Miljøteknologi - muligheter og barrierer
Det nye styret for PFs miljøgruppe hadde lagt et ambisøst og krevende løp for sitt første medlemsmøte, et tretimers miniseminar med fem foredrag.Spennvidden var stor: Øystein Dahle spurte hvorledes vi kan få til den nødvendige omstilling fra vekstøkonomi til en Spaceship-økonomi hvor vi ser på Jorden som et lukket, selvforsynt system.
Werner Christie gjorde det klart at Norge ikke er det eneste land i verden som satser på miljøteknologi. Skal vi kunne hevde oss internasjonalt må vi ha en langt mer målrettet politikk. Norske myndigheter må samarbeide seg i mellom og med norsk industri. Vi må ha mer målrettede virkemidler - og vi må opptre samlet utad.
Per Døvle drøftet hvilken rolle SFT har i arbeidet med å stimulere norsk næringsliv til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og påvist hvor nødvendig det er med et nasjonalt samarbeid, for eksempel mellom Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og SFT.
Svein Wilhelmsen fortalte om BasecampExplorer opplevelsesturisme på det lokale miljø og den lokale kulturs premisser.
Svein Olaf Lie fortalte om "jungeltraktoren" en back to basic konstruksjon som er basert på enkel oppbygning og ekstremt god fremkommelighet. Utprøving av traktoren har fått utviklingstøtte fra Verdensbanken, mens Forskningsrådet mente nivået var for lavt til å støtte prosjektet.
Inger Johanne Wiese, nyvalgt leder, presenterte det store og meget slagkraftige nye styret for PFs Miljøgruppe og åpnet for de fem foredragsholderne som i løpet av to timer belyste muligheter, begrensninger og tiltak for eksport av norsk miljøteknologi.
Hvorfor slår ikke norsk miljøteknologi gjennom på det internasjonale markedet?
Nødvendig atferdsendring
De utfordringer verden står overfor er så store at det må til en atferdsendring, sa Øystein Dahle. Vi må bort fra Cowboy-økonomien hvor alle muligheter ligger åpne og i stedet tenke i SpaceShip- økonomi - hvorledes overleve i et lukket system.
Hva har hendt siden FNs miljøkommisjon med Gro Harlem Brundtland i spissen lanserte begrepet Sustainable Growth i 1987?
I 1988 fikk vi den særnorske oversetttelsen; Bærekraftig utvikling. Ingen vet egentlig hva det betyr, sa Dahle. I 1994 introduserte industrien
begrepet Bærekraftig vekst og siden år 2000 har det bare dreiet seg om Kraftig vekst. Ser vi de siste 50 år har verdens befolkning økt fra 2.8 til 6,5 milliarder, antallet som bor i byer har vokst fra 0,9 til 3,2 milliarder, oljeforbruket har økt fra 5 til 31 milliarder fat, antall biler fra 90 millioner til 580 millioner og antall flypassasjerer fra 90 til 1700 millioner. Konsekvensen er at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt fra 312 til 381 ppm og at Jordens gjennomsnittstemperatur har økt fra 13.9 til 14,6 grader.
Klarer vi å ta inn over oss hva som foregår og at det er nødvendig med en holdningsendring spurte Dahle:
- Er menneskelig (eller sivilisert) virksomhet av et slikt omfang, av en slik karakter og en slik kompleksitet et den overbelaster den menneskelige hjernes kapasistet til å forholde seg til?
- Er avveiningene mellom kortsiktige og langsiktige problemstillinger av en slik natur at de overstiger det politiske systems evne til å sortere ut.
- Er moderne ledelsesprinsipper og teorier tilstrekkelige til å lede den forandringsprosess som utvilsomt kreves over de neste 25 år?
- Er dagens økonomiske modelltenkning overhode tilpasset til vekstbegrensinger i et lukket system?
Forbrukerkulturen må endres og jeg tror vi kan styre utviklingen i den
retningen, sa Dahle. Jeg tror at vi kan utvikle de nødvendige målemetoder, men jeg er ikke sikker på at vi greier å få til en felles virkelighetsforståelse.
Norge kan være et mønster for andre land og på den måten bidra til å styre den internasjonale opinion. Vi trenger noen som kan lære oss gleden å klare seg med mindre - en holdningsendring i forhold til dagens forbrukersamfunn. Kanskje er det reklamebransjen som er best skikket til det?
Kina og markedet for miljøteknologi
Kina er et av de mest interessante fremtidslaboratorier, sa Werner Christie. Hvis Kina klare de utfordringen de har i dag så kan de fleste
klare dem. Hvis Kina ikke klarer dem, så hjelper det ikke om vi andre klarer dem.
Det er et enormt marked for miljøteknologi i Kina, sa Christie, men det er mange
industrinasjoner som satser på å kapre det. I dette markedet blir den enkelte norske bedrift liten. Selv om vi kunne samle alle norske interesser, ville vi knapt nå kritiske masse.
Hvis Norden kunne opptre globalt som en aktør med miljø- og energiteknologi ville vi være uslåelige. Vi er verdens reneste region på mange måter og vi har veldig gode kunnskaper om energipolitikk.
For å nå frem må vi lære oss å samarbeide. Jeg ser det som en barriere for
internasjonalisering av norsk miljø- og energiteknologi at samarbeidet mellom offentlige etater, departementer, akademia, institutter, bistandsvirksomheten i Norge og bedriftssektoren ikke er spesielt godt utviklet, sa Christie.
Den gamle gjengangeren i Norge er å satse på forskning, men det er ingen politisk forståelse for at kunnskap er en god investering. Vi må få en helt annen makroøkonomisk skole som bygger på at det er teknologigjennombruddene som skaper vekst og får verden til å gå fremover.
Det er ikke denne skolen som dominerer i Finansdepartementet!
Den beste måten for å sette fart på teknologiutvikling er å satse på store
prosjekter. Den amerikanske satsingen på måneferder var egentlig et absurd
prosjekt, men den skapte et hav av kunnskap. Vi kunne satse på noe mer meningsfylt, for eksempel utslippsfrie kraftverk.
Myndighetenes rolle
Miljøverndepartementet har satt som målsetting at Norge skal bli et foregangsland innen miljøteknologi. Det er litt av en utfordring, sa Per Døvle! Japan har tatt mål av seg til å ta halvparten av verdensmarkedet for miljøteknologi, EU har tilsvarende mål og Canada satser 1 mrd dollar på miljøteknologi! Dette er et globalt konkurranseområde som vi bare ser begynnelsen på. Markedet er i dag i størrelsesorden 500 000 mrd USD og vokser med mellom 5 og 20 % per år.
Miljøteknologi er ganske likt annen teknologi, sa Døvle. Det som ikke slår positivt ut på bedriftens bunnlinje blir ikke etterspurt. Det hjelper ikke å utvikle gode løsninger hvis ingen vil betale for å ta dem i bruk. Energiøkonomisering er et område hvor det er lett å se inntjeningspotensialet. Verre er det for et renseanlegg for kloakk. Her kan det være vanskelig å føre problemet tilbake til forurenseren. Dermed er det ikke er noe økonomisk incentiv for industrien. Det er SFTs oppgave å gjøre problemet synlig på bedriftens bunnlinje. Vi kan bruke negative incitamenter: avgifter, reguleringer eller straff, eller positive slik som: tilskudd, rimelige lån eller subsidiering. - Vi har funnet at blandingen av avgift og reguleringer er den beste måten. Dermed får vi satt en maksimalgrense for utslipp, samtidig som avgiften er en drivkraft for å stadig redusere utslippene.Vi tror at den beste måte for å fremme internasjonalisering av norsk miljøteknologi er å utvikle løsninger på nasjonal basis og så å sørge for at det internasjonale regelverket kommer etter. Da har vi et forsprang til å utnytte markedet når det kommer.
SFT har ikke sterke nok virkemidler alene. Derfor vil vi gå i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
Økoturisme
Vi tror at økologisk basert turisme kan gi viktige bidrag til bevaring av unike naturområder i verden, sa Svein Wilhelmsen. Vi tror at arealbruk relatert til turisme må gi lokalbefolkningen minst like stor avkastning som annen arealbruk, og at dette rettferdighetsprinsipp er nødvendig for å lykkes. Vi tror at bærekraftig turisme gir en langt større opplevelse for den som reiser. Vi tror nærkontakt mellom våre gjester og mennesker og natur omkring gir en sterk helhetsopplevelse. Vi tror at stadig flere på menighetsnivå vil erkjenne at bare turisme bygget på respekt for omgivelsene har livets rett.
Jungeltraktoren Getting There
Det er den siste strekningen - The last mile - som er den vanskeligste, sa sivilingeniør Svein Olaf Lie. Før traktoren kom var det største problemet
for bøndene i Norge å få varene ut fra gården. Slik er det i uveisomme
strøk i U-landene. Bøndene får ikke varene til markedene og U-hjelpen
stopper opp før den når de nødlidende Det er dyrt å bygge vei.
Jungeltraktoren Getting There kan ta seg frem i ulendt terreng og som ikke
er avhengig av bro for å krysse elver og bekker. Getting There er en
firehjuls traktor med stive aksler og drift på alle hjul. Løsningen er enkel og robust og har vist seg både å være mer stabil og ha bedre fremkommelighet enn konvensjonelle terrengkjøretøy og -traktorer.
www.greentrac.org
Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder Nils Chr. Tømmeraas