Anmeldelse av boken «Den digitale helsetjenesten» av Hans Nielsen Hauge

Den digitale helsetjenesten. Bokomslag: Gyldendal

av Ida Iren Eriksen
Styremedlem PF Helse

Anmeldelsen er relatert til møtet i PF Helse som arrangeres den 7. september 2017. Synes du det høres interessant ut? Meld deg på: «Den digitale helsetjenesten – En lang vei å gå for Norge?».


Hans Nielsen Hauge har gitt oss et godt innblikk i feltet e-helse. På grunnlag av stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» har han levert en god og enkelt tilgjengelig beskrivelse av visjonen for norsk e-helse de neste 10-15 årene. Mulighetsrommet og utviklingstrenden internasjonalt belyses på en god måte.

Lite undervisning om e-helse

Boken er tiltenkt helsepersonell og andre som jobber innen helseledelse og helseadministrasjon i Norge. Det er lite undervisning om e-helse i helsefagutdanningene og når vi vet at dagens medisinstudenter lærer å skrive resept på papir, kan det ikke understrekes nok at Hans Nielsen Hauge her har kommet med et svært velkomment tilbud.

Det bør være et krav at utviklere og konsulenter setter seg godt inn i den sektoren de skal levere tjenester til og boken er et ypperlig verktøy for å kunne gjøre nettopp det.

Politikere og beslutningstakere bør lese boken for å forstå omfanget av de utfordringer og muligheter IKT i helsetjenesten representerer.

Færre pasientskader

De som leser boken vil få en god forståelse av målsettingen med IKT-systemene og hvilken effekt de kan ha på kvalitet og pasientsikkerhet. Boken refererer til forskning på at elektronisk resepthåndtering med integrert beslutningsstøtte vil gi færre pasientskader og at færre pasienter vil dø av feil-behandling med legemidler. 1000 mennesker dør hvert år av legemiddelfeil, så alle verktøy som kan bidra med å redusere dette tallet bør få stort fokus både av helsepersonell, myndigheter og ledere ute i sektoren.

Del 1 «E-helse, historie, utvikling og dagens situasjon» gjør opp status og går gjennom historien fram til dagens situasjon og viser hvordan norske utviklere var pionérer med PAS/EPJ-tilbud til norsk helsepersonell. Men, i og med at de norske leverandørene har forblitt små, nasjonale utviklingsselskap blir det også tydelig hvorfor de synes å miste relevans ettersom teknologien vokser i omfang og kompleksitet.

Del 2 «Systemer og kapabiliteter (byggeklosser), systemstøtte for helsetjenesten». Forfatteren beskriver hva helsetjenesten er og hva den leverer gjennom en beskrivelse av de fundamentale byggeklosser. Han gir detaljerte og gode beskrivelser av de funksjonene som burde støttes gjennom et elektronisk journalsystem. Det blir tydelig hvorfor IKT i større grad har blitt en mer virksomhetsnær del av helsetjenesten, og hvordan utøvelsen av helsetjenester i større grad har blitt avhengig av IKT systemene. Han knytter dette til framveksten av moderne evidensbasert medisin og standardiserte pasientforløp, en sammenheng han kommer tilbake til i del 3. En gjennomgang av utredningen gjort av «Én innbygger – én journal» gir en god introduksjon og kortversjon for de som er interessert i hva som egentlig ligger i dette arbeidet.

I Del 3 «Klinisk virksomhet i en digital helsetjeneste» viser forfatteren blant annet hvordan IKT-systemene kan gjøre helsetjenesten mer sømløs, på tross av organisatoriske skillelinjer, som i dagens situasjon bidrar til et tungt og utfordrende samhandlingsbilde. Innføringen av visjonene i «Én innbygger – én journal» vil i stor grad kunne bidra til at vi også får realisert visjonen om én helsetjeneste.

Ligger langt tilbake

Forfatteren er tydelig på at helse-Norge ligger langt tilbake når det gjelder digitalisering av helsetjenesten sammenlignet med andre land. Han forklarer det mye med at vi har brukt små norske systemleverandører som ikke kan måle seg i forhold til den størrelsen og utviklingskapasiteten internasjonale systemleverandører kan stille opp med særlig i PAS/EPJ segmentet. I tillegg legger han vekt på at utdanningsinstitusjonene har lite fokus på digitale helsetjenester.

Forfatteren mener at innføring av en av de internasjonale suite-løsningene i Norge vil revolusjonere helsetjenesten. Boken fokuserer mest på de positive effektene av dette. Det nødvendige og krevende standardiseringsløpet i forkant av en slik implementering omtales, men det presenteres ingen løsning for hvordan dette kan gjøres så smertefritt som mulig. Arbeidet med innføring av store omfattende IKT systemer i offentlig sektor er 20 % teknologi og 80 % organisasjonsutvikling. Hans Nielsen Hauge har gjort visjonen tydelig for alle. Han har også gitt helsepersonell og utviklere, byråkrater og konsulenter en mulighet til å kommunisere med samme språk om disse målsettingene. Helsetjenesten er kunnskaps-, informasjons- og kommunikasjonstett. Det er som om informasjons- og kommunikasjonsteknologien ble skapt for helsetjenestens behov. Med ett unntak – helsetjenesten er mindre standardisert enn det implementeringen av IKT systemer krever.

Min oppfordring blir derfor en oppfølgende bok som tar oss nærmere målsettingen, med eksempler, tips og metoder for implementering av slike systemer i norsk helsetjeneste. Hvordan forberede våre organisasjoner, ansatte og pasienter på de endringene som kommer og hvordan kan overgangen gjøres så enkel og smidig som mulig? Framtiden kommer raskere enn vi tror, implementeringen bør starte i dag!