Nytt nasjonalt scenarieprosjekt?

PF Nettverk for fremtidstenkning

Nytt nasjonalt scenarieprosjekt?

26. september 2011 17:00 - 19:00 - Håndverkeren

Er ikke tiden for lengst inne for et nytt stort scenarieprosjekt? Mye vann har rent i havet siden de banebrytende prosjektene "Scenarier 2000" (1987) og "Horisont 21" (2000). Med 2011 som utkikkspunkt fortoner fremtidsutfordringene seg kanskje som mer uoversiktlige enn noen gang. 
Vi inviterer til åpen debatt om hva et nytt nasjonalt scenarieprosjekt kan gå ut på. 
Innledning ved Jan Dietz, styreleder i Nettverk for fremtidstenkning.

Trenger vi et nytt, nasjonalt scenarieprosjekt?

Ja, sa Jan Dietz. Vi hadde ikke tatt opp dette temaet i Nettverk for fremtidstenkning hvis vi ikke mente at det er behov for et nytt, nasjonalt scenarieprosjekt – og han fikk støtte fra forsamlingen. Men spørsmålet er stort og komplisert, og det er nødvendig å få flere perspektiver på hva prosjektet bør handle om, understreket Dietz.

Før vi stuper ned i det økonomiske og organisatoriske, er det viktig å diskutere hva slags utfordringer det skal adressere og hva som er avgjørende forutsetninger for at prosjektet skal lykkes.

Utviklingen i verden går tilsynelatende fortere og fortere og er full av overraskelser. Poenget med scenarier er nettopp å prøve å foregripe trendbrudd, å forberede seg på det som kan være overraskende. Sentralbanksjefen sier at det aldri har vært så stor usikkerhet i økonomien som nå. Verden har krympet. I en trangbodd verden gnisser mennesker og kulturer mer mot hverandre enn før. På den ene siden har vi krefter som arbeider for fred og forsoning, på den andre siden de som faktisk ønsker det stikk motsatte. Som nasjon er vi rikere enn noen gang, men hva slags fremtidsperspektiver har vi? Hva slags handlingsrom og hvilke muligheter kommer norske organisasjoner til å ha?

Dypest sett er et nytt scenarioprosjekt en sjanse til å bli litt klokere.

Hvilke lærdommer kan vi hente fra de to forløperne: Scenarier 2000 (1987) og Horisont 21 (2000)?

Disse prosjektene har gitt inspirasjon og læring - ikke minst for alle de som har deltatt i prosjektarbeidet - og de har satt sitt preg på samfunnsdebatten. Blant annet har vi fått nye ord som livsfaseklemme, kjønnsvippe, og 5. generasjon. Et nytt scenarieprosjekt kan lære av Scenarier 2000 og Horisont 21. Men det er klart at det først og fremst må innebære en fornyelse, både innholdsmessig og metodisk.

Utfordringene

Norge er som en kork på havet, sa Knut Kjær. Et nasjonalt scenarieprosjekt som ikke tar med seg det som skjer ute i verden, har liten verdi. Vi har en relativ nedbygging av amerikansk militær og økonomisk makt, og en oppbygging over tiår fremover av asiatisk – les kinesisk - makt. Dette er ikke noe spesielt. Vi er på vei tilbake til maktbalansen slik den var før 1700-tallet og den industrielle revolusjon. Dette er del av den krisen vi ser i Europa i Hellas og Italia.

I Scenarier 2000 tok vi opp utviklingen av Det indre marked. Det vi ser nå, er forvitringen av den europeiske ideen, både politisk og i legitimitet. Er vi på vei tilbake til nasjonalstatene? Vi må se på alt det som hender omkring oss og bruke det tilbake på oss selv.

Vi må også ta med konsekvenser av religionene, muslimenes inntog og klimaforandringene, ble det sagt fra salen - og om Norge skal bli batteri for elforsyningen i Europa.

Det mest uklare ordet som er brukt her i dag, er ordet vi, sa Andreas Hompland. Hvem er vi? Hvem er det som trenger dette?

Jeg har tenkt på et nasjonalt prosjekt, sa Knut Kjær. Da er målgruppen norsk offentlighet , den brede allmennhet. Da blir det ikke å lage internasjonale scenarier for verden, men for folk som bor i Norge og oversette til det som er relevant for å forme det norske samfunnet.

Jeg tror at når historien skal skrives om, er det en ny historiefortellergenerasjon som gjør det, sa Hompland. Vi må lage noe som ungdommen liker.

Jeg tror ikke det begynner med en organisasjonsmodell, men i en desperasjon, en eller annen sult. Uansett hvordan du lager det, må det være et dikterisk potensial.

Faglig utvikling

Et nytt scenarieprosjekt må også ta farge av den faglige utviklingen. Fremtidstenkning har forandret seg som fag og håndverk siden 1986 og 2000, sa Dietz. Antall fremtidsprosjekter har vokst, særlig etter årtusenskiftet. Flere enn før har praktisk erfaring med fremtidstenkning.

Vi har sett en slags megatrend hvor vi beveger oss bort fra ekspertstudier til en bredere involvering. Vi har selvfølgelig fortsatt ekspertstudier, men balansen mellom skrivebordstudier og prosesser basert på bred deltakelse har forskjøvet seg.

Vi ser også økende en tendens til at det jobbes med fremtidsutfordringer i nettverk, blant annet i næringsklynger, i bedriftsnettverk og innenfor forvaltningen. Fremtidstenkning er en måte å få ting til å henge sammen på i nettverk.

Rent praktisk innebærer disse endringene en økt bruk av workshops eller arbeidssamlinger. På en workshop kan man få en deltakelse som er både bred og dyp. Deltakelse innebærer en forpliktelse, og det er et mål at resultatene skal implementeres. Idealet eller kravet er i stigende grad at fremtidsdiskusjonene skal føre til handling. Det er ikke nok å sitte rundt et bord og ha det hyggelig.

EU-kommisjonen har støttet utviklingen av en europeisk kunnskapsplattform for foresight. Foresight er blitt det nye samlebegrepet for fremtidsmetoder. Norge er med på fullverdig basis i foresight-samarbeidet i EU. Scenarier er den viktigste metoden innenfor foresight, men ikke den eneste. Verktøykassen er stor, og det er vanlig å kombinere ulike metoder og teknikker. Scenarier er i seg selv et felt med mange muligheter. Grunnleggende sett kan man skille mellom utforskende scenarier, normative scenarier og modellbaserte scenarier.

Lærdommer

Vi kan diskutere om Scenarier 2000 har vært viktig for Norge eller ikke, men det var i hvert fall utrolig viktig for meg og de andre som deltok, sa Knut Kjær.

Jeg var med på å skrive Horisont 21 scenarier ved et nytt årtusen sammen med Kjell Roland, sa Kristin Hoff. Det hender at jeg blar i boka og tenker at det var den mest lærerik prosessen jeg har vært med på. Det er veldig lærerikt for de som er med i prosessen, men kanskje ikke så givende for de som leser rapporten etterpå.

Vi holdt massevis av foredrag etter lanseringen i 2000. De aller fleste av tilhørerne var mest opptatt av å spørre hvilket av de tre scenariene vi trodde mest på. Sannheten er at man må ta alle scenariene på alvor. Læringen, for oss som var med i prosessen, ligger i kapitlene før scenariene, i utviklingen av logikken bak de enkelte scenariene. I selve rapporten er scenariene det mest iøynefallende og eksotiske.

Scenarier er en veldig god måte – synes jeg – til å spenne opp et lerret som er bredt nok for en verden hvor endringene skjer raskere, og hvor det er veldig stor kompleksitet.

Mens jeg var ansatt i Schibsted var jeg med på en strategiprosess. Der ble jeg veldig effektivt satt på plass: Du kan ikke operere med 15 – 20 års tidshorisont i denne bransjen. Det går ikke. Her må du ned på 7 – 10 år, kanskje 5 år. Det lærte meg også at secnarier er en utrolig god måte å jobbe på i en organisasjon. Men læringen gjelder de involverte. Derfor går det ikke an å la være å komme på noen av møtene. Du må delta aktivt, og deltakelsen må være fundert på at du skal et sted. Den må være relevant og operativ.

Du kan ikke organisere et nasjonalt scenarieprosjekt top/down, sa Knut Kjær. Den viktigste forutsetningen er at du finner de riktige menneskene, de som har satt seg noe fore og som vil noe. Du må tørre å bygge et nettverk slik vi gjorde, der du får med deg annerledestenkende som kan utfordre og skape spenninger.

Ansikter fra debatten 1

I rapporten fra Scenarier 2000 ser alt greit ut, men det ligger utrolig mye arbeid bak. Jeg tror det er sammensetningen av folkene som ga de resultater det gjorde. Vi hadde tverrfaglighet og det var kreative spenninger. Det er få jeg har kranglet så mye med som Andreas Hompland.

Så tror jeg at det må være metodisk, sa Kjær. - Dere ser ikke det av å lese Scenarier 2000 eller av å høre presentasjonene - men vi fire som startet Econ, gjorde noe unikt. Det var første gang man begynte å lage planleggingsmodeller, makromodeller utenfor det offentlig monopolet til SSB, Finansdepartementet og Norges Bank. Vi kunne faget og vår modell var laget slik at når Andreas og Jonas (Gahr Støre) og Terje (Osmundsen) kom og sa at de mente sammenhengen var slik eller slik – da kunne vi kjøre iterasjoner frem og tilbake. Våre scenarier hadde blitt feid av banen hvis vi ikke hadde kunnet belegge dem med makroøkonomiske modeller.

For oss i økonomifaget er ikke makromodeller det samme som før. Det er mye mer reell usikkerhet, knyttet til at folk opptrer langt mindre rasjonelt enn det modellene legger til grunn. Det har blitt mye mer risk management og adaptive systemer og ulikevektsystemer i løpet av de siste årene. Det er noe man bør ta inn over seg i nye scenarioprosjekter.

Ansikter fra debatten 2

Veien videre

Jeg tror det foreløpig er for tidlig å si så mye om organiseringen og hvilke personer som bør delta, sa Jan Dietz, men jeg tror at PF er en naturlig støttespiller. Her har vi en arena hvor vi kan diskutere rammer og premisser. Her kan vi kanskje også få presentert en del av ideene etter hvert som de utvikler seg.

Men så har selvfølgelig dette en økonomisk, organisatorisk side. Da må vi ha en annen plattform. Men da var jo her det begynte, det var her barnet ble født, sa Dietz og listet opp følgende momenter for videre diskusjon:

• Vekt på bredere deltakelse og dialog, inspirert av norsk og europeisk foresight
• Få med ungdommen
• Flere arenaer rundt om i landet
• Bruke internett og sosiale medier

Nye temaer og dimensjoner:

• Verden som landsby og labyrint (nyansering av globalisering)
• Innvandring og integrering
• Nye former for demokrati (en ny generasjon som er vant til å bli hørt)
• Oljelandet Norge og jakten på fornybare energiformer
• De langsiktige virkningen av overveldende rikdom
• Samfunnsmessige vilkår for innovasjon

Kanskje kan vi knytte et prosjekt til grunnlovsjubileet i 2014, ble det foreslått fra salen. Styret i PF Nettverk for fremtidstenkning vil ta med seg alle ideene.

Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder Nils Chr. Tømmeraas