Polyteknisk Forenings historie

H.M. Kong Olav utnevner H.K.H. Kronprins Harald til æresmedlem i  Polyteknisk Forening i 1961.

1852: Den Polytekniske Forening stiftes 23. juni, etter initiativ fra Anton Rosing. Formålsparagrafen lyder: “Den Polytekniske Forenings Formaal er Utbredelsen af naturvidenskabelige, mekaniske og tekniske Kundskaber samt Befordring overhode af alt som ansees af Interesse for Ingeniører og Teknikere.”

1854: Første utgave av Polyteknisk Tidsskrift, nå Teknisk Ukeblad, utgis. Dette gjør Teknisk Ukeblad til verdens eldste polytekniske tidsskrift.

1876: Den Norske Ingeniør og Arkitektforening, senere Norsk Arkitektforening, NIF og Teknisk Naturvitenskaplig Forening, nå Tekna, bryter ut av Polyteknisk Forening.

1892: Elektroteknikergruppen, det første fagnettverket, opprettes. Inndelingen i fagnettverk var en konsekvens av økt kunnskapsmengde innenfor tekniske fag, som medførte et behov for spesialisering.

1894: Første kvinne søker om medlemskap, men avvises med henvisning til foreningens lover § 2, som lød: “I foreningen kan innvelges, foruten teknikere av fag, tillike vitenskapsmenn og menn med industrielle, stats- eller nasjonaløkonomiske interesser.”

1903: Faggruppen Nasjonaløkonomisk Gruppe opprettes, og gjør denne til det eldste av nåværende fagnettverk; PF Samfunnsøkonomi.

1905: Polyteknisk Forening flytter inn i lokalene i Rosenkrantz’ gate 7, der den fremdeles leier hos Oslo Håndverks- og Industriforening.

1905: Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab, nå Norsk Hydro og Yara, ble stiftet hos Polyteknisk Forening. Fysikkprofessor Birkeland møtte gründeren Sam Eyde i foreningen i 1903. Sam Eyde holdt etter sigende et så engasjerende foredrag i Polyteknisk Forening at han fikk privat, utenlandsk finansiering på 70 millioner kroner til etableringen av det første anlegget på Rjukan. Det tilsvarte like mye som et statsbudsjett.

1934: Ny teknologi – fjernsynsapparatet – demonstreres for forsamlingen i Polyteknisk Forening. Fjernsynet ble ikke offisielt åpnet for det norske folk før 26 år senere.

1940: Norge invaderes av tyskerne, og som en anerkjent møteplass var foreningen et viktig mål for nazistene. Det ble flere ganger i løpet av 2. verdenskrig fremsatt krav om tyske foredrag i foreningens lokaler, noe foreningen konsekvent motsatte seg. Foreningens drift fortsatte gjennom krigen, ofte bak lukkede dører, men alltid uten tysk innblanding.

1944: 25. august måtte foreningen avgi sine lokaler til nazistene, etter flere år med sterkt press. Ved krigens slutt fortsatte foreningen å leie lokalene i Rosenkrant’s gate 7.

1948: H.K.H Kronprins Olav utnevnes til æresmedlem av H.M. Kong Haakon.

1952: Foreningen fyller 100 år, og H.M. Kong Haakon deltar på sitt 179. møte.

1961: H.K.H. Kronprins Harald, utnevnes til æresmedlem av H.M. Kong Olav.

1983: Polyteknisk Forening har over 12 000 medlemmer, og når dermed den foreløpige toppen i antall medlemmer gjennom historien.

1984: Professor Lucy C. Smith velges som første kvinnelige President.

2002: H.K.H. Kronprins Haakon utnevnes til æresmedlem av H.M. Kong Harald ved foreningens 150-årsjubileum.

2003: Foreningens formålsparagraf endres til: “Polyteknisk Forening (PF) er et åpent, uavhengig og tverrfaglig forum for samfunnsdebatt.”

2014: Anne Cathrine Gjærde blir første kvinnelige Generalsekretær.

2018: Polyteknisk Forening åpner for brede partnerskap også med bedrifter og organisasjoner som medlemmer av foreningen.

2020: Polyteknisk Forenings egen podcast, #PolyPod, opprettes som en del av foreningens digitale tilbud og når på kort tid 6000 lyttere.

Presidenter

1852-1853: Oluf Nicolai Roll

1853-1854: Peter Severin Steenstrup

1854-1855: Oluf Andreas Pihl

1855-1856: H. C. Christie

1856-1857: Theodor Kjerulf

1857-1860: L. Segelcke

1860-1861: J. A. Klingenberg

1861-1862: Kristian K. Hagemann Brandt

1862-1866: Peter Høier Holtermann

1866: J. Koch

1866-1868: Cato Maximilian Guldberg

1868-1869: Peter Waage

1869-1872: Cato Maximilian Guldberg

1872-1874: J. A. Klingenberg

1874-1875: Cato Maximilian Guldberg

1875-1879: H. J. R Grüner

1879-1883: Hans Hagerup Krag

1883-1884: Albert Fenger-Krog

1884-1892: Hans Hein Nysom

1892-1893: K. Bryn

1893-1895: Hans Hagerup Krag

1895-1897: E. Lund

1897-1899: Johan Skougaard

1899-1902: F. W. L. Hiorth

1902-1904: Michael Leegaard

1904-1908: Axel Krefting

1908-1909: Ernst Bjerknes

1909-1915: E. Simonsen

1915-1918: Thomas Norberg Schulz

1918-1922: A. Falkenberg

1922-1926: B. Nissen

1926-1929: Andreas Baalsrud

1929-1932: P. Meinich

1932-1935: Sem Sæland

1935-1937: H. A. Mørk

1937-1941: Edgar B. Schieldrop

1941-1947: A. Ihlen

1947-?: Ths. Bendixen

1976-1978: Finn Lied

1984-1986: Lucy C. Smith

1986-1991: Kjeld Rimberg

1991-1993: Egil Bakke

1993-1995: Rolf Skår

1995-1997: Frøydis Langmark

1997-1999: Nils Holme

1999-2003: Jan Vincents Johannessen

2003-2005: Truls Frogner

2005-2007: Rita Westvik

2007-2010: Sissel Rogne

2010-2013: Sverre Lodgaard

2013-2015: Anne Kathrine Slungård

2015- : Silvija Seres

Generalsekretærer

1856: L. Broch

1856: G. B. Kielland

1857-1861: H. Malling

1861-1866: P. T. Malling

1866-1869: M. Mortenrud

1869-1871: H. Scheel

1871-1874: Fredrik Bonnevie

1874-1876: J. L. W. Dietrichson

1876-1878: A. Høyer

1878-1882: Harald Bugge

1882-1898: A. Meyer

1898-1904: Alf Bang

1904-1905: Gisle Arnesen

1905-1941: Hjalmar Batt

1945-1948: John Sissener

1948-?: Fritz Heidenreich

1971-1986: Tor Kjørrefjord

1986-1987: Kjeld Rimberg

1987-2002: Nils Chr. Tømmeraas

2002-2014: Fredrik Evjen

2014-2018: Anne Cathrine Gjærde

2018-2018: Hans M. Borchgrevink

2018- : Mette Vågnes Eriksen