Hvordan gjøre bistand overflødig?

Hvordan gjøre bistand overflødig
Seminar og plenumsmøte tirsdag den 23.09.2008 i Ingeniørenes hus.
Seminar 1400 - 1600:

Betydningen av investeringer for fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst.

230908panelRoland

Fra venstre: Roger H. Schjerva, Eva Bratholm, Jørn Rattsø, Anne Kristine Sydnes, Gunstein Instefjord, Kjell Roland.

Paneldebatt ledet av Kjell Roland, Norfund, innledning ved Gunstein Instefjord, leder av Utviklingsutvalget og med følgende panel: Eva Bratholm, NORAD, Anne Kristine Sydnes, Kirkens Nødhjelp, Jørn Rattsø, UiT og Roger H. Schjerva, statssekretær Finansdepartementet.

Plenumsmøte 1600 - 1730:Hvordan gjøre bistand overflødig?

230908panel_eva

Fra venstre: Eva Bratholm, Kristin Clemet, Ingebrigt Sørfonn, Håkon Gulbrandsen, Siv Jensen, Jens Ulltveit Moe, Gunstein Instefjord.

Paneldebatt ledet av Eva Bratholm, NORAD, med innledning av Gunstein Instefjord og med følgende panel: Kristin Clemet, Civita, Siv Jensen, partileder Frp, Stortinget, Utenrikskomiteen, Ingebrigt Sørfonn, Krf, Stortinget, Næringskomiteen, Håkon Gulbrandsen, statssekretær Utenriksdepartementent, Jens Ulltveit-Moe, investor.

Plenumsmøtet ble åpnet av Sissel Rogne, president i PF.

Samstemt for utvikling?
Utgangspunktet for både seminar og plenumsmøte var NOU 1008:14 Samstemt for utvikling? Hvordan enhelhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land.
«Utviklingsutvalget» leverte sin innstilling den 09.09.2008
Utvalgets mandat var å «utrede hvorledes norsk politikk utenom ren bistandspolitikk virker inn på fattige land, og komme med forslag til hvordan norsk politikk kan justeres slik at den blir mer samstemt med målet om å fremme økonomisk vekst og sosial utvikling i disse landene».

230908gunstein1

Utviklingstvalget ble oppnevnt ut fra den erkjennelse at utviklingspolitikk må dreie seg om mer enn bistand, sa utvalgslederen, Gunstein Instefjord. Det er faktisk andre politikkområder som er viktigere: handel, investeringer, migrasjon, forskning og kompetanse, energipolitikk , klima, osv.

Det er to grupperinger som mener at vårt mandat er for snevert; det er de som ene og alene mener at bistand er det viktigste, og så er det de som mener at bistand ikke virker. Jeg mener at vi trenger både bistand og andre virkemidler, sa Instefjord.
Det er en alvorlig tendens i Norge til å sette likhetstegn mellom utviklingspolitikk og bistandspolitikk.
For de aller fleste utviklingsland er ikke bistand det viktigste. Det kreves mer enn bistand og gode intensjoner for å få til utvikling, og det kreves en erkjennelse av at det finnes en interessekonflikt mellom rike og fattige land og en motstand mot å gi fra seg privilegier.

Investeringer og tilgang på kapital.
Betydningen av investeringer for fattigdomsbekjempelse er stor, sa Instefjord. Vi skal ikke gå langt tilbake i historien for å se at det også var slik i vårt land. Tilgang på kapital er en av de aller viktigste kildene til økonomisk utvikling og redusert fattigdom.
Jørn Rattsø formulerte det slik: Det er viktig å huske på at hvis du skal redusere fattigdom, så er det bare én måte som fungerer; det er at du må vokse.

230908scherva

Norge er en stor internasjonal investor gjennom Statens Pensjonsfond Utland, Pensjonsfondet. Fondet er på ca 2000 milliarder kr og er verdens største petroleumsfond, målt per innbygger. Fondet forvalter i dag ca 1% av verdens aksjer.

Mandatet for Pensjonsfondet er langsiktig avkastning for fremtidige generasjoner og midlene er stort sett investert i børsnoterte selskap i vestlige land.

Fondets etiske regler er oppe til diskusjon, og noen har hevdet at fondet bør investere ut fra sosiale kriterier. Det ville imidlertid bety et gaveelement, og det ville kreve bevilgninger over statsbudsjettet, sa statssekretær Roger H. Schjerva.

Utvalget har fremmet et enstemmig forslag om å opprette et nytt fond som bygges opp til 10 milliarder kr i løpet av fem år, øremerket for investeringer i fattige land. Forvaltning av dette fondet legges til Norfund, el.

Beskrankninger for investeringer.
Det er gode grunner til at kapitalstrømmene ikke går til Afrika, sa Instefjord. Investorer tar sine beslutninger ut fra analyser av avkastning, sikkerhet og risiko, politiske og økonomiske forhold, svakt finansmarked og manglende rettssikkerhet. Dessuten slår krig og uroligheter sterkt ut.
Land med dårlige rammevilkår kommer gjerne i en negativ spiral, der de kompenserer dette med nokså gunstige vilkår for investorer, både når det gjelder skatt, eierskap til ressurser og regulering. De fattigste landene har ofte dårlig utbygd statsapparat, mangler system for skatteinnkreving, utdanningstilbud, sosiale tjenester og helsetilbud.

230908rottso

Du kan søle bort veldig mye penger i sårbare stater ved å legge til rette for noe som ikke vil fungere fordi staten ikke fungerer. Det er store muligheter til å kvitte seg med penger, og det har vi gjort i mange tiår, sa Jørn Rattsø. Hovedregelen for forståelse av utviklingspolitikk politikk er: La fungerende stater blomstre. Vær raus mot dem og la dem ta ansvaret selv. Vi i Norge har gjort en masse feil. Det er nok av nevne prosessen rundt valg av hovedflyplass. Vi har ingen grunn til å kritisere andre!
Det er noen hovedutfordringer som må møtes for at investeringer skal ha størst mulig effekt på bekjempelse av fattigdom: Investeringene må bidra til økonomisk vekst og verdiskapning, og vi må sørge for at mest mulig av verdiskapningen forblir i landet. Dette har med direkte pengeoverføringer til staten, gjennom skattlegging og bruk av lokale leveranser og innsatsfaktorer, for å sikre at investeringene skaper størst mulig ringvirkninger og at pengene brukes til riktig formål.

Ansikter fra debatten 1

230908tonnesen

230908bosnia

230908chrisophersen

230908ylva

230908bak

230908sissel

230908nn8

Omdømmerisiko og norske standarder.
Utgangspunktet for mye av debatten om utviklingspolitikk er den kjensgjerningen at mange utviklingsland har svake stater, med mangelfullt tilsynsapparat og rettsystemer, og at de derfor ikke makter å vareta grunnleggende menneskerettigheter, sa Instefjord. Utenlandske investeringer i land med lave skatter, dårlige arbeidsforhold og miljøstandarder gir ikke nødvendigvis positive ringvirkninger.
Kongo er kanskje et av de beste eksemplene på at utenlandske investorer bare er der for å hente ut ressurser og tjene penger for seg selv, sa Anne Kristine Sydnes.

Norsk næringsliv har mer å bidra med enn bare investeringer. Vi har med oss verdier som menneskerettigheter, arbeidsmiljø, arbeidstakerettigheter, miljø og miljøansvarligethet og kamp mot korrupsjon. Norske bedrifter har mye å lære bort, sa Eva Bratholm.

Det er veldig mye tenkning i bistandssystemet om overgrep, overregulering, overstyring og tilpasning med detaljerte instrukser, sa Jørn Rattsø. Gi dem ansvar selv. Norge er utviklet på samme måten gjennom prøving og feiling.

230908siv2

Vi må på en måte tillate U-landene å gå litt langsomt, sa Siv Jensen. Vi kan ikke vent at disse landene skal gå fra null til hundre i løpet av et sekund. Jeg håper at vi nærmer oss tverrpolitisk enighet om at vi står last og brast med norske selskaper som våger å ta ta den risiko det er å gå inn med investeringer i utviklingsland. Da må vi stå oppreist og og innrømme at norsk standard ikke kan gjelde over hele verden.

Spørsmålet blir om hva som skal komme først, skal vi vente på gode samfunnsstrukturer før vi lar kapitalismens virkemidler få lov å tre inn?

Vi ble rike i Norge før vi bygde opp en sterk velferdsstat, sa Kristin Clemet. Dette med at den nordiske modellen skal være forbilde for de fattigste landene synes jeg er litt søkt.

Ansikter fra debatten 2

230908nn1

230908nn2

230908nn3

230908nn6

230908nn7a

230908nn6a

230908nn7

To eksempler på investeringer i utviklingsland
Det som har avholdt meg fra å investere i U-land er omdømmerisikoen, sa Jens Ulltveit Moe. Det er åpenbart for meg at hvis du investerer i et utviklingsland, da vil det helt sikkert være noe ved virksomheten som gjør at du blir hengt ut en eller annen gang. Nå har jeg imidlertid tatt risken.

Jeg har en gullgrube i Guinea med 1500 ansatte. Det er langt ute i bushen. Der tror jeg virkelig at vi gjør noe veldig bra. Problemet er at det er så bra der at det tiltrekker seg masse mennesker. Det er 15 000 som bor rundt gruven nå. Da vi begynte var det ingen. Det er helt umulig å få løftet standarden noe særlig over standarden i landet generelt. Guinea er et korrupt land. Fordelen er at gruven ligger langt ute på landsbygda og at du ikke trenger å være så mye i kontakt med myndighetene. Ting tar tid og krever veldig mye tålmodighet.

Den andre virksomheten er i Brasil. Der har jeg over det siste året investert ca 2 milliarder kroner i en svær gård; 270 000 mål med sukkerrør og med 1500 ansatte, også det langt ute i bushen Det tror jeg er et veldig viktig prosjekt.

230908jens

Jordbruksarbeiderne der lærer masse. Jeg er helt sikker på at jeg får gjennomgå for arbeidsforholdene. Den risikoen får jeg ta.
Jeg tror at begge disse prosjektene er eksempler på temaet i dag: Hvordan gjøre utviklingshjelp overflødig. Jeg har ikke fått noen offentlig støtte til disse prosjektene.

Jeg vurderte å lage sukkerplantasje i Mosambik, men det var en uendelig prosess. Dessuten virket landet såpass korrupt at jeg ikke ville.
Jeg så på en del andre land, men kom til at Brasil var det minst vanskelige. Jeg tror at som investor og næringsutvikler så er U-land veldig interessant. Det er stor risiko, men avkastningspotensialet er betydelig. Du tjener ikke penger uten å ta risiko – og så har den siste månedens utvikling snudd ting på hodet. Det risikable landet er nå USA. Taperlandene i verden nå er USA og Europa. Det er klokt å investere for å få vekst i den tredje verden, så det har jeg tenkt å fortsette, og det blir det sikkert oppslag på forsiden av Dagbladet om.

Smart bistand.

230908eva

Bistand trenger ikke dreie seg om store pengesummer, sa Eva Bratholm. Her er eksempler på smarte tiltak som kan bidra til at fattige land kan beholde egne penger og dermed evner å finansiere oppbygging av forvaltning, skoler og helsevesen:
For et par år siden ble det tatt initiativ til reforhandling av avtalene mellom gruveselskapene og Zambia. Norge deltok sammen med Storbritannia og Nederland. Med en kostnadsramme på 6 millioner kr oppnådde vi å øke de årlige skatteinntektene i Zambia med 6 mrd kr.
I Zambia har vi startet prosessen med å skape bedre innsyn i gruveindustrien gjennom «Extractive Industries Initiative, hvor sekretariatet ligger i NORAD.
I ØstTimor har vi gitt bistand til forvaltning av landets oljeressurser og opprettelse av et oljefond.

Dette er eksempler på bistand hvor vi har brukt norsk ekspertise og erfaring, men hvor kostnadene har vært beskjedne. Ekspertbistand er sannsynligvis fremtidens form for bistand.
En viktig sak i utviklingslandene er å bekjempe korrupsjon og hindre pengeoverføringer til skatteparadiser. Jo mer korrupt et land er, jo mindre fristende er det å investere der, sa Bratholm. Eva Joly leder en egen korrupsjonsgruppe i NORAD. Hun har et fantastisk kontaktnett og er i ferd med å skape en samfunnsopinion mot skatteparadiser og ulovlig kapitalflukt.

2230908roland1

De sivile organisasjonene har som primæroppgave å bidra til å bygge det det sivile samfunn i stater som fungerer dårlig. Det har en viktig funksjon og rolle for at landet i fremtiden skal kunne tiltrekke seg investeringer, sa Anne Kristin Sydnes. Dette gjelder blant annet i land hvor «Olje for utvikling» er inne for å få fokus på åpenhet og bekjempe korrupsjon. Kravet til godt styresett må komme fra landet selv. I de mest sårbare landene er det behov for investeringer før alle samfunnsfunksjoner er kommet på plass. Her kan vi, de sivile organisasjonene hjelpe til med å finne frem til smarte investeringer. Vi har tross alt vært her lenge og kjenner forholdene.
Vi tror at veldig mange vestlige investorer overdriver risikoen med å gå inn i lite utviklede land, sa Kjell Roland. Men erfaringen er at hvis vi skal gå inn med noen standarder, hvis vi skal gjøre det i norsk kontekst, da blir det vanskelig. Oftest er det enklere å gå inn gjennom et mer utviklet naboland.
Arbeid er veien til stabilitet og hindre terror og sosial uro.

230908sydnes

I Rwanda og mange andre land hvor det har vært krig slipper det ut store grupper av arbeidsløse fra fengsel og fra oppløsning av væpnede grupperinger. Dette gjelder også demobilisete barnesoldater. Disse er arbeidsløse og uten inntekter. Hvis vi ikke skaffer dem arbeid er det lett for dem å lene seg på geværet, og det gir grunnlag for sosial misnøye og terrorisme, sa Anne Kristine Sydnes. Investeringer er et viktig virkemiddel for å skape arbeidsplasser og dermed bidra til stabilitet.
Sysselsetting er også avgjørende for å gi livet tilbake til de mange som har vært utsatt for overgrep. I Kongo er kjønnsbasert vold en humanitær katastrofe. Voldtektene kan regnes i hundretusen hvert år. Voldtatte kvinnene får ofte ikke komme hjem til familien og må stå på egne ben. Da må de sysselsettes for å kunne overleve.
I et innlegg fra salen pekte Damir Dunderovic på at stor arbeidsløshet etter krigshandlinger ikke bare er et problem i Afrika. På Balkan; i Bosnia, Serbia, Albania og Makedonia er det mer enn 30% arbeidsledighet. Norge burde i egeninteresse bidra til å redusere arbeidsledigheten her og dermed redusere risikoen for sosial uro og terrorhandlinger i Europa. Siste kapittel i utvalginnstillingen heter nettopp Freds, sikkerhets- og forsvarspolitikk, sa Dunderovic.

230908ingebrigt

Biologisk mangfold og intellektuelle rettigheter
Sissel Rogne i Bioteknologinemda pekte på betydningen av at rettigheter i forbindelse med biologisk mangfold og intellektuelle rettigheter sikres ved at de legges inn i WTO-avtalene. Vi skal følge opp sa Ingebrigt Sørfonn.

Migrasjon = tapping av fagfolk?
Utvalget foreslår å la arbeidslivets behov styre arbeidsinnvandring. Det er omtrent i samsvar med dagens praksis hvor vi henter inn faglært arbeidskraft fra utlandet. Utviklingslandenes behov er å eksportere overskuddsarbeidskraft, mens norsk praksis er å importere nøkkelarbeidskraft.

Kanskje kunne det være en løsning at Norge betalte for utdannelsen når vi rekrutterer for eksempel helsepersonell fra utviklingsland, sa Dunderovic. Et bidrag fra Norge kunne være at vi sørget for å gi flyktninger som utvises en utdannelse før vi sender dem ut.

Handelshindre og subsidier.

230908kristin

Man kan si at flertallet i Utviklingsutvalget på langt nær er så handelsvennlige som dette panelet, sa Kristin Clemet.
Svakhetene ved utvalgets innstilling er at det er så mange dissenser at den er mer interessant som eksempel på hvorledes en presenterer særinteressenes kamp enn for utvalgets konklusjoner, sa Jens Ulltveit Moe.

Det er sagt at vi holder mat fra de fattigste landene ute, sa Håkon Gulbrandsen. Slik er det ikke. Norge har en kvoteordning som gir tollfri import fra de 50 fattigste landene. Nylig har vi utvidet ordningen med 14 lavinntektsland. Problemet er at vi importerer veldig lite. Vi må sette dem i stand til å komme opp med varer og systemer for å transportere varene fra produsenten til oss.

230908gulbrandsen

Jeg synes landbruksdebatten er preget av to fronter, sa Instefjord. Den ene sier at utviklingslandene er best tjent med full liberalisering, mens den andre sier at vi er best tjent med at alle land produserer mat til egen befolkning. Jeg synes begge er like meningsløse. Vi kan ikke snakke om liberalisering av handel uten å si at vi først må fjerne alle subsidier i landbruket.

Det er neppe mulig å få USA og EU med på å bygge ned beskyttelsen av eget landbruk. Jeg tror det er langt viktigere at vi tør diskuterer om vi skal gi fordeler til land som kan nyttiggjøre seg disse.

 

Er det riktig å satse på Afrika?
Utvalget fokuserer på Afrika, men tall fra Verdensbanken viser at er flere fattige i India enn i hele Afrika til sammen, sa Stein Tønneson. Det er en misforståelse at vi kan snakke om Kina og India. Det finnes et Kina som er veldig forskjellig fra India og Afrika, og det finnes et India som ligner Afrika. I virkeligheten er India er et hav at fattige med noen få øyer av stor rikdom.

Verdensbankens tall for 2007 viser at vi finner den suverent største konsentrasjonen av fattige i Sør-Asia. Er det rimelig at vi skal gå på myten om et India som ligner på Kina og dermed svikte de fattige i India?
Hva mener U-landene selv?
Utviklingsutvalget er bredt sammensatt, men består bare av etniske nordmenn. Hvis vi skal hjelpe noen eller handle med noen, så må det være viktig å skjønne hvorledes de tenker, sa Nils Christophersen. Sett nå at regjeringen i Zambia eller Botswana hadde satt ned et utvalg for å svare på spørsmålet: Hvorledes skal vi gjøre oss uavhengig av bistand? Hvordan ville en slik innstilling se ut? Hva ville man der ha lagt vekt på. Hvordan ville deres verden se ut og hvilken rolle ville de ha gitt Norge?

Vi har fått inn synspunkter fra ulike organisasjoner i i utviklingsland. Her er det stor variasjonsvidde i synspunktene, men du får det du bestiller, repliserte Instefjord.

 

Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder Nils Chr. Tømmeraas

Design av Melissa Hegge | Publiseringsverktøy fra Netmaking | Powered by eZ Publish