Forfatter:
Endre Kildal Iversen Turistskatt kan snu turisme fra byrde til ressurs for lokalsamfunn
Regjeringen vil gi kommunene mulighet til å innføre turistskatt. Kritikerne mener avgiften skader reiselivet og lokalsamfunn uten å løse problemet med overturisme. Her er en forklaring på hvorfor turistskatt bør innføres uavhengig av hvilken side som vant Stortingsvalget.
Det er en kjensgjerning at turismens negative virkninger har ført til økende motstand i befolkningen. I min hjemby, Bergen, strømmer turister til, men likevel forfaller byrommene i mangel av finansiering. Byens hjerte, Torgallmenningen, viser hvor langt et stramt kommunebudsjett rekker: Underlaget er ødelagt og det er behov for strakstiltak. Videre er planene om en ny bypark og -strand like ved sentrum kraftig barbert. Byen har ikke råd til stupetårn og toaletter.
Reiselivet kan se til Marstein fyr for veien videre
Marstein fyr på Austevoll ble bygget i 1877 for å gjøre seilasen trygg langs Vestlandskysten. Det offentlige finansierte et klassisk fellesgode: Alle skip kunne nyte godt av lyset for å unngå forlis, helt gratis.
I dag er fyret automatisert og skal leies ut til turister. De som vil overnatte der, betaler ikke bare for opplevelsen, men også til vedlikehold av kulturminnet. Det som en gang var en utgiftspost for det offentlige, er blitt et eksempel på hvordan turistene kan bidra til å finansiere kulturarv.
Turister som betaler for en historisk overnatting på fyret er til glede for regionen: De bidrar til verdiskaping og sørger for vedlikehold av fyrtårnet. Det er i tråd med «forurenser betaler»-prinsippet i samfunnsøkonomi; det er effektivt at mennesker og bedrifter betaler for kostnadene de påfører miljøet og samfunnet rundt dem. Det er et godt eksempel på bærekraftig turisme.
Manglende finansiering gir overturisme
Dessverre skaper den økende mengden turister i Norge og Bergen store utfordringer. Fellesgoder, som vedlikehold av byrom, kulturarv og søppeltømming, må betales for. Per i dag nyter turister og bedrifter godt av fellesgoder og attraktive reisemål, helt gratis. Når ingen i markedet må betale, havner regningen på kommunenes bord. Regningen vokser i tråd med turismen.
I kommunene må turistrelaterte utgifter veies mot velferdstjenester, og nedprioriteres derfor. Resultatet er for lite søppeltømming, for få offentlige toaletter, og nedtråkkede attraksjoner; altså overturisme.
Hva kan vi lære av fyrtårnfinansiering?
Finansiering av fellesgoder har blitt sett på som det offentliges oppgave. Men økonomen Ronald Coase viste at tidlige britiske fyrtårn ble bygget og finansiert av havnene. Skipene betalte indirekte gjennom avgift på en tjeneste de uansett måtte benytte, havnen.
Løsningen for fellesgodefinansiering i reiselivet er ganske lik: En turistskatt på tjenester alle turister uansett må benytte, overnatting og havnetjenester, kan sikre finansiering av fellesgodene. Slik skip fikk en trygg farled, får turister oppleve en ren by, velholdte byrom og tilrettelagt natur, mot betaling.
Turisme fra byrde til ressurs
Turistskatt er i tråd med «forurenser betaler»-prinsippet, og fritar kommunene fra et valg mellom turistrelaterte utgifter og velferdstjenester. Skal turistdestinasjoner fortsatt være attraktive for både lokalbefolkningen og besøkende, må vi ha en finansieringsmodell som fungerer. Turistskatt gir oss muligheten: I Bergen kan turistskatten bidra til å ruste opp Torgallmenningen, sikre at bystranden blir mer enn bare sand, og sørge for at byen er ren og vakker til alles glede.
Motstanden mot turisme handler ikke om turistene som personer, men om avtrykket og regningen lokalsamfunnene sitter igjen med. Prinsippet om at turistene må være med å betale bør vi være enig om, så kan den optimale utformingen av turistskatt heller diskuteres videre i det nye Stortinget. Med rett bruk, kan turistskatt snu turisme fra byrde til ressurs for lokalsamfunn.
Har du noe på hjertet? Gode folk fra kunnskapsnettverkene og direksjonen i Polyteknisk Forening skriver her fritt om det de har på hjertet. Her finner du alt fra korte innlegg om aktuelle hendelser via mer løse refleksjoner om de store sammenhengene til lengre tekster om fagets betydning, alt innenfor rammen av bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. La deg utfordre og inspirere av nye og erfarne uredigerte skribenter!