Parkering i by - er innfarts- og beboerparkering løsningen på byens trafikkutfordringer?

Tema:

PARKERING I BY- ER INNFARTS- OG BEBOERPARKERING LØSNINGER PÅ BYENES TRAFIKKUTFORDRINGER?

Innledere:

Katrine Kjørstad, Urbanet  Analyse

Arild Vold, Jernbaneverket

Egil Østvik, Norpark

Tore Kåss, Ruter

Politikere i panel:

Ola Kvisgaard (H)

Rune Gerhardsen (Ap)

Møteleder:

Tanja Loftsgarden og Christina Bu

Samarbeid med:

PF Livsgrunnlag og Miljøtrusler, NVTF

Antall tilstede:

38

Møtested:

Håndverkeren - Klubben

Møtetid:

Mandag 8. november 2010, kl 17.00-19.00 (pizza fra 16.30)

Referent:

Tanja Loftsgarden og Christina Bu

møteReferat dato

Ingress:

Innfartsparkering foreslås som et tiltak for å løse trafikkproblemer i byområder. Det er til sammen ca 7000 innfartsparkeringsplasser for bil i Oslo og Akershus. Har vi nok innfartsparkeringsplasser? Hva skal til for at pendlerne tar i bruk innfartsparkering? Hvor bør innfartsparkering lokaliseres, og hva bør det koste?

Beboerparkering er forsøkt som en prøveordning i ulike deler av indre Oslo by. Tiltaket tilrettelegger for parkering for de som bor i området/bydelen, og virker som en restriksjon overfor andre (hindrer fremmedparkering). Beboerparkering er gjennomført i blant annet Trondheim, Bergen og Drammen. Om prøveordningen skal fortsette i Oslo som en permanent løsning, diskuteres og avgjøres av bystyret om kort tid. Bør retten til å parkere bil i gata forbeholdes de som bor i byen? Bør prøveordningen bli permanent og utvides til å gjelde hele Oslo indre by?

Generelt:

Et fagmøte med mange engasjerte og kunnskapsrike tilhørere i tillegg til innledere og debattanter. Både fagfolk og lokalbefolkning i Oslo engasjerte seg i debatten. Uenigheten var størst i spørsmålet om fortsettelse eller avvikling av beboerparkering.  Diskusjonen om innfartsparkering var mer faglig relatert til spørsmål om lokalisering og størrelse.

1. innleder:

Katrine Kjørstad fra Urbanet Analyse presenterte hovedtrekk fra evalueringen av prøveordning med beboerparkering i indre by. Prøveordningen ble forsøkt i et begrenset område i Bydel Frogner, Bydel St. Hanshaugen og Bydel Gamle Oslo i januar 2009. Hensikten med evalueringen var å vurdere om parkeringsforholdene for beboerne ble bedre, og om fremmedparkeringen ble redusert. Evalueringen kartla parkeringsforholdene i de tre prøveområdene før og etter at prøveordningen med beboerparkering ble innført. Resultatet viste at parkeringsforholdene til beboerne var blitt bedre, og at fremmedkjøringen ble mindre. Evalueringen kunne derimot ikke si noe om hvor disse bilene ble av, hvor de kommer fra eller hvorfor de parkerer der. Både beboere med beboerkort og beboere uten beboerkort mente det er blitt lettere å finne parkering enn tidligere, og ønsket en videreføring av ordningen. De næringsdrivende var ikke like fornøyde med ordningen som beboerne. Halvparten mente at beboerparkering gjør det vanskeligere å finne p-plass på gaten. Den andre halvparten mente at det var blitt bedre. Misnøyen med ordningen var i hovedsak knyttet til regelverket rundt ordningen.
Presentasjon

2. innleder:

Arild Vold la fram jernbaneverkets tanker rundt hvordan det bør tilrettelegges for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Hvordan innfartsparkering kan få flere reisende til å velge kollektivtransport inn til byen og hvordan jernbaneverket arbeider med å tilrettelegge for innfartsparkering.

Vold viste en oversikt over hvor innfartsparkeringsplassene (IP) er geografisk plassert. Det finnes IP ved 80 % av jernbanestasjonene i Oslo og Akershus i dag. Det skilles mellom ”nærparkering” og ”oppsamlingsparkering”. Jernbaneverket er gitt en instruks fra Samf. dept. som gir Jernbaneverket ansvar for et tilfredsstillende parkeringstilbud ved stasjonene basert på en overordnet plan. Jernbaneverket ser aktivt på muligheter for å legge nye IP-plasser til oppsamlingsstasjoner og stasjoner med få alternativer til annen tilbringertransport. De samarbeider også med andre aktører som jobber med utvikling av IP (eks. Ruter).
Presentasjon

3. innleder:

Egil Østvik fra Norpark snakket om parkering i et bredt perspektiv og hvor spørsmålet om parkering i by står i dag. Han var også inne på hva parkeringsbransjen tenker om innfarts- og beboerparkering. Østvik slo fast innledningsvis at Oslo ikke har en parkeringspolitikk. Mens det i byer som Drammen, Stavanger, Trondheim og Bergen tenkes overordnet om byutvikling og parkering har Oslo ingen tydelig politikk. Han spør om det er riktig at man skal overby hverandre i å tilby billig parkering? I Oslo parkerer rundt halvparten på uregulerte plasser – det er en utfordring når man skal redusere biltrafikken. Nasjonal transportplan 2010 -2019 inneholder ganske radikale forslag knyttet til parkering i by. For å redusere trafikken i byene skal det gjøres en vurdering for å tilpasse lovverket slik at kommuner skal kunne avgiftslegge eiere av eksisterende private parkeringsplasser - enten ved skatt eller tvungen avgift. Beboerparkering slik det har vært testet ut er problematisk i flere tilfeller, usikkerhet knyttet til lovlighet ved plasser f.eks ved Lambertseter. Nye virkemidler bør tas i bruk – P.hus i avstand fra bolig ved god kollektivforbindelse.
Presentasjon

4. innleder:

Tore Kåss fra Ruter presenterte kort hovedtrekkene fra Ruters innfartsparkeringsstrategi. Strategien legger føringer for en videre utvikling av IP i tilknytning til dagens sentrale knutepunkter, der det er viktigst å legge til rette for IP lengst vekk fra Oslo sentrum. Det er flere utfordringer knyttet til finansiering av IP, samt vurdering av avgiftsbelegging av plassene. Kåss nevnte også noen utfordringer knyttet til arealbrukskonflikter. Det kan i noen tilfeller diskuteres om det er bedre arealutnyttelse å bygge boliger eller næringsvirksomhet i tilknytning til knutepunktene.
Presentasjon

Debatt:

Deltakere: Katrine Kjørstad, Arild Vold, Tore Kåss, Rune Gerhardsen og Ola Kvisgaard. Politikerne fikk først noen minutter til å presentere sine innspill til parkeringstemaene. Deretter ble debatten åpnet med innspill og spørsmål fra salen.

Debattens overordnede tema var Parkering i byområder – og diskusjonen vekslet mellom innfartsparkering og beboerparkering, med mest vekt på det siste.

Innfartsparkering:

Fagfolkene og politikerne var enige om at innfartsparkering er et viktig virkemiddel for å få flere til å reise kollektivt. Utfordringene knytter seg til kostnadene ved utbygging, og hvor og hvordan plassene skal bygges ut. Både Jernbaneverket og Ruter har presentert strategier for fremtidig utbygging som i hovedsak samsvarer med hverandre. Det ble diskutert om man i Norge og Oslo/Akershus satser på for mange og små innfartsparkeringsplasser, i motsetning til andre internasjonale byer som praktiserer på færre og større plasser som betjenes av godt kollektivtilbud og inneholder flere fasiliteter. Både Ruter og Jernbaneverket mente at på grunn av norske forhold var det naturlig at strategien ikke kunne bli som i andre større internasjonale byer.

Beboerparkering:

Spørsmålet om innføring av beboerparkering i Oslo skal diskuteres og vedtas i bystyret i desember. Rune Gerhardsen argumenterte for en videreføring av ordningen fordi tiltaket vil redusere fremmedparkeringen og fordi evalueringen viste at beboerne var godt fornøyd med ordningen. Ola Kvisgaard mente at beboerparkering var et lite egnet virkemiddel. Først og fremst fordi det allerede er for mange biler pr. parkeringsplass og at forslaget som ligger til grunn for bystyrets beslutning legger opp til en kraftig utvidelse av ordningen. Et annet argument fra Kvisgaard var at beboerparkering ikke er rettferdig for andre bilister som må benytte bilen. Han mente derfor at det måtte legges til rette for parkering for alle.