Historien

1852: Den Polytekniske Forening stiftes 23. juni, etter initiativ fra Anton Rosing. Formålsparagrafen lyder: “Den Polytekniske Forenings Formaal er Utbredelsen af naturvidenskabelige, mekaniske og tekniske Kundskaber samt Befordring overhode af alt som ansees af Interesse for Ingeniører og Teknikere.”

1854: Første utgave av Polyteknisk Tidsskrift, nå Teknisk Ukeblad, utgis. Dette gjør Teknisk Ukeblad til verdens eldste polytekniske tidsskrift.

1876: Den Norske Ingeniør og Arkitektforening, senere Norsk Arkitektforening, NIF og Teknisk Naturvitenskaplig Forening, nå Tekna, bryter ut av Polyteknisk Forening.

1892: Elektroteknikergruppen, det første fagnettverket, opprettes. Inndelingen i fagnettverk var en konsekvens av økt kunnskapsmengde innenfor tekniske fag, som medførte et behov for spesialisering.

1894: Første kvinne søker om medlemskap, men avvises med henvisning til foreningens lover § 2, som lød: “I foreningen kan innvelges, foruten teknikere av fag, tillike vitenskapsmenn og menn med industrielle, stats- eller nasjonaløkonomiske interesser.”

1903: Faggruppen Nasjonaløkonomisk Gruppe opprettes, og gjør denne til det eldste av nåværende fagnettverk; PF Samfunnsøkonomi.

1905: Polyteknisk Forening flytter inn i lokalene i Rosenkrantz’ gate 7, der den fremdeles leier hos Oslo Håndverks- og Industriforening.

1905: Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab, nå Norsk Hydro og Yara, ble stiftet hos Polyteknisk Forening. Fysikkprofessor Birkeland møtte gründeren Sam Eyde i foreningen i 1903. Sam Eyde holdt etter sigende et så engasjerende foredrag i Polyteknisk Forening at han fikk privat, utenlandsk finansiering på 70 millioner kroner til etableringen av det første anlegget på Rjukan. Det tilsvarte like mye som et statsbudsjett.

1934: Ny teknologi – fjernsynsapparatet – demonstreres for forsamlingen i Polyteknisk Forening. Fjernsynet ble ikke offisielt åpnet for det norske folk før 26 år senere.

1940: Norge invaderes av tyskerne, og som en anerkjent møteplass var foreningen et viktig mål for nazistene. Det ble flere ganger i løpet av 2. verdenskrig fremsatt krav om tyske foredrag i foreningens lokaler, noe foreningen konsekvent motsatte seg. Foreningens drift fortsatte gjennom krigen, ofte bak lukkede dører, men alltid uten tysk innblanding.

1944: 25. august måtte foreningen avgi sine lokaler til nazistene, etter flere år med sterkt press. Ved krigens slutt fortsatte foreningen å leie lokalene i Rosenkrantz’ gate 7.

1948: H.K.H Kronprins Olav utnevnes til æresmedlem av H.M. Kong Haakon VII.

1952: Foreningen fyller 100 år, og H.M. Kong Haakon VII deltar på sitt 179. møte.

1961: H.K.H. Kronprins Harald, utnevnes til æresmedlem av H.M. Kong Olav V.

1983: Polyteknisk Forening har over 12 000 medlemmer, og når dermed den foreløpige toppen i antall medlemmer gjennom historien.

1984: Professor Lucy C. Smith velges som første kvinnelige President.

2002: H.K.H. Kronprins Haakon utnevnes til æresmedlem av H.M. Kong Harald V ved foreningens 150-årsjubileum.

2014: Anne Cathrine Gjærde blir første kvinnelige Generalsekretær.

2018: Polyteknisk Forening åpner for brede partnerskap også med bedrifter og organisasjoner som medlemmer av foreningen.

2020: Polyteknisk Forenings podcast #PolyPod og videoserien #PolyWeb opprettes som en del av foreningens digitale tilbud og når 80000 nedlastinger første året.