Nanoteknologiene kommer: Hvordan skape en levende samfunnsdialog?

Hvor langt er nanoteknologiene kommet, og hvor går veien videre? Implikasjoner for etikk, miljø, helse og verdiskaping.

Nanoteknologiene utvikler seg med stormskritt, og det er et voksende behov for fremtidstenkning og kritisk refleksjon.  Det blir stadig vanskeligere - og stadig viktigere - å følge med i den teknologiske utviklingen.
Tre grupper i PF: Fremtidstenkning, Livsgrunnlag og miljtrusler og Helse hadde derfor, i samarbeid med Teknologirådet og Norges Forskningsråd (NANOMAT) invitert til et tverrfaglig fagseminar om den samfunnsmessige betydningen av nanoteknologiene.

Hvor langt er nanoteknologiene kommet, og hvor går veien videre? Implikajoner for etikk, miljø, helse og verdiskaping.Nanoteknologi er et nytt fagområde hvor det ventes meget rask vekst og hvor de fleste industriland setter inn store forskningsressurser. I følge EU kommisjonens var de globale investeringene i 2004 på mer enn 40 mrd NOK, derav 24 mrd i offentlig sektor. National Science Foundation i USA anslo at markedet for produkter basert på nanoteknologi ville vokse til 6700 mrd NOK innen år 2015, sa Dag Høvik .
Nano betyr dverg og en nanometer, nm, er 1000 000 000´delen av en meter. Det går én million nanometer på en millimeter.
Nanoteknologi er et samlebegrep for prosesser og teknikker hvor byggestenene er i størrelsesområdet 0,1 til 100 nanometer. Vi er i området for atomer, molekyler og virus. Nanoteknologi kan defineres slik:
Nanoteknologi er nye teknikker for syntese og bearbeiding, herunder flytting av og bygging med naturens byggesteiner (atomer, molekyler eller makromolekyler), for intelligent design av funksjonelle materialer, komponenter og systemer med attraktive egenskaper og funksjoner og hvor dimensjoner og toleranser er i området 0,1 til 100 nanometer spiller en avgjørende rolle.Det spennende og utfordrende er at nanoteknologi kan komme til å påvirke nesten alle kjente fagområder og produkter, sa Høvik og ga noen eksempler:

• Sterkere og lettere materialer
  Nanorør av carbon har seks ganger høyere stivhet enn stål og mer enn ti ganger høyere strekkfasthet, men vekten er bare en sjettedel
• Medisin og medisinsk teknologi
  Antiseptiske bandasjer med nanopartikler av sølv.
  Nanokirurgi direkte i cellen
  "Nanogranater" som søker og dreper kreftceller
  Mer vevsvennlige materialer for implantater
• Kosmetikk med nanopartikler som virker nede i hudlaget
• Nanopartikler som gir "lotusegenskaper" og gjør billakk, vindusglass og tekstiler vann- og smussavstøtende
• Nanopartikler som gir mer effektiv lagring av hydrogen
• Nanopartikler som øker virkningsgraden for solceller

Det er store visjoner fra hva som kan oppnår gjennom nye medisiner og ny behandlingstreknologi, sa Olav Flaten, men det tar tid. Enkelte ganger løper nok fantasien litt løpsk og det er tendenser til å strekke bruken av nano-begrepet ved å sette merkelappen "nano" på mye som er nytt og spennende.
Utviklingen har kommet lengst innen teknikker for å finne skadelige agenser, slik som SARS, kopper, Antrax, etc. Her finansierer forsvaret i USA et stort program.

Vi har fått veldig grei illustrasjoner på at nanoteknologien kommer over alt, sa Terje Mikalsen. Jeg vil tro at nettopp fordi det er så store satsing, så vil bli stor verdiskapning mange steder. Men private ventureinvesteringer innen nanoteknologi i USA ble halvert fra år 2002 til år 2004.
Det er ganske mange anvendelser som kan tenkes, men det er så forferdelig mye fantasi. Jeg tror at det er skadelig for en seriøs tilnærming til dette problemet.
I Norge er det vanskelig å finne venturekapital. Investorene stiller stadig større krav til at en ny bedrift må være nær opp til kommersiell drift, før de er villige til å satse. Aller helst skal det nye produktet være ferdig utviklet og salgsvolumet være så stort bedriften har positiv pengestrøm. Det er som med bankene, man er ikke kredittverdig før man ikke har behov for lån.
Vi trenger offentlige utviklingskontrakter slik som man har i USA. Tenk på hva måneprogrammet gjorde for å utvikle kunnskaperom mikroteknologi i amerikansk industri.
Nå satser det amerikanske forsvaret på "The Nanotech Soldier". Dermed får amerikansk industri et nytt forsprang.
Tall jeg har sett viser at ca 40% av satsingen på nanoteknologi skjer innen halvleder- og elektronikkindustrien, mens en noe mindre andel satses innen bio og medisin.

Jeg har sett tall som tyder på at emballasje er det feltet hvor nanoteknologi kommer først, sa Tore Killingland. Her kan nanoteknologi både bidra til å øke holdbarhet og til å vise når en vare har overskredet holdbarheten. Dessverre er det også slik at emballasje blir til søppel og derfor kan bidra til å spre nanopartikler i naturen.
Vi regner med at 25% av emballasjemarkedet vil ha produkter hvor det inngår nanoteknologi. Hele dette markedet er på 175 mrd USD, så vi snakker om store tall og store volumer.

Etikk
Nanoteknologi inneholder ukjente faktorer, sa Tore Tennøe. Når dimensjonene blir små nok, kan et stoff som ellers er ufarlig vise seg å bli giftig.Vi vet også lite om hvordan nanopartikler oppfører seg i kroppen. Vi må derfor akseptere at nanoteknologi er forbundet med usikkerhet, og bidra til tidlige og åpne diskusjoner. Ellers vil vi fort få en polarisert norsk debatt med lav tillit.  Det er ingen tjent med.

Dreier nanoteknologi seg om gradsforskjeller eller fører den med seg helt nye problemstillinger? Samlebegrepet nanoteknologi spenner over nær sagt alle teknologiområder og -disipliner og over hele spekteret av industriprodukter. Vi har et grunnleggende problem i å skille mellom science fiction og vitenskap og i å beskrive hva som er mulig i dag og hva som først kan bli mulig i en fjern fremtid, sa Göran Hermerén.
Det er først når vi blir konkrete at det går an å vurdere risiko og tiltak, sa Tore Killingland. Norges Naturvernforbund tar utgangspunkt i føre-var prinsippet. For eksempel har det stor betydning om et produkt er som skismøring, som er laget for å slites av, eller om det er en store konstruksjonsdetaljer, slik som rotorblad til en vindmølle. I det ene tilfellet vil nanoprodukter spres i naturen, mens rotorbladet kan tas ned og fraktes til forsvarlig destruering.
Hva som er etisk bestemmes av vårt verdihierarki, av hvilke verdier vi prioriterer høyest, sa Hermerén: Er det frihet i forskning og økonomisk vekst, eller er det levevilkårene for fremtidige generasjoner, helse og sikkerhet.
En debatt om nanoteknologi kan også bli preget av demagogi, sa Terje Mikalsen, av uetisk oppførsel fra personer eller organisasjoner som opptrer under dekke av å ville samfunnets beste.
Vi trenger retningslinjer, lover og bestemmelser, ikke bare for å beskytte og begrense, men også for at industrien skal ha kjente, lovlige rammer for sin virksomhet, sa Olav Flaten.
Det er ingen fornuftig investor eller bedrift som satser på produkter og prosesser som de vet medfører helserisiko, sa Mikalsen. De som i sin tid laget DDT visste ikke noe om skadvirkningene. Vi kan ikke praktisere føre-var prinsippet til sin ytterste konsekvens. Derimot må vi ha en løpende samfunnsdialog som er slik at vi kan handle når vi ser at det oppstår fare.

Hvorledes få til en konstruktiv samfunnsdebatt? - Idéverksted
Seminardeltakerne ble delt inn grupper hvor hver gruppe hadde brainstorming om ett av følende temaer:

1. Hvilke temaer er det viktig at en samfunnsdebatt om nanoteknologi tar opp?

2. Hvilke grupper, personer, institusjoner bør inviteres til å delta i samfunnsdialogen om nanoteknologi, og hva kan de tenkes å bidra med?

3. Hvordan kan en samfunnsdialog om nanoteknologi organiseres?

Gruppene konkluderte blant annet med:

• Norge ligger foran mange andre europeiske land i kartleggingen av problemstillinger, men samfunnsdebatten om nanoteknologiene har ennå ikke kommet i gang
• Seminardeltakerne var enige om at det haster med å komme i gang med dialoger om hva nanoteknologiene kan brukes til, og hva de ikke bør brukes til.
• Det er nødvendig å stimulere til et bredere engasjement enn det som er vanlig i teknologiske og vitenskapelige spørsmål. Det gjelder å få med både fagfolk, frivillige organisasjoner og vanlige borgere, også for at myndighetene skal ha et bedre grunnlag for fremtidige reguleringer.
• Fenomenet er nytt og uvitenheten stor.  Usikkerheten i utviklingen kan lett skape frykt. Det er vesentlig at deltakerne i debatten får gode kunnskaper, slik at diskusjonen skjer på et godt faglig grunnlag, og slik at vi som samfunn kan få en sterkere fremtidsberedskap.
• Noen mente at det er viktig å stimulere interessen for nanoteknologi gjennom mange små og gjerne naive notiser i media, mens andre mente at det må til solid folkeopplysning.
• Alle var imidlertid enige om at det må være en løpende debatt, fordi det ikke vil være mulig å avklare alle vanskelige spørsmål en gang for alle.

Avslutning
God teknologi kan brukes både på det gode og på det onde, sa Bent Natvig. I dag bruker vi de samme algoritmene til å studere jordskjelv som Teller brukte i arbeidet med å utvikle Hydrogenbomben.
Tom Lehrer sang i sin tid: Once the Rockets come up, who cares where they come down, that´s not my department, says Wernher von Braun
Slike forskere vil vi ikke ha!

Takk til Forskningsrådet for at NANOMAT-programmet tok initiativet til studien Nanoteknologier og nye materialer: Helse, miljø, etikk og samfunn som ligger til grunn for dette møtet. Debatten må fortsette, ikke minst i Polyteknisk Forening!

Nyttige lenker

Teknologirådet
http://www.teknologiradet.no/html/788.htm

Norges Forskningsråd
http://www.forskningsradet.no/NANOMAT

Artikler og informasjon om nanoteknologi
http://www.forskning.no/Artikler/2004/juni/1086700759.15
http://www.nanoforum.com

European Group on Ethics in Science and New Technologies

Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT)
http://www.etikkom.no

Norges Naturvernforbund

Referent: Nils Chr Tømmeraas. Bilder Nils Chr. Tømmeraas