Forfatter:
Carl Hartmann De siste ti årene har vært en hektisk periode innen klima og bærekraft. Store visjoner, ambisiøse mål og en rekke prosjekter har preget feltet. Innen industri- og energisektoren har dette gitt et kraftig løft til idéer om nye teknologier, produkter og selskaper. En del har gått bra, men mange har imidlertid mislykkes, og konsekvensene av tilbakeslagene har vært harde.
Det er nå tid for å evaluere: Hvordan ser verden og framtiden ut? Hva har vi lært – og hvordan kan vi bruke den lærdommen? Draghi-rapporten (september 2024) gir en god framstilling av nettopp dette. Kampen mot klimagassutslipp har utviklet seg fra å være en isolert og høyt prioritert sak til å bli integrert i et større komplekst bilde – der innovasjon, klima, sikkerhet og økonomisk robusthet må sees i sammenheng.
Målet med en slik evaluering må være å forstå de samlede utfordringene og mulighetene, og å prioritere ved å trekke en linje mellom visjoner og ambisjoner på den ene siden, og realiteter knyttet til teknologi og økonomi på den andre. Disse to verdener må møtes.
Hva kan vi lære av Kina og USA?
EUs BNP har tapt terreng mot USA. Kina, som den gang hadde en brøkdel av EUs BNP, har i dag passert EU. Likevel er EU fortsatt en stor økonomisk aktør – dersom Unionen opptrer samlet. Problemet, ifølge Draghi-rapporten, er at Europa ofte handler fragmentert – også innen innovasjon og bærekraft. Hver nasjon kjører sitt eget løp.
Kina har derimot mer samordnede planer og integrerte verdikjeder, og har oppnådd sterke posisjoner globalt – særlig innen vindkraft, solenergi og elbilindustrien med batteriteknologi som kjerne.
En viktig lærdom er derfor at Norges bærekraftsatsing bør sees som en del av EUs samlede innsats. Alene er Norge, og hvert enkelt europeisk land, for små til å lykkes med økonomi og markedsmakt.
USA utmerker seg dessuten ved å ha en offensiv finanssektor, som i langt større grad støtter opp under innovasjon og teknologisk utvikling. Dette ser vi i mindre grad i EU.
Konklusjonen er klar: Norge må plukke vinnere, fokusere innsatsen og samordne seg tettere med EU. Det gjelder særlig valg av energiformer, bærekraftige energibærere og videre satsing på karbonfangst og -lagring (CCS). Innenfor andre segmenter jeg ikke kjenner godt, kan det være tilsvarende.
Teknologiutvikling og innovasjon
Draghi-rapporten etterlyser en økning i investeringene i innovasjon til 5 % av BNP. Norge bør bidra. Spørsmålet er hvordan.
Altså: skal Norge bare være teknologiimportør på fornybarområdet – eller også utvikle egne løsninger sammen med partnere, også egnet for eksport? Hvilke teknologier har vi i dag som faktisk kan eksporteres?
Et nærliggende spørsmål er om konsepter for klimatilpasning også kan bli et område som kombinerer bærekraft, innovasjon og verdiskaping. For her skal det brukes mye penger.
Hva skal Norges klimamål være?
Dette er et mye diskutert tema – men langt fra avklart. Økonomiske og teknologiske realiteter har fått stadig større vekt. Tidligere har ønsket om å være «best i klassen» ført til svært ambisiøse mål, som mange opplever som urealistiske. Kostnadene forbundet med slike mål kan bli høye og er foreløpig uklare.
Bruk og eksport av norsk energi, samt utvikling av mer fornybar energi er områder som roper etter avklarte rammer, samordning og felles mål. Før dette er på plass, er det vanskelig å forstå hvordan Norges klimamål skal kunne realiseres på en meningsfull måte.
Norge alene kan ikke redusere de globale utslippene vesentlig. Hvis vi utvikler relevante teknologier, kan det kanskje være en god måte å bidra på i tillegg til å kjøpe kvoter.
Klimatilpasning – den glemte halvdelen
Tørke, flom og ras har forekommet til alle tider, men det er mye som tyder på at klimaendringene i vår tid allerede er her. Kostnadene for både skader og sikringstiltak vil bli store.
EU-kommisjonen har nylig påpekt at klimaskader utgjør en vedvarende og økende økonomisk risiko. Det krever en omfattende innsats – både i form av investeringer og utvikling av nye metoder og teknologier.
Mens vi diskuterer klimamål og globale utslippsreduksjoner, må vi samtidig iverksette klimatilpasningstiltak. Klimaskadene venter ikke.
Et tydeligere fokus på klimatilpasning – og mer åpen informasjon om tiltak og kostnader kan dessuten styrke motivasjonen for å begrense klimaendringene.
De globale utslippsvolumene ser nå ut til å flate ut, ifølge flere medier, blant annet Aftenposten 28.10.2025. Så kampen er ikke tapt, selv om framgangen har vært langsom.
Oppsummering
Vi står ved et veiskille. Norge må:
- evaluere sin klima- og bærekraftspolitikk,
- samordne seg med EU,
- prioritere realistisk, som betyr blant annet:
- satse målrettet på teknologi og innovasjon – innen klimautslipp og klimatilpasning.
Klimasaken handler ikke lenger bare om visjon og mål, men om læring, prioriteringer, realistiske planer og gjennomføringsevne.
Har du noe på hjertet? Gode folk fra kunnskapsnettverkene og direksjonen i Polyteknisk Forening skriver her fritt om det de har på hjertet. Her finner du alt fra korte innlegg om aktuelle hendelser via mer løse refleksjoner om de store sammenhengene til lengre tekster om fagets betydning, alt innenfor rammen av bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. La deg utfordre og inspirere av nye og erfarne uredigerte skribenter!