Noen vil kanskje spørre: Trenger vi virkelig en egen kåring for kvinner i 2026? Svaret er ja.
av Mette Vågnes Eriksen, Generalsekretær i Polyteknisk Forening, Janne Log, Juryleder for «Årets Forsvarskvinne», Asbjørn Lysgård, Jurymedlem for «Årets Forsvarskvinne»
Folk og Forsvars undersøkelse fra juni 2025 viser at hele 93 prosent av nordmenn støtter et militært forsvar. Mandatet fra befolkningen er overveldende.
Samtidig oppgir kun 52 prosent at de har et godt inntrykk av Forsvarets faktiske kvalitet. I dette gapet – mellom den prinsipielle støtten og den opplevde evnen – ligger forklaringen på hvorfor kåringen «Årets forsvarskvinne» er helt nødvendig.
Forsvaret av fred, frihet og demokrati trues i dag ikke bare langs fysiske grenser. Vi står overfor digitale og hybride angrep som rammer hele samfunnsstrukturen.
Faglig innsikt og strategisk ledelse
Skal vi stå imot, kreves en bredde i kompetansen og en sterkt totalforsvar med bred oppslutning. Vi trenger teknologer, analytikere, ledere og strateger. Vi har ikke råd til å rekruttere fra bare halvparten av talentbasen.
Ved å løfte frem kvinner som Gyda Ellefsplass Olssen, Årets Forsvarskvinne 2026, viser vi forbilder som kombinerer dyp faglig innsikt med strategisk ledelse.
Olssen har tatt offentlig plass for å adressere Forsvarets kritiske behov for mangfold og kampen om de beste hodene. Hun viser at forsvarsevne handler like mye om kognitiv overlegenhet og teknologisk forståelse som om fysisk styrke.
Globalt utfordres tilliten til samfunnsinstitusjoner. Norge er fremdeles et høytillitssamfunn, og ifølge Innbyggerundersøkelsen 2026 stoler to av tre nordmenn på myndighetenes beslutninger for å trygge landet. Men tillit er ferskvare.
Forsvaret er avhengig av legitimitet i hele folket for å opprettholde forsvarsviljen – en vilje som er så sterk at 76 prosent av oss sier seg villige til å delta personlig i forsvaret av landet. En lukket eller ensidig institusjon risikerer å miste denne støtten. Denne kåringen fungerer som en brobygger som viser at Forsvaret hører hjemme i hjertet av det norske demokratiet.
Selv om 87 prosent støtter verneplikten, har de siste årenes saker om mobbing og trakassering vist at vi har en betydelig vei å gå. Likestilling er ikke et «hyggeprosjekt»; det handler om operativ evne og trygghet på arbeidsplassen.
Historiefortelling i ubalanse
Kåringen feirer de som har banet vei, men den fungerer også som en påminnelse til organisasjonen om ansvaret for å skape en kultur der alle kan prestere. Kun en inkluderende kultur kan fullt ut utnytte befolkningens potensial.
Noen vil kanskje spørre: Trenger vi virkelig en egen kåring for kvinner i 2026? Svaret er ja – helt frem til populærkulturen og historiebøkene slutter å behandle kvinnelige helter som unntak.
Filmer som Blücher, Max Manus, Kongens nei, Den 12. mann, Kampen om Narvik og Krigsseileren er alle fremragende produksjoner. Men de sementerer samtidig bildet av forsvar og motstandskamp som en eksklusiv maskulin arena.
Vi trenger ikke denne prisen den dagen det lages like mange filmer med kvinnelige helter som med mannlige. Den dagen det er en selvfølge å se en kvinne i hovedrollen i en storfilm om sabotasjeaksjoner eller strategisk krigsledelse, er målet nådd.
Inntil historiefortellingen er i balanse, må vi skape våre andre arenaer for synlighet. Når Polyteknisk Forening kårer «Årets forsvarskvinne», anerkjenner vi styrken i mangfoldet. Ved å løfte frem disse forbildene styrker vi kvinners posisjon, men viktigst av alt: Vi styrker totalforsvaret i en tid der vi trenger hver eneste ressurs.
Dette debattinnlegget var først publisert i Forsvarets Forum
Har du noe på hjertet? Gode folk fra kunnskapsnettverkene og direksjonen i Polyteknisk Forening skriver her fritt om det de har på hjertet. Her finner du alt fra korte innlegg om aktuelle hendelser via mer løse refleksjoner om de store sammenhengene til lengre tekster om fagets betydning, alt innenfor rammen av bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. La deg utfordre og inspirere av nye og erfarne uredigerte skribenter!