Hvem tulleringte telegrafdirektøren?

Hvem tulleringte telegrafdirektøren?

Her kommer enda en historie fra boka Teknikk og Samfunn som tar for seg Polyteknisk Forening mellom 1852–1952. Boka ble skrevet av Kåre Fasting i anledning 100-årsjubileet.


60 års festen

Festen var delt så å si i tre etapper. Middagen ble inntatt som nevnt i den store utstillingssalen, kaffen i annen etasje og endelig samlet man seg om punsjebordet i tredje etasje. Allerede på første etappe var stemningen høy, ikke minst fordi gjestene – til tross for store antall – hadde anledningen til å knytte kontakt med hverandre fra den ene enden av salen til den andre.

A/S Elektrisk Bureau hadde innlagt telefon ved alle bord og hver deltaker hadde fått telefonkatalog med nummer. Telefonen ble flittig nyttet og ble uvant godt betjent – heter det i referatet.

Aftenposten forteller at telegrafdirektøren ble ringt opp i bordtelefonen. Han trykket på fjæren, lyttet og lyttet, men kunne intet høre uten den alminnelige surr og samtale ved bordet. «Det gikk den høytstående telefonmann akkurat som det tidligere har passert og daglig passerer så gruelig mange av hans abonnenter, som heller ikke alltid kan forstå hva det sies i telefonen, spesielt i telefonrøret: Hvem er det da, hvem er det jeg taler med?

Svaret kom hurtig og kort således: Se til høyre!
Den øverste telefonen gjorde så, og til alle de omsittendes høyeste forbauselse så man ham i samme øyeblikk sprette i været og bukke dypt.

Til høyre hadde han nemlig sett Kongens smilende ansikt. Kongen løftet sitt glass i samme øyeblikk og drakk med telegrafdirektøren.»