Med nazistene i hælene måtte PF forlate Rosenkrantz’ gate 7

Publisert: 10. juli 2017

I boka Teknikk og Samfunn, skrevet av Kåre Fasting i anledning foreningens 100-årsjubileum, kan man finne mange spennende historier om Polyteknisk Forening mellom 1852–1952. Dette er en av dem.


Forgjeves forsøk på Nazistisk infiltrering

Det er ganske klart at de nazistiske propagandister gjerne ville inn på et så høyt ansett forum som Polyteknisk Forening. Men tross mange anslag lyktes det å holde både tyskerne og deres hjelpesmenn utenfor.

Den fungerende formann, direktør Alf Ihlen, ble gang på gang kalt opp til tyske myndigheter og elskverdig truende tilbudt foredragsholdere fra Tyskland. Formannen sa nei takk, og til slutt var det ende på elskverdigheten – truslene sto igjen. Direktør Ihlen sa da til tyskerne at han skulle gjerne vedde med dem om at foredrag av en tysk vitenskapsmann, han være så høyt ansett han være ville, ikke ville samle en eneste av dem som ellers søkte Polyteknisk Forenings møter, og at det vel heller ikke var i tysk interesse å se en slik demonstrasjon.

Det lyktes å holde foreningen intakt. Styre og representantskap ble enstemmig gjenvalgt fra år til år, og møtene samlet medlemmene til sammenkomster der en behandlet emner som lå på linje med det foreningen tidligere hadde arbeidet med, men som samtidig ga uttrykk for den stemningen som behersket alle sinn.

Karakteristisk for virksomheten er et møte i mars 1942 da generaldirektør Rogstad holdt et nøktern foredrag om breenes tilbakegang, hvoretter Martin Mehren kåserte over emnet «Vestpå blåner breene». Det var de dobbeltbunnete uttrykks tid.

På generalforsamlingen i 1944 ble det uttrykt ønske om en livligere foredragsvirksomhet. Det skulle enda ta mer enn ett år før dette ønske fra medlemmenes side kunne oppfylles.

P.F. ble altså ikke berøvet sin relative virkefrihet, takket være klok og bestemt ledelse. Men delvis husløs ble den ved at det nazistiske håndverkerforbund jaget administrasjonen ut av kontorene og medlemmene bort fra klubblokalene.

Kongens bilde ble i tide gjemt i hvelvet i Håndverks- og Industriforeningens kjeller.