| Innledere: | Nils Fearnley og Johan Selmer |
| Møteleder: | Ove Kjølstad |
| Samarbeid med: | NVTF |
| Ingress | Interessen for økt satsing på tog, men også ”superbuss” er stor. Samtidig strides fagmiljøer om satsing på buss eller tog. Når bør kollektivtrafikken rulle på hjul, og når bør den gå på bane? Hva er togets fortrinn? Ser vi for oss høystandard bussløsninger i Norge? Hva er en superbuss og hvilke erfaringer har vi fra utlandet? |
| 1. presentasjon
| Superbuss – høystandard bussløsninger i Norge Ved seniorforsker Nils Fearnley ved Transportøkonomisk instiutt (TØI)
”Superbuss”-konseptet viser til et bussystem som er brukervennlig på den måten at det er enkelt å forstå og tilgjengelig og bussene har dedikert infrastruktur. Fordi superbussen har egen kjørebane adskilt fra biltrafikken vil den være mer pålitelig/punktlig enn en vanlig buss. Den har med andre ord mye til felles med en bybane – ”tenk bybane, kjør superbuss”.
”Skinnefaktor” viser til det faktum at folk har en preferanse for skinnegående transport. Antakeligvis er dette en effekt av at bane assosieres med høyere kvalitet. Undersøkelser viser at i gjennomsnitt er folk villige til å sitte ca 10 min. lenger på et skinnegående transportmiddel enn de måtte ha gjort på en vanlig buss, for å unngå å måtte ta buss. Med en superbuss reduseres preferansen for bane. Med superbuss kan høy kjørekomfort og punktlighet oppnås til en lavere investeringskostnad og lavere driftskostnad enn for bane. En superbuss kan også settes inn der markedsgrunnlaget er mindre.
TØI har utredet mulighetene for en superbuss-linje i Trondheim.
|
| 2. presentasjon | Skinner eller busser? Ved planleggingssjef Johan Selmer, NSB Persontog
Hva er togets egenart og hvordan kan den sees i sammenheng med kollektivtransportsystemet for øvrig? Hva skal til for å få gode totalløsninger? For kundene har toget den fordelen at det er raskere, mer pålitelig/framkommelig (beklageligvis har NSB noen tekniske feil på noen nye togsett og jernbanesektoren sliter med etterslepp på vedlikeholdssida) og høy komfort. Transportpolitisk har toget god kapasitet – ett tog i halvtimen tilsvarer 30 busser i timen – det har mindre CO2-utslipp og en samfunnsøkonomisk tidsgevinst. Bussens fortrinn er at den har høy flatedekning, er fleksibel (men den konkurrerer med bilen om plassen i veiene) og har en lavere kostnad.
|
| 3. presentasjon | Foredragsholder fra Ruter kunne ikke møte, men møteleder presenterte noen av Ruters synspunkt.
|
| Debatt | Etter foredragene ble det åpnet for spørsmål, innspill og betraktninger fra salen. Her er noen kommentarer og oppfordringer:
- Vi bør studere de ulike konseptene vi har for å finne ut hva som fungerer. Ulike konsepter kan brukes på forskjellige steder - Når man skal velge mellom buss eller skinner er det et poeng at næringsvirksomhet ofte kun vurderer plassering ved tung infrastruktur. Bussruter blir for fleksibelt til at de tør satse - Buss-stasjonen i Oslo, hvorfor ikke bruke plassen over skinnene? - I Bogotá, Colombia har et system med superbuss, disse bussene frakter 45.000 passasjerer i timen og det går en buss hvert 15. sek. - Superbuss bør inngå i en hver utredning
|
Referent: Merethe D. Leiren og Christina Bu
© Polyteknisk Forening