The Rise of Social Entrepreneurship

THE RISE OF SOCIAL ENTREPRENEURSHIP

Paneldebatt med foredrag av dr Victoria Hale, Medicine360

Innledning om Sosialt entreprenørskap ved Mari Saug Svalastog, Senter for sosialt entreprenørskap,UiO

Panel: Dr Anders R. Seim, adm. direktør  HDI (Health & Development International), Professor Sissel Rogne, Bioteknologinemda og Nils Øveraas, adm. direktør Accenture Norway og Global Director Corporate Citizenship

Møteleder: Nyonga Rugumayo Amundsen, styreleder PF Millennium og daglig leder i Global Consultancy.

Plenumsmøte med PF Millennium, PF helse og PF Livsgrunnlag og miljøtrusler, i samarbeid med USAs ambassade og Vitenskapsåret.

Håndverkeren tirsdag 5. april 2011

se video-opptak fra møtet

Presidenten i PF, Sverre Lodgaard ønsket grunnleggeren av OneWorld Health og 360Medicine, dr Victoria Hale velkommen.

Du er her på grunn av dine ferdigheter som entreprenør og din profesjonalitet i farmasøytisk, kjemisk industri, Lodgaard. Vi er her som å høre mer om sosialt entreprenørskap og hvorledes medisiner for kvinner og barn kan gjøres tilgjengelig for de som har stort behov, men ikke er i stand til å få dem.

Fremveksten av sosialt entreprenørskap.

Hvorledes skal vi angripe globale helseproblemer for å nå FNs millenniumsmål, spurte Nyonga Amundsen?Hvorledes skal vi frigjøre kreftene i vitenskap, teknologi og innovasjon for å løse globale helseutfordringer.

Vitenskap bidrar til demokrati og utvikling. Som et bidrag til Vitenspsåret , skal vi se på  hvorledes en bærekraftig, innovativ, sosial bedrift for lavkost medisin kan være modell for løsning av globale helseutfordringer.

De åtte millenniumsmålene (MDGs) som blant annet består i å halvere ekstrem fattigdom,  å stoppe utbredelsen av HIV/AIDS og å gi primær skoleutdannelse til alle  innen 2015, danner et mønster som alle verdens land  og ledende hjelpeorganisasjoner har sluttet seg til. Millenniumsmålene har utløst tiltak uten sidestykke for å dekke behovene til verdens fattigste.

Det er ulike løsninger og synspunkter på hvorlede målene skal nås.  Sosialt entreprenørskap og offentlig/privat partnerskap er eksempel på områder i vekst.

Alle kan bidra til å skape forandring. En måte å løse de store utfordringen verden står overfor  er å frigjøre kreftene hos hvert enkelt individ til å delta i å forbedre situasjonen.

Dette plenumsmøtet vil gi eksempler på innovative strategier til å nå disse målene.

Kveldens keynote speaker er dr. Victoria Hale, administrerende direktør for Medicines360, et selskap hun grunnla i 2008 for produksjon av lavpris medisiner, spesielt for sykdommer som rammer kvinner og barn.

Dr Hale er utdannet biokjemiker og grunnla i 2000 farmasibedriften OneWordHealth  og var selskapets styreformann fram til 2008. Denne bedriften har utviklet en ny behandling av sykdommen  visceral leishmaniasis, lanserte en ny tilnærming for behandling av dehydrerende diaré og utviklet en ny metode som reduserer produksjonskostnadene for medisin mot malaria til en tidel.

Hale har doktorgrad i  Pharmaceutical Chemistry og er anerkjent som senior sosial entreprenør av Skoll Foundation,(http://www.skollworldforum.org/forum-2011) Schwab Foundation og Ashoka. Hun har tidligere erfaring fra  US Food and Drug Administration (FDA) og Genentech.

Sosialt entreprenørskap – hva er det?

Jeg velger å ta utgangspunkt i Joseph Schumpeters definisjon av entreprenørskap, sa Mari Svalastog: «Individer som identifiserer forretningsmuligheter, enten det dreier seg om materielle ting, produkter, tjenester eller handel og som som organisere en virksomhet for å utnytte dem.»

 Schumpeter sier at  vellykket entreprenørskap kan  forandre samfunnet. Entreprenøren er en forandringsagent. Dette er spesielt viktig ved sosialt entreprenørskap: «En tilnærming til å skape sosial verdi innenfor rammen av de grunnleggende prinsippene for entreprenørskap» »

Kjennetegn ved den sosiale entreprenør:

• ·påtar seg oppgaver for å skape bærekraftig sosial verdi
• ·identifiserer og er ustoppelig i å satse på nye muligheter for å nå dette
• ·engasjerer seg i en kontinuerlig prosess med innovasjon, tilpasning og læring
• ·handler modig uten å være begrenset av tilgjengelige ressurser
• ·viser stort ansvar overfor de områdene som betjenes og det resultat virksomheten gir

Eksempler på sosiale entreprenører:

• ·Jean Henri Dunant som stiftet av Røde Kors i 1863
• ·Fredrikke Marie Quam som stiftet Norske kvinners sanitetsforening i 1896  og
• ·Nobelprisvinner Muhammad Yunus som stiftet Grameen Bank i 1983
• ·Torkild Sonne som skaper jobber for autister med spesielle evner innen software testing

Sosialt entreprenørskap er ikke noe nytt, men i det siste har allmennheten og universiteter viet det mer oppmerksomhet og det er opprettet undervisningstilbud, slik som ved UiO. Tildelingen av Nobels fredspris til Mohammad Yunnus i 2006 bidro til å øke interessen.

Det finnes flere internasjonale organisasjoner for  å fremme sosialt entreprenørskap. Ashoka ble opprettet i 1980 og har 2000 ambassadører i 60 land. Skandinavia fikk sin første Ashoka-fellow i fjor, Hanne Finstad i Norge. Torkel Sonne i Danmark har som mål å opprette én million arbeidsplasser for mennesker med handicap.

Victoria Hale – sosial entreprenør

Jeg er i slutten av 40-årene og er Pharmaceutical professional, sa Victoria Hale. Jeg liker faget mitt, men jeg savnet innhold i livet. Jeg følte at det ikke var nok bare å tjene penger, slik vi gjør i Vesten. Jeg ville bruke de ressursene vi har for å bidra til å løse de problemene som er i Verden. Når du erkjenner dette,  er det mulig å la være å gjøre noe med det?

Derfor forsøkte jeg å mobilisere folk i legemiddelindustrien til å lage verktøy som andre i helsesektoren  kunne bruke til å løse problemene for mødre, bestemødre og barn i India og i Bangladesh. Jeg tror vi kan gjøre mye for å hjelpe  disse menneskene.  Hvorfor gjør ikke legemiddelindustrien det? Hvorfor kaster de seg ikke over problemene. Det er fordi disse menneskene er så fattige. Dette er et paradoks for en industri som er for lønnsom: all tid som blir tatt bort fra lønnsomme prosjekter er et tap av inntekt.

Ta som eksempel et selskap arbeidet med en «block buster medicin» for depresjoner. Denne medisinen kunne også brukes på barn, men det ble ikke satt i gang utprøving på barn fordi det ville gå på bekostning av tiden for å få produktet på markedet.  Hver dags utsettelse betyr at titalls millioner tapes i salgsinntekter.

Vi må derfor finne en ny måte å arbeide på!

Jeg har arbeidet med noen tusen medisiner i et hundretalls selskaper. Gjennom partnerskap behøver det ikke å koste millioner av dollar å utvikle et legemiddel. Det viktigste spørsmålet er ikke om hvor godt legemiddelet er. Det finnes mange gode medisiner som ikke når markedet. Hvor mye penger trenger du for å utvikle en medisin? Den viktigste faktoren er  teamet, om de samarbeider og hvilken erfaring de har. Det viktigste er å sette sammen et godt team.

Hale fortalte om sin egen utvikling og drivkraften som fikk henne til å satse på å etablere et non-profit legemiddelfirma.

Hva skjer hvis du tar bort kravet til  fortjeneste i et legemiddelfirma. Hva skjer hvis du har kapital, at det er etterspørsel og markedsmulighet. Det var vårt utgangspunkt for å starte Institute for OneWorldHealth, iOWH. Vi satset på å utvikle medisiner for tropiske sykdommer.

Om iOWH, Institute for OneWorldHealth.(http://www.oneworldhealth.org/).

Da dr Hale sa at hun ville starte et nonprofit legemiddelfirma ble hun ledd ut av kolleger og venner. Dette er karrieremessig selvmord og en umulig oppgave.  Likevel var hun sikker på at dette var hva hun ville.  I 1998 laget hun en forretningsplan, samlet inn såkornspenger og søkte skattemyndighetene om nonprofit-status. Skatteetaten avslo og begrunnet avslaget med at legemiddelproduksjon er lønnsom virksomhet. Dr Hale forsvarte søknaden med at legemiddelindustrien produsere for den vestlige verden. Hun ønsket å lage medisiner for hele verden, medisiner som ikke nødvendigvis ga profitt.

I 2001 fikk hun gjennomslag, og Institutt for OneWorldHealth (iOWH) ble det første nonprofit legemiddelfirmaet i USA. iOWH har mottatt mer enn 200 milloner USD fra Bill&Melinda Gates Foundation og støtte fra andre filantroper.

Her er historien om tre programmer:

Visceral leishmaniasis (også  kalt kala-azar) er en dødelig sykdom som overføres av sandfluen. Uten behandling er sykdommen nesten alltid dødelig. Hvert år er det ca 500 000 nye tilfeller. Sykdommen forekommer hyppigst i India, med ca 50% av tilfellene, men forekommer også i Bangladesh, Sudan, Brasil og Nepal. Behandling kostet ca 300 USD og var dermed utenfor rekkevidde for den fattige befolkningen.

iOWH fant imidlertid frem til et legemiddel som en av de store legemiddelprodusentene hadde valgt å ikke utnytte fordi de mente det ikke var lønnsomt. Produktet var godkjent på slutten av 1950-tallet som et bredspektret antibiotikum. iOWH kunne derfor gå direkte til fase III, klinisk utprøving. Paromomycin fikk godkjenning for salg i India på rekordtid, i 2003.

iOWH hadde imidlertid ikke ressurser til å produsere selv og gikk derfor i partnerskap med en vanlig legemiddelprodusent i India: Gland Pharmaceuticals som påtok seg å produsere  Paromomycin på no-profit – no-loss basis. Produktet selges nå i India for 10 – 15 USD for en full behandling på 21 doser.

Tilsvarende har iOWH gått i partnerskap med  Sanofi-Aventis om å produsere et rimelig legemiddel mot malaria:  Artemisinin. Denne medisinen har hittil vært basert på malurt og en arbeidsintensiv og kostbar prosess. iOWH har under utvikling en semisyntetisk prosess som ventes å være produksjonsklar i 2012 og vil da bli tatt i bruk av  Sanofi-Aventis på no-profit – no-loss basis.

Videre arbeider selskapet med en medisin mot sekretorisk diaré.

Malariaprogrammet blir  ikke skalert opp til  full produksjon før om ett år. Diaré-medisinene er foreløpig under utprøving.

 Presentasjon av Victoria Hale

Medicines360

I 2008 bestemte dr Hale seg for stifte et nytt selskap som ikke bare skulle utvikle medisiner på noprofit basis, men også produsere og markedsføre dem. Produktfokus er på kvinner og barn.

Medicines360har som mål å bli selvfinansierende og bruke inntjening fra salg av sine produkter i Vesten til å subsidiere de samme produktene slik at de blir tilgjengelig for den fattige befolkningen i utviklingsland.

Medicines360 er i ferd med å utvikle et IUD (intrauterine) prevensjonsmiddel. Dr Hale mener at kvinner selv må få bestemme over hvor mange barn de skal ha og at effektiv prevensjon er et nødvendig virkemiddel

Målet er å subsidiere prisen i fattige land gjennom fortjeneste på salg i USA og å drive en kampanje mot uønskede svangerskap.

Det er mer enn 100 millioner IUDs i bruk i dag.

Medicines360 bruker filantropiske gaver til å gjøre medisiner tilgjengelig for de som ikke har råd til å kjøpe til markedspris.

Forretningsmodellen er å bli selvfinansierende, non profit. I stedet for å betale aksjonærer, kan vi pløye overskudd inn i forskning og utvikling av nye medisiner  på områder som i dag ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet .

Kvinner verden rundt får ikke barn fordi de vil, men fordi de ikke har noen valg, sa Hale. Vi har teknologi og redskapene til å la kvinner bestemme hvor mange barn de ønsker seg eller har evne til å fø opp.

Hvis Medicines360 når målet om å lage et effektivt prevensjonsmiddel som er tilgjengelig for alle kvinner og til en pris de kan betale ,så vil det gi en reduksjon i uønskede svangerskap, i antall aborter og dødsfall forbundet med det. Dessuten vil dette kunne bidra til å bedre fattige lands økonomi, og bidra til bedre miljø. Når kvinner og barn er friske og har det bra, har mesteparten av planeten det bra. Her kan vi bidra til å oppfylle flere av FNs millenniumsmål

Vi er non profit upstart, men vi venter inntjening i fremtiden- Vi er en hybrid. Vi kommer til å skille ut virksomhet som dreier seg om kommersielt salg av våre produkter og selge til å selge ut aksjer - mindre enn 51%.  I USA kan et ikke-kommersielt  selskap få problemer hvis det har for store inntekter.

Budsjettet er 15 mill USD/år, med 30 ansatte  og  10 – 20  deltidsansatte.

Vi venter break even, i 2014 eller 2015 og har kapital til å drive frem til det.

Den hybride modellen er en veldig interessant løsning løsning for selskap av vår type, sa Victoria Hale.

Panelet fra v: Victoria Hale, Sissel Rogne, Nils Øveraas, Anders Seim

Hvorledes skal vi nå frem?

Det hjelper ikke å ha gode medisiner hvis pasientene ikke får tilgang eller ikke vil ta medisinene i bruk. Ofte kan gammel teknologi gjøre en god jobb, sa Hale. La oss ikke glemme lokal og gammel visdom, slik vi ofte finner hos eldre kvinner og som kan avgjøre om kvinner vil ta medisin.

Foreldre ønsker ikke at deres barn skal dø så, det er sjelden motstand mot medisiner som for en rimelig pris redder barn fra å dø, sa Anders Seim. Foreldre over hele verden elsker sine barn.

Når det er tale om sex og forplantning kan folk bli opphisset. Noen steder er det slik at folk vil ha et barn hvert år. Når de derfor bare får syv eller åtte er det for lite. Vi må være oppmerksomme på slike holdninger og respektere dem. Derfor er det stor forskjell på legemidler som redder barn fra infeksjonssykdommer og på å innføre prevensjonsmidler.

Jeg mener at nøkkelen ligger i å skape og dele kunnskap, samtidig som man skaper institusjoner for å organisere næringsvirksomhet, sa Sissel Rogne.

Innføring av  intrauterine (IUD) prevensjonsmidler krever en annen form for organisering enn medisin mot visceral leishmaniasis. Du trenger gynekologi, du trenger oppfølging og du trenger et omsorgssystem for kvinner. Her tror jeg du har utviklet noe nytt og  dermed ender opp i et nytt sett, sammenlignet med å ta gamle, generiske medisiner, slik du gjør med  Paromycinim.

Kvinnerettsforkjemperne sier at hva som trengs er korttidsprevensjon, sa Hale. Derfor kan de være vanskelig å innføre  IUC. I USA er det folk som tror at IUC er ikke-reversibel prevensjon. Derfor trenger vi ikke en gang å gå utenfor USA for å finne skepsis til IUC.

Det er en del av vår grunnleggende filosofi  å bruke samfunnsvitenskapelige metoder  for å avgjøre hva som er mulig. - Er det virkelig behov for et nytt produkt, eller er det en offisiell politikk som må forandres, er det terskelvoktere som må fjernes. Spesielt for sex og prevensjon trenger vi å gjøre grunnleggende undersøkelser og produktutvikling. Vi trenger absolutt å gjøre undersøkelser: kulturelt, sosialt, politisk, historisk. Dette er en hengemyr. Hvem er det som frivillig vil arbeide med fødselskontroll når man kan velge å behandle depresjoner?
Ansikter fra debatten

Partnerskap og filantropi

Det er ikke nok å utvikle teknologi. Partnerships er veien for å få til ting, sa Victoria Hale. Vi har partnere i ulike deler av verden, med forskjellige angrepsvinkler, med forskjellig læring. Når du har skaffet deg funding og drar ut i verden, trenger du et halvår med læring. Du lærer å forstå at det du trodde ikke er riktig og du lærer  stadig hvorledes du kan gjøre det bedre. Her kommer  du til partnership og til å å kunne overlate ansvar til andre.

Det trengs mer enn filantropi og partnership, sa Werner Christie. Det trengs økonomiske incentiver. Hva ønsker du deg av  World Economic Forum, WTO, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og andre  når det gjelder nye typer av incentiver for å utvikle medisiner?

La meg først si at det er mennesker som tenker på disse spørsmålene, ofte unge som ikke har noen erfaring med hvorledes verden har fungert tidligere, sa Hale. De tenker på hva som kan bli mulig i fremtiden. Jeg tror at det er vanskeligere å presse en industri til noe enn å trekke den med seg. Vi bare i startfasen når det gjelder kreativ tenkning. BigPharma, MiddlePharma og Biotech er  utrolig store maskiner som vi må gå sammen med fremover og trekke med oss. Behovene til de menneskene som vi prøver å hjelpe skiller seg så kraftig fra de lønnsomme markedene. Hvorledes kan vi gjøre det? Kan vi ha et non-profit marked?

I Medicine360 har vi fantastiske bedriftsråd, spesielt for Artemisinin-prosjektet, vårt mest høyteknologiske prosjekt. Her er det deltakere fra åtte farmasiselskaper. De sitter  ved samme bord med som sine konkurrenter og arbeider mot et felles mål. De skryter av hverandre og kompletterer hverandre. La oss derfor bringe sammen fagfolk som i dag sitter bak barrierer. Jeg tror  vi kan oppnå mye gjennom det.

Det er mange som arbeider med utvikling av medisiner mot tropesykdommer. Totalbudsjettet er   på 1,5 milliarder USD per år. Gates familiens stiftelse har nå doblet sin innsats til 3 millliarder USD.

Man kommer til et punkt hvor det både er penger nok tilgjengelig og mange nok som arbeider på området.

Teknologien er avansert nok, det er forretningsmodellen som henger etter og som setter begrensinger for hva sosiale entreprenører kan oppnå.

Vi har samlet oversikt over hva universiteter verden over arbeider med om tropiske sykdommer. Universitetene og forskningsinstituttene er villige til å gjøre all sin kunnskap tilgjengelig, også der det er intellektuelle rettigheter. Du kan komme når du vil, og de er villige til å gi store økonomiske bidrag.

For universitetene er det en overflod av kunnskap som de ikke kan gjøre omsette til praktiske tiltak fordi det faller utenfor universitetets arbeidsområde. Det er derfor en veldig åpne dører for partnership.

Det vi mangler er større bevegelse av fagfolk mellom industri og universiteter, slik at instituttene kan delta i praktisk utviklingsarbeid. Dette gjelder også feltundersøkelser for å avdekke de virkelige behovene og gi denne informasjonene tilbake til produsentene, til finansieringskildene og til helsemyndighetene , slik at de får et bedre grunnlag for sin satsing. Det er også viktig at vi bruker et språk som gjør at deltakere fra ulike profesjoner  forstår hverandre.

Det er viktig at folk er villig til å gå utenfor sin egen komfortsone, at du er villig til å sette deg selv i situasjoner hvor du ikke vet hva som vil hende og at du er villig til å utfordre  tradisjonelle oppfatninger slik som: «Universiteter vet ikke hvorledes man utvikler produkter. Faramasibedriftene vet ikke hvorledes man lager produkter for fattige, osv.»

Nøkkelen til suksess - spesielt i utviklingsland - er samarbeid med folk som vet mye mer om problemene enn vi gjør og å samarbeide med produsenter og myndigheter.

Motivasjon

Det er stor interesse for å bidra til å løse verdens problemer, sa Hale, spesielt blant unge

Det er interessant å se at stadig flere bedrifter er opptatt av å gjøre gode gjerninger, sa Nils Øveraas. Jeg merket meg spesielt kommentaren om rekruttering av unge mennesker. Vi ansatte 64 000 siste år og ser at vi er  forbi «Greed is good»-perioden». Unge er interessert i å gjøre gode gjerninger.

Vi har arbeidet med autister i Köbenhavn og har lært at gjennom diskusjoner åpner det seg nye muligheter. Det førte til at en av mine kolleger startet et selskap i Norge hvor autister arbeider med teknikker for å forbedre gamle digitale fotografier. Det er en form for repetitivt arbeid som de er veldig dyktige til.

Stadig flere bedrifter er i kunnskapsbasert virksomhet og det er forholdsvis lett å motivere høyt utdannede mennesker til samfunnsnyttig virksomhet. Vi ser at våre ansatte som deltar i slike prosjekter del av tiden vinner verdifull erfaring, en kulturell forståelse som stadig blir viktigere. Verden blir stadig mer virtuell og vi blir eksponert til ulike kulturer. Erfaringene du vinner gjennom å delta i slike prosjekter gir et fortrinn. Derfor ser jeg ikke noe problem med å

motivere innenfra i bedriften. Hos oss er det de ansatte som er produksjonsmidlene. For å beholde folk må vi gi dem et kreativt arbeidsmiljø, eller flytter de.

Det er også min erfaring, sa Hale. Mange unge i farmasiindustrien har kommet til meg og ønsker å bidra. BigPharma er også åpne for å dele kunnskap.

Det er viktig å utveksle både positive og negative er faringer: Den kanadiske grenen av Engineers without borders har en nettside for utveksling av feilgrep: http://www.admittingfailures.com/

Patenter og intellektuelle rettigheter

Intellektuelle rettigheter kan være en hindring, men vår erfaring er det ikke har betydd mye for vårt arbeid. For 10 år siden sa de store farmasibedriftene at dette er vår kronjuveler, men

nå får vi tilgang til alt.

Vårt UID-produkt bygger på gammel teknologi som opprinnelig ble utviklet i Finland. BAYER har et lignende produkt og et patent på innføringsutstyret. Vi er i ferd med å utvikle vår egen innfører og håper å kunne patentere den. Du kan patentere utstyr, mens det er vanskelig å patentbeskytte medisiner

Vi har lisensiert Artemisinin-teknologi, en biosyntetisk prosess som vi har skilt ut i et eget selskap.

Her har vi forskjellige lisensbetingelser for den vestlige verden og for utviklingsland . Her er det  noen land som faller i gråsone.

Jeg opplever at patentindustrien er i stor forandring, sa Sissel Rogne. De store famaselskapene er ikke lenger like interessert i patentering. Nå handler det mer om tempo, om å være først  på markedet og å kapre markedsandeler. Det er så kostbart å patentere og å angripe en patent. Spesielt innen syntetisk biologi er det et spørsmål om hurtighet. Et patent vil koste deg mer enn du noen gang vil tjene inn, fordi hver eneste gen har minst ti patenter. Alt på dette området er i forandring og jeg tror at du kan inngå partnerskap på en helt ny  måte.

Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder: Nils Chr. Tømmeraas