Mer enn valg av kampfly.. .
Innledning ved Forsvarssjefen, general Sverre Diesen
Presentasjoner ved Vice President Charles T. Burbage, Lockheed Martin Aeronautics Company, kommunikasjonsdirektør Hans Rosén, Gripen International og adm. direktør Torbjørn Svensgård, Forsvars og Sikkerhetsindustriens forening (Fsi)
Forsvarssjefen, general Sverre Diesen, innledet møtet med en begrunnelse for hvorfor det er helt avgjørende for norsk forsvarsevne at vi har moderne kampfly, og for hvorfor det er viktig at vi tar avgjørelse om valg av fly nå.
Kampflyene; Lockheed-Martin Joint Strike Fighter (JSF) F-35 Lightning ble presentert av Charles Tom Burbage, og SAAB JAS Gripen av Hans Rosén: egenskaper, utviklingsprogram og muligheter for industrisamarbeid og gjenkjøp. Modell av flyene i målestokkk 1:10 var utstilt.
Torbjørn Svensgård presenterte forsvarsindusriens vurdering av hva valg av fly vil bety for denne industrien.
Møtet ble ledet av Presidenten i PF, Sissel Rogne.
Kampfly er en nødvendig bestanddel av norsk forsvar.
Jeg er ikke i tvil om at et moderne multirolle kampfly er den viktigste enkeltenhet i et moderne forsvar, sa general Diesen. Erfaring viser at hvis motstanderen er overlegen i luften, kan det ikke oppveies av overlegenhet i troppestyrker eller lignende.
De som hevder at det ikke er nødvendig med nye kampfly må ta inn over seg at det vil bety at en rekke av våre andre investeringer i fornyelse, slik som Fregattprogrammet er bortkastet. Et forsvar uten moderne kampfly vil ikke ha slagkraft i høyintensitets kamphandlinger.
Kamphandlingen i Kosovo viser hvor viktig samspillet mellom kampfly og bakkestyrker kan være, sa Diesen. Siden serberne ikke var truet av et massivt angret fra bakkestyrker, kunne de spre ut sitt tunge materiell og gjemme kanoner og stridsvogner i låver og under broer. Deretter kunne de slippe løs militsiaen som kunne gjennomføre etnisk rensning. Siden de serbiske styrkene var spredt ut, var det vanskelig å slå dem ut gjennom luftangrep. Hadde det derimot vært en reell trussel på bakken mot de serbiske troppene, måtte de ha konsentrert styrkene, og dermed vært sårbare for angrep fra luften.
Kampfly er også nyttige ved lavere konfliktnivåer, slik som episoder og ved krisehåndtering, sa Diesen. Kampfly kan raskt komme til et truet område, vise nærvær og eventuelt slå til, for så raskt å fly tilbake til base. Bakkestyrker vil derimot ikke kunne trekkes raskt tilbake og vil derfor utgjøre en mer permanent konfliktårsak.
En underkommunisert egenskap ved moderne kampfly er at de kan brukes som observasjonsplattform, som support for egne bakkestyrker. Fra en posisjon 7 – 8 km unna, langt utenfor syns- og hørselsvidde kan piloten, gjennom moderne sensorteknikk, se et
detaljert bilde av motstanderens bevegelser og dermed veilede egne bakkestyrker.
Et moderne kampfly kan brukes til en rekke forskjellige oppgaver: Nasjonal suverenitetshevdelse og krisehåndtering, overvåking av norsk luftrom, mot angrep på en oljeplattform, mot kaprerangrep på skip eller for å avverge bruk av passasjerfly som missil, slik som ved 11. september-angrepet.
Derfor sa, general Diesen er et moderne multirolle-kampfly med luft-til-luft- og luft-til-bakke- egenskaper og med en sensorpakke som kan brukes ved observasjons- og overvåkingsoppdrag en helt nødvendig del av norsk forsvar.
Anskaffelsesprosessene
F-16-flyet ventes å nå slutten av sin operasjonelle tjenestetid i 2015. Anskaffelse av nye kampfly blir den største forsvarsinvesteringen i norsk historie. Derfor opprettet Forsvarsdepartementet for noen år siden et anskaffelsesprogram som kunne utarbeide en anbefaling om kjøp. Program 7600 kampfly. Programmet ledes fra Forsvardepartementet og har deltakelse fra Luftforsvaret og en rekke organisasjoner og består av 40 personer på heltid. Formålet er å legge frem anbefaling om det beste multirolle-kampflyet for å erstatte F-16, sett fra norsk perspektiv. Planen er at saken kan behandles politisk før jul i år.
Programmet skal anbefale optimalt tid for utfasing av F-16, sannsynligvis 2016. Det er bare syv år fra nå. For å unngå å overskride optimal Fly-out time og bruke store midler på å forlenge levetiden for F-16, må vi ta beslutning nå.
JSF F-35 eller JAS Gripen
|
|
|
Svært mange land står overfor utskifting av sine kampfly. Lockheed Martin produserer nå ett F-35 fly per måned, men regner med at produksjonstakten vil øke til ett fly per dag om fem til seks år. SAAB anslår at deres potensiale marked for Gripen er ca 2 500 enheter.
Begge flytypene er under utvikling, og kundelandene deltar i utviklingsprogrammene. Flyene slik de presenteres i dag er derfor nærmest demonstrasjonsmodeller av hva som vil bli levert fra 2015 og utover.
Flyfabrikkene regner med en utstyrsoppgradering annet hvert år. I løpet av levetiden for et kampfly vil det være fem eller seks generasjoner sensorer, våpen og subsystemer. Sammenligner man F-16 flyene til det norske forsvaret slik de er i dag med hvorledes de var da flyene ble levert for 20 år siden, er det en enorm forskjell.
Forsvaret har nettopp kjøpt transportfly, Lockheed-Martin Hercules C-130J. Denne flytypen gikk første gang på vingene i 1954. Fly er et system av systemer og C-130 er et eksempel på en flytype som utvikles gjennom hele sitt livsløp
JSF F-35 Lightning er et stealth-fly, hvor det er lagt vekt på å lage radarprofilen og profilen for andre observasjonssystemer så liten som mulig. Derfor er grunnbevæpningen og ekstra drivstofftanker lagt innenfor flykroppen.
Dette er det første kampflyet hvor vi har lykkes med å kombinere stealth med fullverdige kampflyegenskaper, sa Charles Tom Burbage. Flyet er utviklet i samarbeid med US Air Force, US Navy, US Marine Corps og Royal Navy (UK). US Congress har godkjent en bestilling på 33 fly og ventes å godkjenne kjøp av ytterligere 17 fly i begynnelsen av 2009.
JAS Gripen er en mer konvensjonell løsning, med våpen montert utenpå flykroppen, men SAAB har lykkes i å finne plass til ekstra drivstofft inne i flykroppen.
Begge fly kan ta missiler og bomber under vingene og på flykroppen.
|
|
|
SAAB er en liten flyprodusent i et lite land, sa Hans Rosén. I 70 år har det vært en sterk nasjonal innsats for å skape en konkurransedyktig flyprodusent. Vi må innrømme at vi ikke kan utvikle alt i egen bedrift. Vi må finne partnere som vi kan samarbeide med for å utvikle systemer i fellesskap. Og det har vi gjort. Vi kjøper de beste komponentene fra hele verden. Ca 50% kommer fra Europa og 50% fra USA. Vi satser på å delta i de store familiene. For eksempel ha vi valgt samme jetmotor fra GE som Boeing bruker i sitt kampfly F-18E/F.
SAAB satser gradvis på å gå over til å bruke kommersielt lagerført kommunikasjonsutstyr. Dette er et område hvor den sivile utviklingen er ledende.
Systemene på Gripen er i høy grad modulære. Ulike leverandører kan derfor arbeide parallelt med å utvikle sine komponenter, og at de kan testes ut utenfor flyet. På den måten kan komponenter som det ville ta måneder å teste ut i flyet prøves ut i løpet av timer.
Industrisamarbeid og gjenkjøpsavtaler.
Her skiller de to leverandørene seg ganske meget fra hverandre. SAAB garanterte i august at gjenkjøp fra norske bedrifter ville utgjøre 180% av kjøpesummen. Vi har identifisert 220 mulige partnere og inngått 115 avtaler, sa Rosén.
Lockheed-Martin har funnet fire norske samarbeidspartnere, men kan love deltakelse i et langt større leveransevolum enn SAAB. Gjenkjøpomfanget er på 80 %
Et høyteknologisk fly er bare verdifullt for kjøperen hvis produsenten er villige til å dele teknologi.
I Gripen er det ingen svarte bokser. Norsk industri er allerede inne i den mest sensitive delene av flyet: avionics-systemet. Det er i dag andre NATO-nasjoner som har valgt Gripen og flere vil komme.
Enkelte detaljer i styresystemet til F-35 er konfidensielle, sa Burbage, men vi kan love at det ikke blir nødvendig å sende fly til USA for vedlikehold. De norske bedriftene som deltar i F-35-programmet vil få del i et stort internasjonalt utviklingsarbeid.
Forsvarsindustriens vurdering.
Panel fra v.: Hans Rosén, Torbjørn Svensgård, Charles Tom Burbage
Vi regner med at kampflyanskaffelsen vil føre til reduksjon i andre forsvarsanskaffelser, sa Torbjørn Svensgård, adm. direktør i Forsvars og Sikkerhetsindustriens forening (FSi). Vi må derfor finne løsninger slik at norsk forsvarsindustri fortsatt kan være konkurransedyktig på eksportmarkedene. Det er helt klart at hjemmemarkedet ikke lenger er tilstrekkelig til å opprettholde forsvarsindustrien.
Sammen med Landsorganisasjonen i Norge (LO) og NITO - Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon har vi gjennomført utført en evaluering av de industrielle mulighetene i kampflyprosjektet.
Et moderne kampfly er et av de mest komplekse systemer som bygges: Begge flytypene inneholder teknologi som ligger innenfor de åtte teknolgiområdene som vi har valgt ut for norsk forsvarsindustri.
Sammenlikningen viser at JSF-programmet kan framstå som attraktivt for noen få utvalgte bedrifter, men har lite å tilby bredden av norsk forsvarsindustri. Det er derfor god grunn til å anta at et valg av JSF vil få negative konsekvenser for bredden og videreutvikling av norsk forsvarsindustri, med mindre industrimulighetene forbedres vesentlig. Gripen-programmet på den annen side ivaretar bredden av norsk forsvarsindustri på en god måte og kan representere et verdifullt bidrag til å videreutvikle og styrke industrien.
|
|
|
|
|
Ansikter fra salen
Nyttige lenker:
www.regjeringen.no/kilde/fd/nyh/2006/0125/DDD/PDFV/301991-konseptuell_loesning_hele_dok.pdf
http://www.airforce-technology.com/projects/jsf/
http://www.airforce-technology.com/projects/gripen/
http://www.fsi.no/fsi/aktuelle_saker/nye_kampfly/fly/
Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder: Nils Chr. Tømmeraas
