Hvor ble det av blockchain?

Blockchain har forsvunnet fra overskriftene. Samtidig vokser bruken til nivåer som matcher globale betalingsnettverk, og investeringene øker kraftig. Det som bygges nå, er ikke nye kryptovalutaer, men nye finansielle grunnmurer.

Tradisjonelt har finans vært organisert rundt balanse. Banker kontrollerer innskudd, kreditt og oppgjør gjennom lukkede systemer. I digitale nettverk er det distribusjon som avgjør. Den som kontrollerer hvordan penger flyter, kontrollerer hvordan finans brukes.

Dette skiftet er allerede synlig i kapitalinvestering. Globale fintech-investeringer ligger på rundt 100–150 milliarder dollar årlig. Blockchain utgjør bare 5–10 prosent av dette, men står for det meste av veksten. Investeringene i blockchain har økt med rundt 60 prosent det siste året mens øvrig fintech investering ligger flat.

Tyngdepunktet i finans flyttes fra balanse til distribusjon, i et økosystem der blockchain er en sentral del av infrastrukturen bak skiftet. Den muliggjør direkte oppgjør mellom aktører, programmerbare betalinger og integrasjon av finans i digitale tjenester. Oppgjør skjer kontinuerlig, og likviditet styres i sanntid.

Utviklingen kan forstås gjennom fem områder:

1. Betaling. Stablecoins brukes til oppgjør på tvers av landegrenser og i sanntid. De håndterer nå 10–15 billioner dollar årlig, på nivå med globale kortnettverk som Visa. Selskaper som AllScale bygger slike betalingstjenester.

2. Handel og finansiering. Kreditt, faktura og oppgjør kobles i samme digitale system. Aktører som Olea samler prosesser som tidligere krevde flere banker og manuell oppfølging i én operasjonell flyt.

3. Kapitalforvaltning. Fond og pengemarkedsinstrumenter gjøres tilgjengelige i digitale strukturer der eierskap og oppgjør er innebygd. Selskaper som Superstate, Spiko og Ethena utvikler nye måter å forvalte kapital og likviditet på.

4. Sikkerhet og compliance. Kontroll bygges inn i systemene gjennom sanntidsovervåking og automatiserte responsmekanismer. Selskaper som Hypernative utvikler løsninger som oppdager og håndterer risiko før transaksjoner gjennomføres.

5. Identitet. Digitale identitetsløsninger kobler brukere, transaksjoner og regulatoriske krav sammen. Selskaper som Civic viser hvordan identitet kan verifiseres uten sentral lagring av data, der brukeren selv kontrollerer tilgang og deling.

Av totalt rundt 5 milliarder dollar investert i disse områdene er fordelingen jevn. Ingen enkeltkategori dominerer. Kapitalen fordeles altså på funksjoner som til sammen utgjør kjerneoppgavene i finans: betaling, kreditt, kapitalforvaltning, kontroll og identitet. Dette er finans, brutt ned i sine grunnfunksjoner og bygget opp igjen.

Etablerte aktører handler nå. Mastercard sitt oppkjøp av BVNK for opptil 1,8 milliarder dollar er et uttrykk for hvor verdiskapningen flyttes – mot distribusjon av penger. I dette bildet spiller krypto og bitcoin en annen rolle. Der stablecoins brukes i operasjonelle prosesser, fungerer bitcoin som et globalt verdilager med forutsigbar utstedelse, og gir et alternativ i et system der tillit og pengepolitikk varierer.

Resultatet er en gradvis omorganisering av finans. Kontroll flyttes fra institusjoner til nettverk, og fra nasjonale systemer til globale plattformer.

For norske finansielle aktører er dette en strukturell utfordring. Norge har bygget en av verdens mest effektive digitale finansinfrastrukturer, med Altinn, EHF, BankID og betalingssystemer i verdensklasse. Det gir et unikt utgangspunkt for å ta neste steg. Likevel skjer utviklingen nå utenfor Norge.

Betaling og oppgjør flyttes til globale digitale infrastrukturer med sanntid, lavere kostnad og direkte integrasjon i programvare. Norske banker går fra å være premissleverandører til å bli leverandører i andres systemer. Finanstilsynet må forholde seg til systemer som opererer på tvers av jurisdiksjoner og i sanntid. Norges Bank, med ansvar for betalingssystemer og kjerneinfrastruktur, må være til stede der nye betalingssystemer faktisk utvikles.

Kontrollen flyttes til de som eier distribusjonen. Marginene presses, og tidligere beskyttede posisjoner blir konkurranseutsatt. Standardene som nå etableres globalt, vil definere hvordan finans fungerer i praksis. De som ikke deltar, må tilpasse seg resultatet.

Gode folk fra kunnskapsnettverkene og direksjonen i Polyteknisk Forening skriver her fritt om det de har på hjertet. Her finner du alt fra korte innlegg om aktuelle hendelser via mer løse refleksjoner om de store sammenhengene til lengre tekster om fagets betydning, alt innenfor rammen av bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. La deg utfordre og inspirere av nye og erfarne uredigerte skribenter!