Vi som elsket Amerika!

Vi som elsket USA.

Tittelen på dette møtet er hentet fra et essay Jens Bjørneboe ga ut i 1966, sa PFs president, Rita Westvik.

Der tegnet han med skarp penn en kritikk av USA. Hvorledes ser vi på USA i dag?

Møtelederen, direktør Sverre Lodgaard fortalte at foredragsholderen, Geir Lundestad har fått en av sine bøker om internasjonal politikk etter 1945 oversatt til norsk, svensk, russisk, kinesisk og nå også til tyrkisk. Han har skrevet en bok om forholdet mellom USA og VestEuropa etter 1945, med undertittelen: From Empire by Invitation to Transatlantic Drift. Lundestad er nettopp tilbake etter en 14-dagers turné i USA

Grunnen til at jeg har reist mye til USA, og fortsatt gjør det, er at i USA finner du akkurat det du ønsker å finne, sa Lundestad. Hvis du er interessert i de ledende forskningsmiljøene i verden, finner du dem der. De flinkeste har et nivå som kan skremme deg. Leter du etter verdens 10 beste universiteter, finner du dem alle i USA. Noen mener at Oxford og Cambridge kan måle seg. Jeg har besøkt begge og mener at de ikke kommer opp mot hva du finner i USA, spesielt på det høyeste nivået, på doktorgradsutdannelsen.

USA har betydd stadig mer for Norge. Norges rolle i USA har vært ganske beskjeden. Vårt viktigste bidrag har vært gjennom innvandring. Det er nesten like mange norsk-amerikanere som innbyggere i Norge. Norske innvandrere spilte en ikke en uvesentlig rolle, særlig i MidtVesten, i periodene med stor utvandring, fra 1860 og frem til Første verdenskrig. Når man snakker om det gode forholdet mellom Norge og USA er det nesten alltid referanse til at innvandrerne har oppført seg godt og skikket seg ordentlig.
Vil du lese hele foredraget?

Amerikansk utenrikspolitikk.
Norsk og amerikansk utenrikspolitikk. har utviklet seg slående likt. Begge land har valgt isolasjonisme, sa Lundestad og belyste utviklingen med George Washingtons  tese fra 1796 om at USA ikke burde inngå i "Entangeling Alliances" og Jørgen Løvlands tale i oktober 1905 hvor han sier at Norge bør holde seg utenfor kombinasjoner og allianser og ikke ha noe med disse krigerstatene på Kontinentet.
Nå var det visse kvalifikasjoner til isolasjonismen, både Washington og Løvland snakket mye om handelens betydning.
Norge og USA har også et fellesskap i misjonsgleden. Vi holder endeløse forelesninger for resten av verden. Innholdet i evangeliene er litt forskjellig. Vi har demokrati felles. Amerikanerne legger i tillegg størst vekt på marked og frihandel. Vi legger større vekt på sosial retteferdighet. Men vi har samme tro på at bare våre verdier slår gjennom, vil denne verden bli ufattelig mye bedre!
Både USA og Norge kombinerer misjonsgleden med en trang til ekspansjon. Amerikanerne har ekspandert rundt om i verden på mange ulike måter. Det har Norge også, men vi har ekspandert mest i polarområder og i områder med is, hav og fjell. Her er det ikke så mange innbyggere det har gått ut over, men det er ufattelig hva vi sitter igjen med i de kolossale havområdene rundt Norge og kontinentalsokkelen.

Frem til Irak-krigen har Norge vært det mest vært det mest Natovennlige og det mest USA-vennlige land i Norden. Nå har Danmark overtatt denne rollen. Regjeringen Bondevik har, forsiktig men klart, distansert seg fra USA. Det bemerkelsesverdige er at forholdet til Bush-administrasjonen har vært så bra som det er. Kanskje henger det sammen med at Bush føler felles klangbunn med en norsk statsminister som både er religiøs og prest.

Innenrikspolitisk utvikling i USA

Norge er antakelig det land i Europa som er sterkest influert av amerikansk massekultur, sa Lundestad.  Innflytelsen fra USA har bare økt siden siste verdenskrig. Vårt forhold til USA svinger, avhengig av om landet har en liberal eller konservativ administrasjon. Det kan se ut som vi ser på USA som to forskjellige land, et liberalt USA som vi elsker og beundrer og et konservativt USA som vi ikke forstår og heller ikke gjør noe forsøk på å forstå.

Vi forsto ikke at den middels begavede B-skuespilleren Ronald Reagan kunne bli valgt til president, og vi håpet og trodde at Georg W. Bush ikke ville bli gjenvalgt.
Vi tror at vi forstår USA. De er jo så lik oss. Men slik er det ikke. USA er på en gang veldig forskjellig og på den annen side  forbausende homogent.
USA er på mange måter et av de mest mangfoldige land i verden, på andre måter et ganske uniformt land og det er vanskelig å få disse tingene til å henge sammen.
For å forstå dagens politiske strømninger i USA, må vi se på de demografiske endringene. For 35  år siden bodde det 80 millioner flere mennesker i nord og øst enn i syd og vest. I dag er bildet snudd. Nå bor det 50 millioner flere i syd og vest enn i nord og øst. Den siste presidenten som ble valgt med basis i nord og øst var Kennedy. Siden har presidentene kommet fra vest og syd. George W. Bush er en ekte sydstatspresident fra Texas. Hans mest trofaste tilhengere er de kristne konservative. Det var de som utgjorde de 25% som i en meningsmåling sa at beundringen for  Bush hadde økt etter den måten han håndterte situasjonen etter stormene Katarina og Rita. De støtter ham i tykt og tynt.
USA har 290 millioner innbygger. Hvert år er det en legal innvandring på ca 600 000 og en illegal som er noe større. Dette er stort sett hispanics, en gruppe som nå er blitt større en de svarte. Til sammen utgjør disse to gruppene over 25% av befolkningen. Etnisk europeere utgjør 67 % og andelen synker med et halvt prosentpoeng hvert år.
I Norge er man oppgitt over George W. Bush. Når noen av oss i embets medførs føler at det er en oppgave å forklare USA, selv om vi ikke føler noen for Bush og hans politikk, får vi følelsen av det er en halvsuspekt virksomhet. Men forklaringen er enkel. Sørstatene, pariaregionen er blitt den dominerende region. Bush´ politikk er hard i kantene og negativ på mange områder, men når den kommer med Reagans smil fra California er den helt uslåelig. - Det er som om vi ser USA som to land, men det er det ikke. USA er vel det store land i verden som henger best sammen, sa Lundestad.

Massekultur fra USA
På den kulturelle siden våger jeg påstanden om at Norge er det land i Europa som beundrer den amerikanske massekulturen mest. Aller tydeligst er det for film. Europeisk film fikk en knekk under første verdenskrig. Siden er det amerikansk film som har dominert. Amerikansk litteratur har dominert. På det religiøse området har vi fått Adventister, Jehovas vitner, Mormonerne, etc fra USA
På utdanningsområde var det slik på 1960 og 70-tallet at 50 - 60 % av de universitetsansatte , samfunnsviterne og naturviterne hadde minst et halvt års studieopphold i USA bak seg og 40 - 50 % av alle norske doktorgrader var avlagt i USA. Nesten et hvert fenomen jeg har sett i USA siden 70-tallet har senere kommet hit: slik som besteforeldre på tung motorsykkel og på rulleskøyter. Jeg hadde aldri trodd at det skulle komme til Norge. Til det er vi for forskjellige!
Det er en dypere forklaring på at amerikansk massekultur står sterkt i Norge, sa Lundestad. Det er to motkrefter, en sterk venstreside og en sterkt nasjonalistisk høyreside. På venstresiden har vi hatt Bjørneboe, og når bombingen av NordVietnam var på det verste var det noen som sa: La oss boikott USA. Det var stein dødt.
Det viktigste er at vi ikke har hatt noen nasjonal, høykulturell høyreside. Du skal ikke lengre enn til Sverige før du finner høykulturelle strømninger som ser på USA som vulgær. Det samme finner du i Frankrike og i  Storbritannia. Churchill var på mange måter inkarnasjonen på det. Han var USA-vennlig i politikken, men stilte seg helt fremmed til det kulturelle, til dette lave og forflatede nivået. Kanskje skyldes det våre likhetsidealer at vi avviser det finkulturelle og dermed til de grader ligger åpne for amerikansk massekultur.

Hva skjer fremover?
For å være ærlig, aner jeg ikke, sa Lundestad. Vi er inne i et stemningsskifte fordi Den kalde krigen er over. Vi trenger ikke USA lenger på samme måten, men det er politikere i Norge som er oppdratt med automatiske koblinger til USA. Vi vet aldri hva som kan komme til å skje, og i nødens stund er det godt å ha USA der. Det er jo ingen andre å trekke på.
Innenrikspolitisk ser det ut til å være slutt på perioden hvor USA velger en reformpresident. Hittil har vi trodde vi at USA tok to skritt frem med reformpresidenter og så ett tilbake. Nå blir det kanskje to tilbake og ett frem.
Det er langt mindre aksept for sosial ulikhet i Norge enn i USA , både sosioøkonomisk, religiøst  og etnisk. Antiabortbevegelsen er mye sterkere i USA og kristenfundamentalistene kjemper mot utviklingslæren.
Det er et nytt USA som står frem, særlig etter 11. September. Vi vil aldri få det forholdet vi tidligere trodde vi hadde til USA. Tyngdepunktet i USA har forskjøvet seg dramatisk til høyre. Det demokratiske partiet er i krise.
En rød/grønn-regjering vil nok svekke forholdet til USA, men ikke mye, sa Lundestad
Kan vi opprettholde den massekulturelle bindingen likevel? Ting tyder på det. For eksempel har McDonalds ikke merket noen nedgang i sin markedsandel, til tross for norsk skepsis til amerikansk politikk.
På den annen side ser det ut til at ungdom velger bort USA for studier. Men da skyter de seg i foten, sa Lundestad. USA har fortsatt de beste universitetene. Restriktiv innvandringspolitikk kan føre til at strømmen av verdens beste hoder ikke lenger går til USA. Det er i ferd med å vokse oppå sterke miljøer i andre land.
Amerikanske universiteter vet at de er avhengig både av tilgang på studenter fra hele verden og at de beste blir igjen som lærekrefter.  Derfor prøver de å få myket opp innvandringsbestemmelsene.

Ansikter fra debatten 1

USA er uten konkurranse verdens militære supermakt, selv om  forløpet av Irak-krigen viser at militær overlegenhet ikke alltid er nok. Det er langt igjen til EU kan gi tilsvarende militære grantier, for eksempel i forhold til et Russland som gjenvinner styrke. EU har flere innbyggere enn USA men omtrent like stort BNP. EU er avhengig av at Frankrike og Storbritannia  kommer til enighet om utenriks- og sikkerhetspolitikk for at unionen skal spille den rolle den har potensial til. Selv om ting er på gang, ser det ut til å være langt igjen. Derfor er det ikke så viktig for Norge å bli medlem av EU - og det tror jeg vil ta mange år, sa Lundestad.
Helt siden president Clinton har USA vist tendenser til alenegang i utenrikspolitikken. Denne utviklingen er kraftig forsterket etter 11. September. Egentlig er det ikke rart at verdens overlegent sterkeste militærmakt ikke vil ha begrensninger for maktutøvelse, sa Lundestad. Det uhyre sjelden i historien at en dominerende makt går inn for at det skal opprettes en sterk organisasjon som kan binde den sterke makten, som  da Roosevelt og Truman tok initiativ til å opprette et tilsynelatende sterkt FN.
For eksempel har Frankrike aldri vært noen stor tilhenger av FN og har ikke bedt om mandat fra FN for sine aksjoner i Afrika. Men nå er det stadig flere land som er interessert i at USA skal ha sanksjon fra FN for alt de gjør. Det er ingen land som kan binde opp USA direkte, men gjennom et sterkere FN kan de få litt tak på dem. Spesielt er vi skandinaver for et sterkt FN. Vi har ingen ting å stille opp på det maktpolitisk området. Derfor vil vi ha et sterkt FN, internasjonal rett og helst vil vi ha bort atomvåpen, for det har vi ikke. Vi vil overføre vår modell til resten av verden: Jo mere moral jo mere bindes verden.
USA med sitt nåværende regime kommer ikke til å bli noen stor tilhenger av FN. Bush har satt inn Bolton  for å reformere FN. Men Bolton og USA kan selvfølgelig ikke vente at FN og resten av verden skal følge det amerikanske synet.

Ansikter fra debatten 2

Bush er svekket som president og får ikke lenger gjennom noen av hjertesakene sine. Han har ikke ført den konservative politikken han lovet og mister støtte. I stedet for å reduserer de offentlige utgifter, har de økt kraftig. Bush har blitt en "Big Government Conservative" og det er stadig flere konservative som ikke lenger støtter presidenten.

Det er en vanlig forestilling at grasrotdemokratiet i USA står sterkt, sa Lundestad. Kanskje var det slik, man nå ligger valgdeltakelsen på under 40% ved kongressvalg. Det er litt bedre ved presidentvalg, men det er et guds under når deltakelsen kommer opp i 60%.

Dagens politiske bilde i USA viser at demokratene står svakt. De er i ferd med å forlate sine to merkesaker, våpenkontroll og fri abort.  Hillary Clinton går nå i bresjen for økte forsvarsbevilgninger og kritisere Bush for å ikke satse sterkt nok på forsvaret. Hun nærmer seg også til kristne miljøer som å hente inn støtte. Høyst sannsynlig vil det derfor amerikansk politikk fortsatt være preget av det republikanske parti.

Bush følger en sterkt nasjonalistisk linje og prøver å styre internasjonale forhold slik at det tjener USAs interesser. Han er hard i kantene og følger prinsippet at hvis du ikke er med meg, er du mot meg.
Det går ikke an å lede verden, hvis du samtidig insisterte på å sikre USAs egne nasjonale interesser, i motsetning til de multinasjonale interessene, sa Lundestad. Det var jo dette Wilson, Kennedy og Clinton snakket om, når de sa at USA egentlig sto for universelle interesser. Det er en forutsetning hvis du skal lede verden.
USA i dag har nok noen svakheter, men det er ingen tegn til at landet skal gå i oppløsning.

Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder Nils Chr. Tømmeraas.