PFs historie: Hammer, ambolt og formannsstol

PFs historie: Hammer, ambolt og formannsstol

«Ambolten foran meg er en gave til foreningen fra H.M. Kongen og venner (ved 75. års jubileet) i 1937 og stolen er en gave fra NIF ved 100 års jubileet i 1952», sa PFs formann Jan Vincent Johannessen ved åpning av jubileumsmøtet i Oslo Rådhus, den 23. april 2002, her sammen med avtroppende generalsekretær Nils Chr. Tømmeraas.

I samsvar med mangeårig tradisjon åpnet formannen møtet med å slå hammeren i ambolten: ‘Møtet er satt!’.

I dag er verken hammer og ambolt eller formannsstolen lenger i bruk. Også andre tradisjoner i PF er innhentet av utviklingen. I mange år var det slik at det ble sendt håndskrevne invitasjoner til nøkkelpersoner for det enkelte plenumsmøte. De som svarte ja og deltok i møtet, var invitert til en enkel bespisning i pausen mellom foredrag og debatt.

Egil Bakke sørget i sin formannstid for at både pausen og den eksklusive bespisningene ble borte. Debatten kom i direkte fortsettelse av foredraget og alle var møtedeltakere invitert til et enkelt nachspiel. Sosialiseringen etter foredrag og debatt er en viktig del av kulturen i PF.

Helt i samsvar med utviklingen ellers i samfunnet, er møtene blitt mer ‘løse i snippen’. Tidligere var det slik at den som ville stille spørsmål eller gi en kommentar måtte opp på talerstolen. Nå blir mikrofon båret ut i salen. Terskelen for å ta ordet er blitt lavere og debatten mer fargerik.