Samarbeide mellom spesialister fra så ulike fagområder som vektoralgebra, dataprogrammering, bildende kunst, psykologi  og musikk ligger bak moderne dataspill. I forskningsverdenen åpner tverrfaglige team eller konsortier av forskere nye veier for vellykket integrering av kunnskap fra naturvitenskap og humaniora.

Forskerutdanning av folk med arbeidslivserfaring  skjer i samarbeid med teater og ved å studere filosofisk litteratur.

Gjennom tre foredrag fikk vi høre argumenter for hvorfor dagens spesialiserte utdannelse  krever samarbeid på tvers av fagområder og vi fikk høre at dette både var stimulerende, nyskapende og grensesprengende.

Møtet ble ledet av Astrid Nøklebye Heiberg.

Fra v: Panelleder og kaospilot Preben Sander, Gaute Godager og Jørgen Tharaldsen

Dataspill en ny norsk eksportartikkel.
Funcom er Europas største utvikler av Massively Multiplayer Online spill, sa Jørgen Tharaldsen, Product Director. Vi har utgitt 24 spill, blant andre Pochahontas, Den lengste reisen og Anarchy Online, og utvikler for tiden spillene Age Of Conan og Drømmefall - Den Lengste Reisen. Vi er 140 ansatte og har virksomhet i Norge, Kina, USA og Sveits. Selskapet ble stiftet av Gaute Godager i 1993. Han er utdannet som psykolog, men er i dag regnet som en av verdens 100 fremste teknokrater (MIT).

På en måte er dataspill grensesprengende fordi du lar teknologien vise menneskenes kultur og menneskelighet, sa Goddager som er regissør for tre  av Funcoms spill. Men dataspill er også grensesprengende gjennom måte vi arbeider på. Vi har mange medarbeidere med svært ulik faglig bakgrunn, fra hard-core programmerere som ønsker struktur  til frittsvevende kunstnere som trives best med kaos.
30 -40 % av et spill er R&D og ny teknologi. Det betyr at vi ikke kan lære av det vi gjorde før. Vi  kan bare lære hvordan vi skal gjøre det annerledes. De som lager noe nytt selger mer. Det er ikke marked for det jeg gjorde i går.
I Funcom sier vi at ideer er billige, men at teknologien er fryktelig dyr. Våre kunder krever at spillene virker. Vi kan ikke tillate oss å sende ut noe som bare er nesten feilfritt, slik Microsoft og andre programvareutviklere gjør. Utviklingen av et spill tar tre til fire år og det kan være 100 deltakere i arbeidet. Da sier det seg selv at feil kan bli katastrofalt dyre. Derfor har vi delegert ansvaret maksimalt for at medarbeiderne skal få verdifølelse og vi har gjennomgripende kvalitetsprosesser for å ta vare på den ideen som var grunnleggende for produktet.

Et typisk Funcom-team består av 65 personer. Av de er 22 sivilingeniører med programmererbakgrunn, 10 - 15 grafikere, kunstnere som skal skape det grafiske og virtuelle bildet og to musikere. Resten er ledelse og designere som lager innholdet. Måten vi jobber på er at vi utfordrer hverandre. Programmererne vinner, for hvis ikke de skjønner hvordan de skal får det til, så skjer det ingen ting. Derfor snakker alle med dem for å få dem til å skjønne at dette er måten å gjøre det på. Når programmereren sier at vi må gjøre det sånn, så sier de andre: men om vi la inn noen stråler her og litt lys der... .. Hele tiden skjer det forhandlinger. På den måten får vi en flott og merkelig utviking mellom mennesker som ikke tror at de kan snakke med hverandre. Likevel gjør de det helt perfekt og sammen skaper de noe som er større enn det de kunne ha skapt hver for seg.

Når alle på teamet sier at nå er vi ferdig, er vi i virkeligheten bare halvveis. Vi går mange runder med stadige forbedringer. Egentlig blir et spill aldri ferdig, men til slutt må vi stoppe prosessen og få det ut på markedet.

Vi har ansatte fra 20 land og er en flerkulturell bedrift hvor alle pusher hverandre. Sivilingeniørene som arbeider hos oss kunne fått langt bedre betalt i næringslivet, men de blir hos oss fordi de ønsker å lage spill, de ønsker å ligge i forkant i den teknologiske verden. Det er en kjempebonus å vite at Funcom er der de beste programmererne arbeider. De ansatte har en lidenskap for jobben og vi har ingen problemer med motivasjon. Den ligger i gleden i arbeidet.

Det er forbausende å se hvor raskt nyansatte kommer inn i jobben, sa Godager. Du føler at folk kan like mye etter to måneder som etter ti år, men det er selvfølgelig feil.
Jeg tror det er slik at når folk kommer inn i en organisasjon hvor det er gode rutiner for å lære, så kommer de raskt opp til der de andre er.

Etter innledningen fra Tharaldsen og Godager ble det et interessant ordskifte med salen om spillavhengighet og skadevirkninger av spill, men også om sosial og kulturell læring gjennom spill og om spill som verktøy for utdannelse og sosial forståelse. Godager sa det slik: Når mennesker er sammen skjer det noe magisk. Opplevelsen av å være med er nesten like ekte i et dataspill som å sitte ansikt til ansikt.

Den største  ungdomssamlingen vi har i landet er når 5000 unge tar med seg datamaskinene sine til Vikingeskipet i Hamar. Der sitter de hele påsken uten at det bryter ut slåsskamp eller at det drikkes en flaske med øl.
I dataspill er du selv helten. Der er du en aktiv deltaker. Du kan bli Askeladden.
Du kan delta i storpolitiske spill. I Anarchy Online er det deltakere fra 182 land og du kan velge mellom en av tre sider i en konflikt. Her ser du at israelere og palestinere deltar i samme spill. Vårt håp er at dette gir en form for metalæring rundt hva jeg er som menneske, hvorledes jeg er tilknytte en nasjon og bidra til at du skjønner hverdagen bedre.
Når vi lager spillene ligger det vanvittig mange tanker bak, sa Godager. Vi blander kunst, litteratur film og andre typer underholdning inn i ett og samme medium.

10 minutter "summing" om behov for og erfaringer med tverrfaglighet.

Kryssbefruktning i forskning

Tror du det er plass til filosofien i dagens verden? Selvsagt, men bare hvis den bygger på vår tids naturvitenskapelig kunnskap og erfaringer.

Dette sitatet er fra en fransk filosof og illustrerer hva jeg oppfatter som et underliggende samfunnsproblem, sa Dag Olav Hessen.  Fagfolk i dag spesialiserer seg på stadig snevrere områder og de isolerer seg gjennom å utvikle sine egne stammespråk.
Fra Aristoteles til Goethe bygget all kunnskapsgenerering, innsikt og erfaring på én og samme plattform. Det var ingen avstand mellom de som holdt på med naturvitenskap, medisin, filosofi og de dypere normative og etiske spørsmål.
På begynnelsen av 1800 tallet ble det etter hvert et skille mellom de teknisk/naturvitenskapelige fag  og den samfunnsorienterte sfæren. C.P. Snow beskrev ette i 1959 i sitt kjente essay om de to kulturer. Siden den gang har den dramatiske økningen i kunnskapstilfang ført til at man blir ekspert på stadig snevrere områder.

Vi ser det på mitt felt, sa Hessen. For 30 år siden var det bare en håndfull faglig journaler og i de kunne du følge faget i vid forstand fra det grunnleggende om gener til økologi og evolusjon innen botanikk og zoologi. I dag er det så mange journaler at jeg ikke en gang gjør forsøk på å holde rede på det. Hver journal har sin egen lille menighet som stort sett snakker for sitt interne publikum. Der er alle enige og støtter hverandres syn på hvorledes verden fungerer. - Det har ellers undret meg, sa Hessen, hvorledes man har bestrebet seg på å sette opp språklig murer. Dette er noe som gjelder alle fagfelt og som er et enorm hinder for kommunikasjon over faggrensene.
Vi som arbeider på det teknisk/naturvitenskapelige felt har alt å tape på denne utviklingen fordi de som formidler sannheten og budskapet ut  i samfunnet, rett og slett ikke har kunnskap, og at det har oppstått frykt for teknologi og naturvitenskap. For mange er naturvitenskapen uforståelig, de praktiske og moralske konsekvenser er uforutsigbare og stort sett katastrofale. De opplever at naturvitenskapen understreker hvor hjelpeløst individet er og at den undergraver autoriteten.
Denne store, dype kløften stikker dypt , og spesielt i den vestlige verden  er tiltroen til naturvitenskapen svak.

Jeg tror at de gode ideene i forskning ofte kommer når du er i periferiene av det du egentlig holder på med. Da blir det en form for kryssbefruktning.
Ta som eksempel spørsmålet om et menneske kan forstås på grunnlag av sine gener. Dette har vært et klassisk stridstema og i mange år var det en skyttergravskrig mellom de som mente at det var vår psykologi, vår adferd og våre motiver som måtte legges til grunn, mens andre hevdet at forklaringen lå i arv. Etter hver har det skjedd en tilnærming som har gitt opphav til en ny og mer fruktbar måte å studere fenomenene på. Fagfeltet evolusjonær psykologi har vokst frem med en høyst tverrfaglig tilnærming og erkjennelse om at mennesket hverken bare er gener eller kultur, men en sammenbakt kake.

Ansikter fra ordskiftet

Et annet eksempel er forståelse av kognitive prosesse. Hvordan skal man forstå cellevirksomhet, jeg-opplevelse og overjeget? Tradisjonelt satt nevrofysiologene med sine reduksjonistiske metoder. De flyttet en synapse her og en der og studerte reaksjonsmønsteret. På den annen side satt filosofene og så det hele ovenfra  og mente at man måtte nærme seg problemet på en holistisk måte. Og så var det en broket skare av adferdsforskere.  Slik var det for 20 år siden. I dag er det tverrfaglig konsortier som har suksess med å forstå selvbevissthet. Det betyr ikke at hver enkelt forsker er tverrfaglig. Tvert i mot er det gjennom reduksjonistiske metoder naturvitenskapen har sin styrke og slik vil det fortsatt være. Tverrfagligheten ligger i at ulike fagfolk samles i konsortier hvor man tilstreber felles problemforståelse,  og ikke minst viktig, et felles språk.

Arbeidsformen for en forsker  er ganske lik den vi har hørt  om fra Funcom. Innen vår snevre verden er vi et team som jobber på forskjellig faglig basis, men med felles  mål og visjon og med den samme glødende interessen. Det at hver av oss forsker på sitt område betyr ikke vi ikke er interessert i hva andre fag drive med, men man kan ikke være ekspert på mange fagområder samtidig,
Undervisningssystemet fremmer faglig smalsporethet. Kvalitetsreformen, eller kanskje heller kvantitetsreformen  legger vekt på å kjøre studentene gjennom på kortest mulig tid. Når et doktorgradsstudium skal gjennomføres på tre år bir det ikke tid til fordypning utenfor eget fagfelt. Hvis vi skal få inn tverrfaglighet i studiet må det legges inn i grunnutdannelsen.

Det har ofte slått meg at de beste arenaene for nye tanker ligger i populærvitenskapelig formidling, sa Hessen. Her kan gode forskere tenke helt nytt og kreativt og trekke inn innsikt fra andre fagfelt, uten å være bundet av konvensjonene for vitenskapelige publikasjoner.

Yrkeskunnande och teknologi.

Skill and technology  er et relativt nytt forskningsområde sa professor  Bo Göranzon KTH.  Faget ble opprettet i 1995 og hittil er det levert 25 doktoravhandlinger.

Vi er en forskerskole med 25 industridoktorander som alle har minst 8 - 10 års yrkeserfaring. De fleste er ingeniører, men det er også leger, håndverkere og musikere.
Jeg søker etter mennesker som har skaffet seg lang praksis og som ønsker å komme videre gjennom utdypning innen sitt fagområde. Det er de praktiske kunnskapene og deres forhold til teknologien som er viktig for meg, sa Göranzon. Jeg har oppdaget at det er noe som er viktig å vekke til liv hos disse menneskene, det er å vekke til liv erfaringer som de ofte ikke vet at de har. Her har jeg funnet at man ikke skal lese forfattere som kompilerer tekstene til de store filosofer og naturvitere. Man skal lese de klassiske tekstene i original. Dette har vist seg å være enormt vitalt, ikke minst med tanke på at disse gigantene: Gallilei, Descartes, Leibnitz, og Darwin er også er klangmessig ytterst innovative.
Målsettingen for forskerskolen er å trene den analoge tenkning. Dette er akkurat hva Gallilei gjør i Dialog nr 2, vers 1. Les originalteksten! Les ikke hva mellommannen forsøker å vri teksten til, for eksempel at Descartes har en feilslutning. Descartes gjorde ingen feilgrep!
Dag Olav Hessen reiste spørsmål om hvorledes man i grunnutdannelsen og i tradisjonell forskerutdanning skal få inn tverrfaglighet . Til det sier jeg: Forsøk å skape miljøer der man innbyr folk med litt lengre erfaring. Gjennomsnittsalderen hos oss ligger mellom 35 og 40 år.
Hele poenget med å delta i dialogseminarene er å merke at man deltar. Vi har mellom 10 og 16 samlinger i året og målet er at alle deltakerne ska ha fått en form for innspill, en impuls som man reagere på. Det er slik at alle deltakerne har hver sin tolkning av en og samme tekst, og det er et fantastisk innslag av å lære seg å lytte og se at virkeligheten kan tolkes på mange måter.
Formålet med dialogseminarene er å lære seg å lytte.
Tverrvitenskapelighet har også et innslag av ulikhet. Det eneste man kan være enige om er at uenighet er den mest naturlige tilstanden, fordi man har ulike erfaringer. Vi kan ikke definere oss frem her i verden. Man kan ikke lede en bedrift i dag gjennom å peke og gi ordre. Man må frigjøre dialogen og uenigheten. Det er det man må trene seg opp til!
Bo Göranzon ga også en meget interessant beskrivelse av  samarbeidet med Dramaten, eksempler på innholdet i tidsskriftet Dialoger og eksempler på teaterstykker som belyser liv og virke for kjente vitenskapsmenn, se http://www.dialoger.se 

Møtet ble arrangert av PF Læring og PF Innovativt Nettverk. Her leder for PF Læring Hæge Nore sammen med Bo Göranzon

Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder:Nils Chr. Tømmeraas.