Media i søkelyset

Har vårt komplekse og ugjennomsiktige samfunn de mediene vi trenger? Hva skal til for å utvikle dem i riktig retning? Hva blir fremtidens møteplasser for informasjon og kommunikasjon? Og hvem skal vokte vokterne gjennom viktig mediekritikk.

Panelet: Jostein Gripsrud (delvis skjult), Terje Osmundsen, Terje Svabø, Hilde Haugsgjerd, Knut Olav Åmås, Rita Westvik Hva er det som fryder dere mest i dagens mediebilde?

Det er at vi fortsatt er verdens mest avislesende folk, sa Hilde (Haugsgjerd). Gjennomsnittsnordmannen leser 1,7 aviser per dag. Jeg fryder meg også over at det skapes nye ting: Klassekampen som noen mente var død og begravet, vokser i opplag, Samtiden har vokst og vi har nyskapninger som Mandag Morgen. Aftenposten som la om til tabloid, vokser i opplag og A-magasinet har oppstått i forynget utgave.

Jeg er glad for at vi lever i en verden der det er mulig å gi ut aviser, sa Terje S (Svabø). Det jeg fryder meg mest over måten de lages på. Her synes jeg vi opplever formens totale seier over innholdet og jeg det fryder meg over. Og så er jeg glad over spredningen og mangfoldet vi har i aviser over hele landet.
Jeg fryder meg over at noen av avisene spiller opp til sitt ideal ved å avsløre korrupsjon innen rettsvesen og kommunal sektor, slik vi har sett, sa Terje O (Osmundsen). Det kan jo være at det er kildene bak som er med på å utløse slike saker, men likevel. Jeg fryder meg også over økende interaktivitet mellom mediene og leserne. Leserne er ikke bare mottakere, men i høyeste grad engasjert.
Jeg fryder meg mest over Internett, sa Jostein (Gripsrud) , over muligheten til å stikke av fra dette landet og å gå ut og sjekke hva som står, f. eks. i le Monde. Jeg mener at Internett er en av det mest fantastiske som har skjedd og at det kanskje er forklaringen på at Dagbladet og VG selger mindre enn før. - Men for virkelig å ha glede av Internett må du være språkmektig. Kan du ikke annet fremmedspråk enn engelsk, får du bare med deg det som hender i Storbritannia, USA, Canada, New Zealand og Australia. Det er et tankekors at vi skal redusere antall fremmedspråk i skolen!

Hva uroer?
Jeg gleder meg over Internett som person, men jeg frykter det som redaktør, sa Hilde.

Det er nesten ikke den ting du ikke klarer å finne på nettet. Det er en verden av muligheter til å få innsikt, til å lære, til å forske.

I Aftenposten har vi gjort en leserundersøkelse. Den viser at i aldersgruppen under 30 år, var det ikke én som var villig å abonnere på avis. De er på nettet hele dagen og det er der de leter etter nyheter og byens kulturtilbud. Fra land som er kommet lenger i nettuvikling, kan vi lære et lesere som ikke har utviklet avisvaner før de er 30 år neppe noen gang vil betale for å abonnere på en avis.
Dette uroer også meg, sa Terje S. I internasjonalt perspektiv er det spennende hva dagens analfabeter kommer til å lese. Vil de lese aviser?
Når det gjelder ungdommen, kan jeg ikke gi deg noen trøst. Ungdommen er vant til å lete seg frem på nettet gratis og kommer til å stille kjempestore krav til redigering. De er ikke villige til å bla seg gjennom 78 sider med boligannonser for å finne en artikkel de har lyst til å lese.
Ungdom er villig til å betale for det som er unikt, sa Terje O. Jeg tror at de er villige til å betale for aviser også, men ikke for stoff som de kan hente gratis på nettet, når som helst og hvor som helst
Jeg er vokst opp med en avis som hadde slagordet: Gi bakgrunn for egne meninger, sa Terje S. I dag passer Bruce Springsteens visetekst "Fiftyseven Channels with nothing on" langt bedre. Jeg synes at alt er i ferd med å bli likt og at det finner sted en forflatning som det er grunn til å analysere og reagere mot. I stadig større grad blir oppmerksomheten rettet mot person i stedet for mot sak, mot politikeren i stedet for mot politikken.
Vi må ha lov til å snakke om menneskets verdighet, sa Terje O.

I kampen om leserne vil man oppleve de reagerer på noe av det vi ser i mediene I disse dager kan vi lese hver dag om en admiral i Sjøforsvaret som visstnok har spist middag med Kristin Krohn Devold og visstnok har gjort en rekke andre ting. Da tenker jeg på hva som skjedde med Tore Tønne for noen år siden. Hvordan er det mulig at en hel presse , dag etter dag, etter dag velger å brette ut og reelt formidle grums og slarv. Det er tydelig at her er det andre motiver som spiller inn.

Jeg er mye enig, sa Hilde, men jeg tar det ikke inn over meg på vegne av mediene med stor M. Jeg opplever at den beskrivelsen du gir i en viss grad gjelder VG og Dagbladet, men den rammer ikke Aftenposten (latter i salen), den rammer ikke Dagsavisen, ikke Nationen, ikke Klassekampen og den rammer ikke Vårt Land!
La oss kritisere de som kritiseres skal! Vi som er i medier må våge å kritisere andre medier og kolleger når vi mener at de har gjort noe galt

Eierskap og uavhengighetDet som uroer meg mer er at mediene mer og mer blir avhengige av annonser. Det er flere avsløringer som viser at store aviser har forsøkt å stanse journalister som har skrevet kritiske artikler som kan ramme annonsører. Eksemplene er ikke fra Norge, men jeg har ingen illusjoner om at det ikke skjer her, sa Terje O.
Jeg er ikke enig i beskrivelsen, sa Hilde. Første betingelse for en fri og pågående journalistikk er at avisen har sunn økonomi. Det er klart at stor avhengighet av annonseinntekter vil prege driften, men jeg tror ikke at det er til hinder for å være maktkritisk.
Det er nettopp kommet ut en bok som heter Journalistjævler, sa Knut Olav (Åmås)

Der hevder forfatteren at norske redaktører aldri har turt å sette foten ned mot eiernes krav til avkastning. Han viser til en fersk undersøkelse hvor 360 medarbeidere i norske medier ble spurt om hva de så som de største truslene mot frie medier. På andre plass har de svake redaktører og på første plass kom grådige eiere.

Du sitter i Norges største mediekonsern, hvilke føringer har du, Hilde?
Dette er i virkeligheten en beskrivelse av eierstrukturen i norske medier, svarte Hilde: Norske medier eies i dag av konserner som drives etter vanlige forretningsmessige prinsipper og med samme krav til lønnsomhet som ellers i næringslivet. Sånn er det, rett og slett. Det skaper en robust økonomi, med evne til å tåle lavkonjunkturer. Hadde ikke Aftenposten vært eid sånn, vet jeg ikke hvorledes det hadde gått med den for et par år siden

Jeg synes det er klare tendenser til at utvalget av saker som settes på dagsorden og vinklingen av dem skjer ut fra kommersielle interesser, sa Terje O. Vi må innse at også mediene drives ut fra å tilfredsstille aksjonærenes forventninger til inntjening.

En rekke norske aviser har vært gjennom tøffe prosesser, sa Terje S. Det er definitivt en fordel med riktig farge på bunnlinjen. Jeg tror imidlertid det er grunn til å stoppe opp og spørre hvilke eiere vi har, når det gjelder å forsvare den journalistikken som vi ønsker. Det er positive utvikling med alle de debattene som foregår rundt omkring i landet, på kulturhus og i kafeer, men hvorledes er det i etermediene og de trykte medier?
Det kan være at pressen fortsatt har en kritisk rolle som den fjerde statsmakt, sa Truls (Frogner), men det er jeg ikke helt sikker på. Jeg kan se at pressen er kritisk mot personer og saker, men ikke system, retning, verdier og politisk korrekthet. Den er kritisk på noen områder, men så har den "blind spots" på andre, kanskje fordi pressen selv har begynt å bli en del av den samme korporative strukturen , med mediekonserner, statsstøtte, osv og at det ligger en interesse i å ikke være så kritisk til direktørene som det man kanskje burde være.

På samme måte som Terje S er jeg bekymret over ensretting og forflatning, sa Jostein,

Men det som bekymrer meg mer, er tilgjengeligheten på godt materiale for de som kan finne frem til det. Nå som det er fri konkurranse må vi finne en balanse mellom valgfrihet på den ene siden og hensynet til mest mulig lik fordeling av kunnskaper og informasjon i samfunnet på den andre siden.

Den tredelen av samfunnet som har høyere utdanning har ingen problemer med å få tilgang til tegneserier, opera og annen musikk og de har heller ingen problemer med tilgang til informasjon. Problemet ligger i de to tredelene som oppholder seg i underholdningsdelen av TV-tilbudet størstedelen av de våkne timene i døgnet. Dét er ingen god oppladning til å delta i den offentlige debatten.
Det mest bekymringsfulle er at avislesning faller, sa Jostein. De som har lavest utdanning leser mindre og mindre aviser. Dessuten leser de mindre ukeblader. Hvis det er en trend i Vesten det er verd å se på, så er det den voksende funksjonelle analfabetismen.
Jeg tror det er en del fundamentale forandringer, såkalte paradigmeskifter i måten vi kommuniserer på i dag og i fremtiden som kommer til å forrykke grunnlaget for de media som vi kjenner, særlig avisene, sa Truls. Media defineres jo som noe i mellom en sender og en mottaker. Men i dagens samfunn og i fremtidens samfunn blir det kanskje slik at vi klarer oss mer og mer uten det som er mellom. I forretningslivet snakker man Business to Business, eller om Business to Customer, kontakten er direkte. Vi ser det i vårt eget marked. Kanskje bare 10 - 20% av alle stillinger legges ut som stillingsannonser, mens veldig mye rekruttering går direkte mellom andre aktører i arbeidsmarkedet. Hvis stillingsannonsens faller, så kanskje andre annonser faller. Det er fort gjort å finne et bedre tilbud på nettet, enn det du finner i dagens annonser og aviser .

Hvem skriver avisene for?
Christopher (Hoelfeldt Lund) pekte i debatten på den forandring det er i rekruttering av

journalister. For vel 30 år siden da jeg begynte som journalist, sa han, rekrutterte man ilanddrevne sjømenn, prester som søkte nytt kall og skolelærere som var gått trett av elevene og en masse akademikere. Da ble det en bredde som gjorde at redaksjonen speilet samfunnet på en måte som jeg ikke tror vi kan få til med dagens preseterister som har temmelig lik bakgrunn. I dag rekrutterer vi journalister fra en veldig smal elite av boklærde.

Da vi søkte etter folk til Aftenposten Aften fikk vi over 400 søknader fra folk med bred internasjonal erfaring og med toppkarakterer, sa Hilde. Her var det søkere som hadde studert i Vietnam, noen hadde mastergrad fra Singapore, de snakket tre språk.
Til vår journalistutdannelse som har 20 studieplasser, var det 900 søkere, skjøt Jostein inn. De som kommer inn er sjeldent begavede mennesker som kan velge og vrake i utdanningstilbud. Jeg tror ikke det er til skade for norsk presse, slik jeg kjenner den.
En av redaktørene som startet The Independent reflekterte litt over utviklingen, sa Christopher. Hans observasjon er at da man startet med å rekruttere akademikere, ble avisene mye likere og redaksjonene begynte å arbeide langs én linje. Journalistene ble rett og slett mindre nysgjerrige, og den ene journalisten fulgte i sporet etter den andre.
Jeg har sett en studie som viser at det er stillstand i fordelingen mellom antall kvinner som blir omtalt i media, sa Rita (Westvik). Den har ligger konstant på 13% i mange år mens andel menn er 62%. Jeg tror at målingen av kvinner og eksponering er foretatt på veldig spesielle måter, sa Hilde. Hvis man dybdeanalyserer, har kvinnene en mye større rolle i mediene, både som journalister, redaktører og som debattanter.
Vi i mediene er en hvit middelklasse, fortsatte Hilde, vi er hvite middelklasseredaktører, hvite middelklassejournalister og vi tenker på hvit middelklasse når vi skal lage referanser. Jeg tror at den etniske og sosiale dimensjonen er tyngre enn de kjønnsmessige. Det er større likhet i forhold til mediebehov og medieinteresser hos kvinne og en mann på 40 som bor i rekkehus på Oppsal og har tre års videregående utdanning, enn det er mellom en nyankommen flyktning fra Iran og en norsk mann.
Der er du inne på noe viktig, Hilde, sa Terje S. Jeg har ikke noe svar, men det er et viktig tankekors.

Hva kan vi gjøre for å få opp leseviljen?
Det er ikke så farlig hva folk leser, bare de leser, sa Jostein. For meg må de gjerne lese The Sun. Vi kunne fjerne mva på ukeblader for å få opp leselysten. Hvorfor skal vi belegge disse med straffeskatt i forhold til alle andre publikasjoner?
Selv om opplagstallet for VG og Dagbladet går ned, er det økende interesse for fagtidsskrifter, sa Terje S. Det skjer noe med lesevaner som er både spennende og gledelig, ved at vi har en voksende flora av faglitteratur. Det er helt imponerende hvilken flora du har av fagtidsskrifter, det er flere hundre. Mange av de favner veldig bredt, fordi de treffer leseren, de vet nøyaktig hvilke grupper de henvender seg til. Det er ikke entydig negativt bilde vi ser når det gjelder lesevaner på papir.
Jeg mener at inngangsbarrieren er for høy, sa Terje O. Gjennom pressestøtten, bruker samfunnet mange penger på å sementere den strukturen vi har.
For å få mangfold på papir, kunne vi i stedet for dagens pressestøtte gi gratis porto for adresserte publikasjoner. Det kunne gjøre det mye lettere for spesialbladene å nå frem til sine målgrupper.
Om noen ukeråpner staten sin første versjon av "din side" Alle i Norge skal få sin digitale portal som er skreddersydd til våre interesser og behov. Tenk om offentligheten, som en del av dette, samarbeidet med alle nisjepublikasjoner og store aviser og tilbød dem å legge seg inn på "din side".
Jeg synes det er grunnlag til å spørre: Hvor er det kontroversielle, Hvor er det dristige i norske medier i dag? spurte Terje S. Før ble Aftenposten omtalt som tanta i Akersgata, men er VG og Dagbladet så mye mer dristige enn Aftenposten i dag. Hvor er det som gjør at vi blir irritert? Hvor er oppslagene som gjør at vi slår i bordet og griper pennen fatt? Det er for lite dristighet og det blir alt for likt.

Hva blir fremtidens møteplasser for informasjon og kommunikasjon?

Vi har hørt veldig mye om aviser og trykksverte, men lite om etermedier, sa Rita. Tenk fem til ti år frem i tid og beskriv den situasjonen slik du tror den vil se ut.

Anders: jeg kommer inn her som gjest, mannen i gata og sluttbruker.
Døgnet har bare 24 timer og jeg får så mye informasjon at i stedet for å bli en søker av informasjon, prøver jeg å lukke alt mulig ute. Mediene som tidligere var de seriøse kanalene som brakte meg nyheter, brakte diskusjon, de er nå med på konkurransen om å skape seg en egen plattform. Alle skal ha sin bitte lille stund i lyset. Det fører til at alle mediene blir likere og likere.
Det vi trenger er kunnskapsbasert journalistikk, sa Terje O. Jeg tror at fremtiden er kunnskapsbaserte, interessebaserte nettverk hvor man møtes på nettet, man møtes på møter, man møtes i andre fora. Mediet blir noe av det som binder disse fellesskapene sammen. Jeg tror ikke at dette bare er et elitefenomen. Jeg tror at det kan vise seg å bre seg på forskjellige måter.
Jeg tror for det første at forandringen ikke kommer så veldig fort, sa Jostein. Vi kommer til å gjenkjenne det meste. Stadig mer kommer til å flyte over på nett. Når vi snakker om fem til ti år, må vi tenker på hvor kort tid vi egentlig har hatt Internett. Det har blitt et dagligdags fenomen. Uten de store fanfarer har det forandret hverdagen, ikke minst i en bransje som min. Den internasjonalisering av forskning som har skjedd, ville vært helt utenkelig før e-posten og Internett kom
Nettet kommer til å by på mer sammensatte produkter, med mer bruk av lyd og bilder. Jeg tror også det kommer til å bli økt etterspørsel etter ordentlig redigerte produkter. Vi vil ha noen som vi stoler på som velger kvalitet og plukker ut det beste fra hele verdenen av program, tilpasset det vi er interessert i , eller som de tror vi kan bli interessert i. Etterspørslen etter kvalifiserte redaksjonstjenester vil øke i dette samfunnet der Internett vil spille stadig større rolle
Jeg tror det kommer til å bli en voldsom utvikling i nisjekanaler og nisjeblader og aviser, sa Terje S. Jeg er helt sikker på at Hilde kommer til å utvikle det ene spesialproduktet etter det andre for å tilfredsstille akkurat den gruppen av lesere. Jeg tror at radio kommer til å bli veldig viktig, sa Jostein. Det er mange ubrukte sjangere i radio som kommer til å blomstre.
Jeg tror også det blir mer regisserte produkter, sa Hilde, ikke det kaoset som er nå. Jeg tror at det mønsteret vi kjenner fra papiravisen forflytter seg til Internett.
Så tror jeg at det vil bli færre papiraviser, men jeg tror at det fortsatt vil være en stor tilnærmet nasjonal, allmennavis som Aftenposten. Jeg tror vi skal se veldig langt frem før den har utspilt sin rolle. Så kan det være at det er en gratisavis for de som ikke er villig til å betale for avisen lenger.

Oppsummering
Vi startet med det som gleder oss og det som vi frykter, sa Rita:
Jeg foreslår at vi konkludere med :

Fremtiden tilhører ikke frykten men kanskje kunnskapen og menneskets verdighet i redigert form.Selv tror jeg at livet er en direktesending!

Møtet ble innledet med sang ved "Triodite"

Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder: Nils Chr. Tømmeraas