27. september 2011 17:00 - 19:00 - Håndverkeren
Hva trenger vi frivillighet for i Norge i dag? Hvordan skapes langsiktig engasjement og inkludering? Hvordan oppnås fornyelse og medlemsvekst? Hvordan skal frivillig sektor finansieres og hvilken rolle skal staten ha?
Paneldebatt med statssekretær Roger Solheim, Kulturdepartementet generalsekretær Åsne Havnelid, Norges Røde Kors, frivillighetsarbeider Bjørn Jahnsen, Orkis Ressursssenter – Oslo Røde Kors, virksomhetsleder Kirsten Frigstad, 24SJU – Kirkens Bymisjon.
Møteleder Astrid Nøklebye Heiberg, direksjonen.
2011 er det internasjonale frivillighetsåret. Hensikten er å sette fokus på verdien av de frivillige og deres innsats, samt synliggjøre aktivitetene og videreutvikle det frivillige engasjementet.
Innledningsforedragene og innleggene fra salen viste den enorme bredden av frivillig arbeid i Norge, både i arbeidsoppgaver og finansiering.
Møtet ble ledet, myndig og spirituelt av Astrid Nøkleby Heiberg. Hun åpnet med et sitat fra
Are Kalvø: Kva liker vi med dette samfunnet? At alle frivillige som kastar alt dei har i hendene og gjer kva som helst for å hjelpe når noko alvorlig skjer, er heilt vanlige menneske.”
Frivillig innsats kan fylle et rom det offentlige ikke kan fylle, sa Roger Solheim. En viktig verdi ved frivillighet er nettopp at den er frivillig, at man selv bestemmer hva man vil bidra med, hvilke formål man skal oppfylle, osv.
Det synes jeg er veldig verdifullt og det som er frivillighetens styrke. Det offentlige kan ikke ansette venner og alle de andre typer roller som et samfunn krever. Frivilligheten kan.
Alle frivillige organisasjoner er selvstyrte, autonome enheter som selv bestemmer og hvor det offentlige ikke kan pålegge noe. Derfor handler det om å legge mest mulig til rette for et samfunn som har gode vilkår for at frivillige organisasjoner kan utøve sin virksomhet – hva nå enn det måtte være. Det er noe departementet kommer til å legge vekt på.
Hvorledes vil frivilligheten se ut om 10 – 15 år? Det er mange som har dømt frivilligheten nord og ned. Det er mange som har trodd at frivilligheten ville forsvinne. Slik jeg var inne på i innledningen min, vil utbyggingen av velferdssamfunnet bety at det offentlige ta over det som vi har gjort på frivillig basis tidligere? Vil da frivilligheten bli overflødig? Jeg mener nei, sa Solheim. Det viser seg at frivilligheten finner nye former.
Leksehjelpen» og velferdstilbud til personer med rusavhengighet og alvorlige psykiske lidelser er begge eksempler på reparasjon av det samfunnet skulle ha fått til gjennom det offentlige systemet, sa Bjørn Jahnsen. Hvis skolesystemet hadde virket så bra som målsettingen, da hadde behovet for leksehjelp blitt mye lavere. Når man i skolepolitiske diskusjoner sier at «Vi må ha leksehjelp på alle skoler, for alle elever, hver dag»., da er det en erkjennelse av at samfunnet har feilet.
24SJU er et døgnåpent tilbud til mennesker med rus- og samtidig psykisk lidelse, midt I Oslo sentrum. Dette er et tilbud til dem som ikke nås av det eksisterende tjenestetilbudet. sa prosjektleder Kirsten Frigstad
Mennesker med ruslidelser har nesten alltid en psykisk lidelse også. Dette er de mest hjelpetrengende av rusmiddelbrukerne. Det er de som hverken får hjelp eller ber om hjelp. Med det mener jeg at de ikke får riktig hjelp til riktig tid, på grunn av manglende koordinering og samarbeid.
Senteret er det første helhetlige helsetilbudet for rusavhengige som er opprettet i Norge. Det drives av Kirkens Bymisjon og har fått offentlig støtte til oppstart og drift i to år.
Jeg ledet Natthjemmet i 19 år og så hvor vanskelig det var å få hjelp hvis man var rusavhengig og holdt til på gata. Vi er privilegerte som får være med på å bygge opp det første samordnete helsetilbudet til rusavhengige.
Åsne Havnelid kommer fra stillingen som administrerende direktør i ski-VM og har erfaring med å lede organisasjoner som er basert på stor frivillig innsats. Jeg er optimist og tror på frivilligheten, sa Havnelid men vi må jobbe knallhardt fordi frivilligheten vil være annerledes i fremtiden.
Vi har 40 000 frivillige i Røde Kors. Mange tror at Røde Kors enten er nødhjelp i utlandet under de store katastrofene eller så er det Hjelpekorpset her hjemme. Ja, Røde Kors er det, men i tillegg har vi en omsorgsdel som er besøksvenner, som er visitorer i fengslene, som er leksehjelpere, som jobber på ungdomsklubber, som jobber med flyktningleire, som har ferie for barn og unge - og en rekke andre aktiviteter. Det er ikke bare det at det gjør samfunnet varmere og bedre for de som får besøk, men jeg er helt sikker på at det gjør noe med de som er frivillige og ikke mist nettverket de er en del av. Når man som frivillig bidrar til samfunnet, blir man samtidig del av et fellesskap som gjør noe med en.
Vi kan ikke bare lene oss tilbake og tro at frivillighet skal være slik den alltid har vært. Vi må jobbe knallhardt for å være med i moderniseringen, slik at vi både tar vare på den tradisjonelle.
Rotary er et eksempel på utfordringene frivillig sektor står overfor. Det blir stadig vanskeligere å rekruttere medlemmer i tidsklemmefase, de mellom 30 og 50 år.
Erfaringene fra «Hold Norge rent» viser at det går an å få med mennesker i tidsklemmefasen, Ca 30% av de vel 2000 som deltok i Strandryddedagen var i aldersgruppen 30 – 50 år, kanskje nettopp fordi det dreide seg om et endagsarrangement.
Nettstedet «Management of Voluntary Service Organizations». refererer en global undersøkelse som viser at i de land og regioner hvor frivillige organisasjoner står sterkest, der hadde man også det sterkeste næringslivet.
Det jeg husker fra i kveld er hvor utrolig stor bredde det er på frivillighetsarbeidet og på folk og temaer, folk, osv., sa Bjørn Jahnsen i sitt sluttinnlegg. Kirsten Frigstad og jeg er kanskje ytterpunktene. Der jeg holder på med leksehjelp er det bare positiv stemning og entusiasme og villighet til å lykkes. Det er ingen tilbakeslag, bare varierende grad av suksess, så jeg innser at det er en veldig lett jobb i forhold til din. Det er et veldig fint sosialt miljø blant leksehjelperne, Vi har gjerne en sosial kveld etter stengetid en gang i måneden. Det er veldig givene.
Vi fikk en ny frivillig på ca 60 år for fire – fem uker siden. Han fortalte at han hadde vært gjennom en stor konkurs og blitt ganske deprimert. Nå så han på leksehjelp som mental hygiene for seg selv og for å komme ut i verden og innse at det var noe annet som er viktigere enn penger. - Det var veldig god motivasjon. Leksehjelpen finansieres av Oslo kommune.
|
|
|
|
Du sier at det kan være en mer utfordrende jobb hos oss, repliserte Kirsten Frigstad. Jeg hadde ikke egnet meg som leksehjelper, i alle fall ikke i matte og fysikk.
Vi har snakket her i dag om hvor viktig det er å dra frivillighet sammen. For min lille virksomhet er det veldig viktig at det frivillige engasjementet står på vilje, at det holdes oppe av store organisasjoner, at vi får støtte og bidrag.
Den viktigste verdien jeg ser i frivillighet er å få folk til å delta på andre arenaer enn der vi er i hverdagen. Det kan bidra til åpenhet og trygghet i samfunnet, at vi deltar i det mangfoldet som en naturlig del av det å leve i et samfunn. Det tenker jeg er det viktigste.
Polyteknisk Forening er et godt eksempel på frivillighetsarbeid, sa generalsekretær Fredrik Evjen. Det er derfor vi tar opp denne tematikken. PF har 200 tillitsvalgte og 20 faggrupper som lager de 120 møtene vår på frivillig basis. Foreningen har bare et ørlite sekretariat.
Nyttige lenker:
www.bymisjon.no/Virksomheter/24SJU/
www.rodekors.no/distriktsider/.../ressurssentrene.../orkis-ressurssenter...
http://www.rodekors.no/vart-arbeid/
Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder: Nils Chr. Tømmeraas
© Polyteknisk Forening
