av seg selv. Den er et resultat av generasjoner med kamp fra kvinner som nektet å finne seg i å være økonomisk og sosialt underordnet menn. For det andre: valget hun hyller, er ikke nøytralt. Det kan føre henne rett inn i den klassiske kvinnefellen – økonomisk avhengighet av en partner – med alt det innebærer.

Det er ironisk å forsvare et «annerledes» valg uten å anerkjenne historien som har gjort det mulig. På 1950-tallet var idealet kjernefamilien med mann som forsørger og kone som husmor. Kvinners yrkesdeltakelse var lav, rettighetene få, og først i 1964 fikk kvinner lov til å beholde eget etternavn etter giftemål. Fra slutten av 1960-tallet kjempet kvinnebevegelsen fram barnehager, retten til prevensjon og abort, skilsmisse, likestilling i ekteskapet og i arbeidslivet. Det er denne kampen som gjør at dagens kvinner faktisk kan velge. For to generasjoner siden var ikke dette et valg, men en helt reell tvangstrøye. Når Solheim fremstiller det som et fritt valg å være hjemme, blir det historieløst og naivt å ikke se at det hun omtaler som frigjørende i dag, var nettopp det kvinner kjempet for å få slippe.

Når kvinner velger bort utdanning og arbeidsliv til fordel for en tradisjonell husmorsrolle, velger de en brolagt vei til kvinnefellen. Økonomisk avhengighet kan se ufarlig ut her og nå, men konsekvensene er ofte dramatiske. Kvinner lever lenger enn menn, men ender opp med lavere pensjon fordi de jobber deltid eller står utenfor arbeidslivet. Valgene kan koste hundretusener i tapt inntekt og pensjon. Fire av ti ekteskap i Norge ender i skilsmisse, og mange kvinner står igjen uten egen inntekt, rettigheter eller eiendeler. For noen blir økonomisk avhengighet en livsfarlig tvangstrøye som gjør det umulig å forlate et dårlig eller voldelig forhold. Historien viser oss at dette ikke er skremsler. Slik levde kvinner før– og mange lever fortsatt slik i dag.

Jeg forstår at Solheim og andre kvinner ønsker denne livsstilen av egen fri vilje. Men hvis vi løfter blikket: Hvorfor hører vi så sjelden om menn som går ned i stilling eller blir hjemme for familiens skyld? Fordi slike valg ikke tas i et vakuum. Normer og forventninger trekker fortsatt kvinner mot hjemmet, og å fremstille dette som et likeverdig alternativ bidrar til å legitimere en livsstil som fratok, og i mange samfunn fortsatt fratar, kvinner makt over eget liv. Når en offentlig ytring løfter fram det å være hjemmeværende som et prisverdig valg, er det ikke lenger bare et personlig anliggende, men et politisk spørsmål om hvilke signaler vi sender til unge kvinner og unge menn.

Solheims signaler er i alle fall direkte farlige. Det er ikke uproblematisk at kvinner velger bort økonomisk selvstendighet. Det svekker kvinners råderett over eget liv. Vi risikerer en tilbakevending til gamle mønstre, der menn sitter igjen med karriere, makt og penger, mens kvinner sitter tapende igjen. Frihet til å velge må balanseres med kunnskap om konsekvensene. Den friheten Solheim priser, er bygget på andres kamp. Å bruke den til å gå baklengs inn i avhengighet er å sage av grenen man sitter på.

Valget kan kjennes frigjørende i dag, men prisen som skal betales er skyhøy. Den har alltid vært betalt av kvinner. Frihet til å velge bør ikke bety frihet til å gjøre seg selv ufri.

Har du noe på hjertet? Gode folk fra kunnskapsnettverkene og direksjonen i Polyteknisk Forening skriver her fritt om det de har på hjertet. Her finner du alt fra korte innlegg om aktuelle hendelser via mer løse refleksjoner om de store sammenhengene til lengre tekster om fagets betydning, alt innenfor rammen av bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. La deg utfordre og inspirere av nye og erfarne uredigerte skribenter!