Sammenhengende sykkelvegnett i Oslo- Hva er status og hvorfor er det så vanskelig å legge til rette for sykkel i Oslo?

Tema:

Sammenhengende sykkelvegnett i Oslo- Hva er status og hvorfor er det så vanskelig å legge til rette for sykkel i Oslo?

Innledere:

Berit Hessel (Samferdselsetaten), Jon Øyvind Johannesen (Statens vegvesen Region øst), Michael Sørensen (TØI), Trond Berget (Syklistenes Landsforening)

Møteleder:

Tanja Loftsgarden

Samarbeid med:

NVTF og BOBY

Antall tilstede:

Ca 50

Møtested:

Håndverkeren

Møtetid:

17.00 – 19.00

Referent:

Anders Jordbakke

møteReferat dato

Ingress:

Sykkelstrategien for Oslo er fra 2004, og allerede i 1998 ble det utarbeidet en plan for et sammenhengende hovedsykkelveinett i Oslo. Det jobbes kontinuerlig med å utvide nettet av sykkelveier i hovedstaden, og flere prosjekter er under planlegging. Likevel går det seint. Sammenlignet med vårt naboland Danmark er det langt igjen. Hva er status for sykkelstrategien i dag? Hvorfor er det så vanskelig å tilrettelegge for syklistene i Oslo? Hva er de største utfordringene og hvorledes jobbes det med å løse disse? Er det håp om et sammenhengende sykkelvegnett i Oslo i løpet av de nærmeste årene? Kommer Oslo til å bli en sykkelby?

1. innleder:

Berit Hessel, Samferdselsetaten og Jon Øyvind Johannesen, Statens vegvesen Region øst.

Hovedfokus for sykkelsatsingen er å fullføre hovedsykkelvegnettet på til sammen 180 km, herav 115 km riksveg og 65 km kommuneveg. Sommeren 2009 gjensto utbygging av 35 km av hovednettet.

Mange prosjekter planlegges startet opp i 2010, og flere er under planlegging, både på riks- og kommuneveg.

Samferdselsdepartementet har initiert en ekstrasatsing på sykkel i Oslo i 2009 som omfatter strakstiltak på hovednettet som ikke krever plan etter plan- og bygningsloven.

Statens vegvesen bygger mye sykkelveg nå, men trafikantene kjemper om plass i et trangt gatenett i sentrum. Antikvariske verdier kan også være i konflikt med planer for sykkel. Behandling av planforslag kan kreve 2 år i kommunen, deretter ett års prosjektering, De vanskeligste og dyreste prosjektene gjenstår, for eksempel Smestadkrysset. Det koster ca 30.000 kr pr løpemeter å bygge sykkelveg i Oslo.

Flere sykler, men færre drepte og skadde. Dette støtter hypotesen om at flere syklister reduserer risiko for ulykker fordi syklistene blir mer synlige i trafikkbildet.

presentasjon Berit Hessel og Jon Øyvind Johannesen

2. innleder

Michael Sørensen, TØI

Hva er effekten av å bygge sykkelveger? Én enkelt sykkelveg kan gi flere ulykker. Oslo kan ikke kalles en sykkelby (jf oppslag i VG).

Grunnlaget for ovennevnte er en meta-analyse av litteratur i forbindelse med revisjon av Trafikksikkerhetshåndboka. Artikler i Samferdsel nr 3 og 6/2009.

Ifølge litteraturen gir sykkelveg (sykkelfelt fysisk adskilt fra bilfelt) flere ulykker i kryss, men økt framkommelighet og økt følelse av trygghet. Fysisk separering reduserer bilistenes og syklistenes oppmerksomhet på hverandre.

Sykkelfelt i kjørebanen gir færre ulykker, men dårligere trygghet og framkommelighet. En løsning kan være å kombinere adskilt sykkelveg med sykkelfelt inn mot kryss.

Midtstilt sykkelfelt evalueres av TØI, og resutatene ser lovende ut.

Andre tiltak:

• Sykkelboks foran bilene i lyskryss. Antas å forbedre ulykker, trygghet og framkommelighet.
• Framskutt stopplinje for sykkel.
• Oppmerkingstiltak – farget sykkelfelt.
• Tilbaketrukket sykkelveg i T-kryss.

Det er viktig å bygge gode løsninger og bygge mange sykkelveger/-felt. Flere syklister gir økt oppmerksomhet og færre ulykker.

Om sykkelveger i Oslo:

• God ambisjon om et sammenhengende sykkelvegnett
• Men usammenhengende nett og langsom utbygging
• Resultatet er en lang periode der sykkelveger kan gi redusert sikkerhet.

Presentasjon Michael Sørensen

3. innleder:

Trond Berget, Syklistenes landsforening

Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykkel.

Oslo kommunes sykkelstrategi fra 2006 har et mål om12 pst sykkelandel innen 2015. I dag er andelen 5 – 6 pst. Vedtak om hovedsykkelvegnett ble fattet i 1999. Ifølge gatebruksplan 2008 skal sykler ikke blandes med annen trafikk.

Gjelder Statens vegvesens vegnormal håndbok 017 for kommunale sykkelveger? Hovednett sykkel skal ifølge normalen bygges for sykling i 25 - 30 km/t. Sykkelfelt skal ha bredde 1,5 meter.

Sykkelfelt må føres helt fram til kryss.

Sentrumshandel er avhengig av gode forhold for gående og syklende. Det må planlegges for sykkel på lik linje med bil.

Berget viste gode og dårlige eksempler fra Oslo. Vi blir ikke kvitt syklistene ved dårlig tilrettelegging, men de opptrer på en lite hensiktsmessig måte i trafikken.

Berget konkluderte med at vi dessverre ikke vil nå målet om 12 pst sykkelandel i Oslo i 2015.

Presentasjon Trond Berget

Debatt:

Fra debatten:

• Etter forvaltningsreformen 01.01.2010 overtar Oslo deler av det som i dag er statens ansvar for hovedsykkelvegnettet.
• Bør det være lov å sykle på fortauet? Intensjonen var å åpne for sykling på lite brukte fortauer langs veger med høy hastighet i randsonen av byen. Det er farlig å sykle på fortau ved kryssing av kjørebanen.
• Svært grovmasket hovedsykkelvegnett i Oslo som må suppleres med enkle tiltak på øvrig vegnett.
• Vanskelig å etablere sykkeltraseer øst/vest i sentrum. Planlagt hovedsykkelnett gjennom sentrum går stort sett i kollektivtraseer.
• Bør vi satse mer på mindre tiltak? Det er særlig tiltak i kryss som er utfordringen.
• Nasjonal sykkelstrategi omfatter en tredeling av gatene.
• SAM ønsker å kombinere sykkelfelt og varelevering. Sistnevnte stopper ofte sykkelprosjekter. Saken er sendt på høring.