Hydro, visjoner for de neste 100 årene!

Det var i 1905

Norsk hydro-elektrisk Kvælstofaktieselskab

ble stiftet 2. desember 1905 og den 5. desember ble selskapet presentert for offentligheten. Kristian Birkeland presenterte teknologien i Universitets aula samtidig som Sam Eyde presenterte visjonene i Polyteknisk Forening

Sam Eyde malte med bred pensel et bilde av hvilke fantastiske muligheter dette nye selskapet åpnet. Det var jo basert på den vanvittige idé å skulle hente ut nitrogen fra lufta, fra bare luft. Han skulle bygge ut fattige norske daler, skape ny livskraft og nye muligheter. I de fattige dalene skulle det investeres 60 til 80 millioner kroner, tilsvarende et norsk statsbudsjett på den tiden. Det skulle bygges ut 300 000 Hk med elektrisk kraft i disse svære fossene, Rjukan-fossen og andre. Det skulle bli nytt liv på mange måter.
Da Sam Eyde var ferdig med sin presentasjon og Bollemesteren, stadskemiker Schmelck, hadde gitt deltakerne punch i glassene, utbrakte formannen i Fellesforeningen for Handel og Industri en skål for den nye kongen og ledet an i avsynging av Sønner av Norge. Stortingspresident Carl Berner var blitt så revet med, at han talte om viktigheten av å bygge vårt land. Det hele endte med at forsamlingen reiste seg og sang Ja vi elsker.

Ikke rart jeg som Hydro-sjef takket ja til å holde foredrag om framtidsvisjoner
i Polyteknisk Forening nesten på dagen 100 år etter - uten å antyde at jeg
forventer samme respons fra forsamlingen som den gang!, sa generaldirektør Eivind Reiten.
Hydro - et norsk selskap

Historikerne som har skrevet Hydros historie fra 1905 til 2005 konkludere med at ingen andre selskap har preget det norske samfunnet mer enn Hydro.

Etableringen på Notodden og temmingen av Rjukanfossen var et storskala industriprosjekt. I tillegg til kraftverk og produksjonsanlegg måtte Hydro bygge hele infrastrukturen fra grunnen av: veier, jernbane, skoler og hus.
Dette satte en standard for hvordan Hydro deltok i utbygging av lokalsamfunn. Det har skapt forventninger til oss som kan være vanskelig å innfri når tidene forandrer seg raskere enn folks holdninger, og når norsk økonomi og industri blir stadig mer påvirket av et globalt marked, sa Reiten

Hydro er Norges største økonomiske foretak og betydning for norsk økonomi har stadig økt.

I 1974 var selskapets omsetning fire milliarder NOK, tilsvarende nesten 1,5 prosent av den samlede økonomiske aktivtet i landet

Holder vi offentlig sektor utenfor, tilsvarer Hydros omsetning i dag så godt som 10 prosent av den samlede produksjonsverdien i Norge.

Mellom 10 og 20 prosent av de årlige investeringene i norsk fastlandsindustri har vært fra Hydro. I tillegg kommer betydelige investeringer på sokkelen.

De siste fem årene har vi betalt over 100 milliarder NOK i skatter her hjemme. I jubileumsåret alene blir det trolig over 30 milliarder.

I dag er Hydro et ledende industriselskap med virksomhet i nesten 40 land. Vi er et stort oljeselskap og det tredje største aluminiumselskapet i verden. Vi har om lag 35.000 ansatte, 12.000 av dem i Norge. Omsetningen er nå på nærmere 180 milliarder NOK og markedsverdien cirka 160 milliarder.

Hydro skal fortsatt levere store bidrag til norsk velstand og velferdsutvikling - men det vil skje på en annen måte enn på Sam Eydes tid. I det norske høykost- og velferdssamfunn anno 2005 må fokus være på stadig mer verdiskaping per arbeidsplass, snarere enn på antall arbeidsplasser.

Langsiktig satsing - nøkkelen til suksess
Langsiktighet er ikke vår tids motto - men for Hydro er det fortsatt nøkkelen til suksess, sa Eivind Reiten
Som aktør innenfor energi og lettmetall må vi ha et langsiktig tidsperspektiv.
Tidshorisonten på et prosjekt er ofte 10-20 år.
Vi opplever at stadig færre rundt oss har det samme tidsperspektivet. Det er en gjensidig utfordring.
I politikken som definerer rammebetingelsene våre, blir tidshorisonten stadig kortere: Det er valg hvert andre år, men galluper og TV-programmer kommer daglig med nye krav, utspill og meninger.

100 år er lang tid
Polyteknisk Forening har utfordret meg til å snakke om de neste 100 år. Med den endringstakten vi i dag opplever, vil jeg ikke engang forsøke å si noe om den fjerne framtid. Det jeg kan si noe om, er hvilke visjoner og ambisjoner vi har for Hydro når vi nå legger ut på våre neste 100 år.

Først og fremst er selskapet preget av en rekke dyptgripende endringer i samfunnsutviklingen. Særlig tre av dem har stor betydning:

* Globaliseringsutfordringen
* Energiutfordringen
* Miljøutfordringen

Det vi står overfor er noen virkelig store spørsmål:

* Hvordan skal vi møte verdens etterspørsel etter energi uten å ødelegge jordkloden?
* Hvordan skal energinasjonen Norge finne sin plass i dette bildet?
* Hvordan skal vi som internasjonal bedrift håndtere de mange avveininger vi må gjøre, mellom profitt og fordeling, mellom vekst og vern, mellom nasjonale interesser og internasjonale muligheter?

Hva betyr så dette for oss?

* I vårt strategiske arbeid og i våre planer legger vi til grunn at utviklingen i den internasjonale arbeidsdelingen vil øke. Skal vi lykkes, må vi være blant de beste i verden.

* Vi må bringe mer energi til markedet.
Å unnlate å levere energi er ikke et alternativ - til det er energi altfor viktig. Vi kan ikke snu oss til utviklingslandene og si: "Beklager, dere er for sent ute. Det er ikke mer energi og velstand igjen." For Hydro betyr det enda større satsing på innovasjon og nye teknologiske gjennombrudd.

*Hensynet til miljø være en stadig viktigere begrensning, men også en industriell mulighet for de som evner å utnytte den. Vi skal være blant dem.

Hydro mot år 2010

Sterk vekst i olje og energi
Hvert tredje fat olje og gass som produseres fra Norge, opereres i dag av Hydro.
Vi har kommet dit fordi vi har vært et modig, ambisiøst og pågående selskap. Det skal vi fortsatt være:

* Vi skal være gode til å lete.

* Vi skal fortsatt bygge ut felt og levere prosjekter med presisjon og effektivitet som vekker internasjonal anerkjennelse.

* Vi skal sikre kostnadseffektiv drift av plattformene.

I ennå mange år vil norsk sokkel være vår viktigste arena, men vi vil bygge flere sterke ben for oljevirksomheten. Fortsatt internasjonal satsing vil derfor kjennetegne oss framover.

Som ambisiøst energiselskap kan vi aldri slippe blikket av miljøutfordringen.

* Vi produserer olje og gass så effektivt vi kan - gjennom våre produkter kan gass erstatte mer forurensende kullkraft.

* Vi bidrar gjennom våre metaller til å bygge energieffektive og smartere bygninger og lettere biler.

* Hydro satser på fornybar energi. Vi har vannkraften og bygger nå ut vindkraft: Vi har en vindpark i drift i Finmark og ønsker å bygge flere.

* Samtidig høster vi erfaringer med hydrogen i transportsektoren i prøveprosjekter i Europa.

* Fangst, transport og lagring av CO2 er en annen viktig problemstilling

Aluminium
Aluminiumindustrien er i dag kjennetegnet av lav lønnsomhet. Men etterspørselen etter aluminium kommer fortsatt til å vokse. Hydro skal være blant vinnerne i denne industrien.
Primærproduksjon er vårt tradisjonelle kjerneområde. Dette vil vi styrke der det fortsatt er god og langsiktig tilgang til rimelig energi. Byggingen av verdens største aluminiumsverk i Qatar er ett vesentlig skritt i omleggingen av vår aluminiumsvirksomhet. Første byggetrinn er på 570 000 tonn. I rammeavtalen om levering av naturgass som har en varighet på 40 år, er det opsjon for å bygge ut til dobbelt så stor kapasitet.
I tillegg investerer vi i Brasil for å sikre råstofftilgang til våre metallverk.
Utover disse investeringene vil vi måtte begrense kapitalbruken inntil vi har en klart bedre lønnsomhet i den øvrige delen av aluminiumvirksomheten.
Vårt mål er å komme gjennom en nødvendig restrukturering som et mer konkurransedyktig selskap. Det vil kreve mange tøffe tak, også i Norge, men det er ingenting i utviklingen av energikostnadene, verken i Europa eller i Norge, som tilsier at vi har noe alternativ.

Olje og aluminium i ett selskap?
Med så vidt ulike forretningsområder som aluminium og olje er det ikke overraskende at vi får spørsmål om vår struktur. Ekstraordinært høy inntjening i olje og energi, og kostnadsutfordringen og tilhørende lav lønnsomhet i aluminium, forsterker fokus på Hydros portefølje.
Vår strategi er å fortsette å utvikle disse to forretningsområdene i årene som kommer. Langsiktig industriell tenkning vil prege det vi måtte gjøre av eventuelle endringer også i framtiden.
Framtiden for Hydro vil være mer internasjonal. For oss betyr dette at vi bygger et større og sterkere Hydro.
Internasjonal suksess er en forutsetning for fortsatt suksess i Norge - ikke en motsetning.
Vi ønsker fortsatt å være det viktigste industriselskapet i Norge. Vår norske forankring skal fortsatt være sterk og verdiskapingen økende. Vår norskbaserte forskningsvirksomhet skal være en bærebjelke og spydspiss i vår fornyelse og vekst

Det går an å tenke stort i et lite land!
Da Sam Eyde snakket her for 100 år siden, var det først og fremst visjoner og vilje han støttet seg til. Visjonen og viljen er fortsatt viktige drivkrefter, men i dag er vi også en organisasjon med erfaring, kompetanse og en sterk finansiell posisjon som basis.
Jeg begynte i dag med å si at Hydro på mange måter er skapt på en overveldende idé.
Hydros første prosjekt vakte internasjonal oppsikt. Våre prosjekter er fortsatt grensesprengende. Vi er nå halvveis med å gjennomføre det største prosjektet i Norge. Ormen Lange Prosjektet er blant de mest kompliserte i verden.

Som dere skjønner vi har store ambisjoner for årene framover:

* Vi skal fortsette å vokse med høye krav til lønnsomhet. Vi skal ha fornøyde eiere.

* Våre prosjekter skal vekke internasjonal anerkjennelse, fordi vi går løs på ting andre trodde ikke var mulig og bidrar til å finne svar på krevende spørsmål.

* Vi skal fortsatt være en skaper av store verdier i Norge, men også en stadig viktigere aktør på den internasjonale arena.

* Vi skal være respektert for viktige gjennombrudd innen nye energiformer og industrielle løsninger.

* Vi skal være et selskap som nordmenn er stolte av.

* Vi skal fortsette å sprenge grenser. Vi skal tørre å spørre oss selv: Hvorfor ikke? Og vi skal vise at: Det går an å tenke stort i et lite land

Utdypende spørsmål

Vi går fra monolog til dialog, sa møtelederen Christian Behrens. Du ville ikke si noe om de lange perspektiver. La meg utfordre deg litt og ta deg med frem til år 2033. Da er du 80 år og sitter her i PF for å høre hva din etterfølger har å si om Hydro. Det ville ikke forbause meg om det er en kvinne som står på talerstolen og jeg tror at hun har bakgrunn fra finansmarkedet. Hun er sannsynligvis mer internasjonal enn det lederteamet du har i dag, kanskje er hun svensk?
Jeg tror at Hydro i 2003 vil ligne mer på en bank enn en industribedrift.
Det finnes ingen oljeselskap på 60 år som fungerer som en avdeling i et annet selskap. Derfor tror jeg heller ikke at Hydros oljevirksomhet vil være en avdeling. Jeg tror heller ikke at Hydro Aluminium vil være en avdeling. Hvordan er så denne banken, suksessrik og som vi fortsatt elsker? Jeg tror at den så ryddig som bare en bank kan være, men at hemmeligheten ved den er at har samme kreativitet som vi ser i dagens presentasjon.

Olje, gass og aluminium i 2033 - og nye prosjekter

Det er veldig spennende å få lede et selskap som så mange har meninger om, sa Reiten . Jeg kan ikke si at du er helt på vidotta , at du tar fullstendig feil, for jeg er ikke jeg i stand til å si med sikkerhet hvor vi er om 30 år.
Det jeg kan si med stor sikkerhet er hvilke ambisjoner vi har, vi som sitter her i dag og som kan legge føringer for noe som skal være her i 2033. Når det gjelder bankteorien din er det er det viktig å huske på at olje- og gassfeltet Ormen Lange fortsatt skal produsere og være en av Norges viktigste inntektskilder i 2033
Det aluminumsverket som vi bygger i Qatar og som skal starte å leverer aluminum i 2010, har gassavtaler i et 40-års perspektiv, så selv på min 80-års dag er det fortsatt en sentral brikke i Hydros verdiskapning.
Det som også er sikkert, er at enten det er jeg eller min etterfølger, så vil vi helt sikkert fortsette med å bygge prosjekter som skal være nye i 2025 og 2030. Derfor er min ambisjon, min tro og mitt ønske og min vilje for dette selskapet, at når jeg sitter her som 80-åring så føler jeg fortsatt en levende industriell kraft. Og enten det er han eller hun som står her sjef for selskapet i 2033, så er det en person som vil noe mer enn de fleste andre tror er mulig. Det er det viktigste for meg.
Så vil dyktigheten til de personene avgjøre - og da er det ikke dyktigheten bare til han eller hun, da er det dyktigheten til hele organisasjonen. Dette selskapet som heter Hydro , drives ikke fra kontorene av han generaldirektøren , eller hun generaldirektørinnen - lenger fram -, det drives av hver enkelt som står der ute og gjør de jobbene som vi har sett her.
Vår evne, min etterfølgers evne til å tiltrekke seg de beste, vil avgjøre hvor fullsatt det er i denne salen i 2033. Det er umulig - og ikke ønskelig å gjøre noe annet fra vår side enn å legge lista så høyt som jeg har gjorde i mitt foredrag Vi skal også da være det selskapet som samler fulle hus, fordi det er et selskap vi er interessert i, vi er stolt av og som vi venter mye av.

Olje og aluminium
Hvordan skal vi tolke det jeg sa om selskapets struktur? Du skal ikke tolke,sa Reiten, du skal lese og høre hva jeg sa! Strategien vår går ut på å utvikle begge disse forretningsområdene. Jeg tror ikke du finner en bedre eier av noen av de virksomhetene enn der de er eiet i dag, nemlig i Hydro.
Det er både uansvarlig og alt annet som begynner på U å innlede de neste 100 årene å ha så fastlåste holdninger i struktur, at uansett hva som skjer rundt oss, så skal vi være som vi er i dag. Jeg tror at den som sier at Hydro ikke er akkurat likedan skrudd sammen i 2033 som det er i dag , den har stor sannsynlighet for å få rett. Tiden vise hva som skjer. Fleksibilitet , men bestemthet om det vi nå skal gjøre de nærmeste årene er stikkordet.

Stor i Norge og liten ute?

Hydro er stor i Norge, sa Truls Frogner, men det er da ikke så stort i verden? Hvis du på Hydros vegne skal være blant de ledende i verden og samtidig ha hovedbasen i Norge, som du så sterkt understreket, så undrer jeg meg på om ikke Hydro før eller siden må finne seg partnere, bli kjøpt opp, eller kjøpe opp andre sånn at man blir stor i den store verden, hvor den globale konkurransen er om å være nummer én.

Vi er ikke små ute, sa Reiten. Det er bare to aluminiumselskaper i hele verden som er større enn Hydro og det er bare ett selskap i verden som har en mer global posisjon i aluminium enn Hydro. Vi er veldig store innen aluminium. Vi er størst i Europa, og vi er store i nesten hvilken som helt verdensdel du betrakter oss fra.
På oljesiden, derimot er vi ikke blant de store i antall fat produsert, men ser du på det vi vokser på: vår kunnskap om å drive olje- og gassvirksomhet til havs, da er vi store. Som operatør for oljeinstallasjoner offshore er vi like store som Exon!.
Vi kan ikke som Exon være over alt og være med på alt, men vi kan være store der hvor vi er best. - Ikke gå bare etter muskelmasse, men gå etter kunnskap. Da er vi faktisk store på mange områder.

Verdien av å være norsk
Jeg har lyst til å si om verdien av å være norsk, ja jeg gjorde et poeng av det, sa Reiten. Jeg føler i økende grad, etter hvert som vi beveger oss i stadig mer krevende internasjonalt terreng at verdien av å være trygg på hvilken forankring vi har , hvilken kultur og hvilke verdier , hvilket kulturgrunnlag vi står for , verdien av det er bare økende. Det er misforstått å tro at internasjonalisering betyr at ditt hjemland og din forankring betyr mindre. Nei, skal du gjøre dristige hopp ute, så er det å være bevisst på den plattformen du står på, hva du står for, hvor du kommer fra er faktisk enda viktigere enn noen gang før.

Aluminium ut av Europa

Aluminiumverket i Qatar er det mest slående eksempel på den omfattende endring vi er nødt til å gjøre, svarte Reiten til Kjartan Festøy. Vi skal bygge et aluminiumsverk som allerede i første trinn produserer 570 000 tonn aluminium per år. Vi bygger det i et 50/50 partnerskap med Qatar Petroleum og verket skal stå ferdig i 2010 ( http://www.pressemeldinger.no/read.asp?recno=1122)

Lokaliseringen sier litt om at vi er nødt til å oppsøke de områdene som ikke bare har mye energi, men hvor energien har begrenset alternativ anvendelse. Alternativet for Qatar er sende gassen på skip langt vekk.
Derfor har vi kunnet inngå en svært langsiktig kontrakt på gass og tilhørende kraft. Investeringen er i overkant av tre milliarder USD. Det illustrerer hvilke dimensjoner vi må bygge i, for å sikre oss at verket er konkurransedyktig, både når jeg fyller 70 og når jeg fyller 80 år - og gjerne 90. Det har aldri vært bygget et så stort aluminiumverk i ett trinn. Vi har planene klare for å doble kapasiteten og det er slett ikke usannsynlig at vi i 2011 /12 er ferd med å ekspandere dette aluminumverket til en gigant. Det betyr en massiv plassering av denne produksjonen et helt annet sted, samtidig som den eldste delene i Europa bygges ned år for år. Europa blir mindre og mindre viktig som kilde til primær aluminiumproduksjon. Mer og mer av det som skal bygges i Europa blir importert.
Skal vi være verdens beste aluminiumselskap også i 2015 og 2020, så er det nå vi må gjøre dette.

PFs jubileumspris 2005 Eydeprisen

Den 19. Oktober 1916 opprettet Hydros daværende generaldirektør , Sam Eyde Polyteknisk Forenings Prisbelønningsfond for fremragende elektrokjemisk og elektrometallurgiske anlegg i Norge

I forbindelse med Hydros 100-års jubileum er det av fondets midler besluttet å utdele en PFs jubileumspris 2005 på 100 000 kr.
Komiteen som har vurdert kandidater har bestått av representanter for NTNU, Forskningsrådet , SINTEF og Hydro.
Prisoverrekkelsen ble foretatt av formannen i Norsk Metallurgisk Selskap, Carl Ludvig Kjelsen, og Nina Dahl, leder for Norsk Materialteknisk Selskap, Oslo

Jeg har den gleden å bekjentgjøre at PFs jubileumspris 2005 på 100 000 kr er tildelt professor em. dr. techn. Nils Ryum, sa formannen i priskomiteen, Carl Ludvig Kjelsen

I sin begrunnelse sier juryen blant annet:

Nils Ryum er en moderne fysikalsk metallurg, aluminiumteknologiens far i Norge. Han har bidratt til å etablere alumiumteknologi som en selvstendig vitenskapelig og anvendelsesorientert forskning i Europa. I Norge etablerte han og utviklet en høyprofesjonell universitetsavdeling med vekt på aluminium og aluminiumlegeringer Rundt 100 forskere arbeider i dag hovedsakelig med aluminiumlegeringer i Trondheim.Professor Ryum har i betydelig grad muliggjort og bidratt til bruk og industrialisering av aluminiumlegeringer, basert på dyp innsikt i mekanismer og egenskaper. Et eksempel er utvikingen av og industrialiseringen av høyfaste AlZnMg-legeringer. Disse er i dag i omfattende bruk i viktige europeiske industrisegmenter som i bilindustrienDa Nils Ryum startet som professor ved NTH i 1970, hadde undervisning og forskning innen fysikalsk metallurgi alt for lite volum, og økning var nødvendig for å dekke behovet til den norske industrien. Nils Ryum tok initiativet til opprettelsen av flere nye professorater og til en reorganisering og sammenslåing av institutter i Institutt for materialteknologi.

Jeg fikk en nokså diskret og hyggelig henvendelse om at en eventuell takketale måtte begrenses oppad til fem setninger, sa Ryum. De er

1. Keiser Napoleon III, når han skulle være riktig storslått lot han rydde bort gulltallerknene og serverte sine gjester middagsmat på aluminiumtallerkner.
2. Den moderne luftfart, som på en avgjøreden måte knytter alle verdensdeler sammen i et globalt samfunn hadde vært utenkelig uten aluminium.
3. I aluminiumfabrikken på Sunndalsøra har de en netto fortjeneste på mellom to og tre millioner NOK per dag.
4. Aluminium kan føre til at både rikdom og berømmelse for gamle emerituser på NTNU i Trondheim. Det demonstreres helt overbevisende her i kveld.
5. Et stort og hjertelig takk til Hydro som har gjort det mulig for meg å arbeide med det fantastiske materialet og samtidig få denne grandiøse honoreringen her i kveld.

Hederspris til professor Harald Øye

Juryen besluttet å utdele en spesiell hederspris til professor em. dr. techn. Harald Arnljot Øye. Hedersprisen er et kunstverk fra billedkunstneren Egil Arne Egebakken.

I begrunnelsen sier juryen blant annet:
Professor Øye har i hele sitt yrkesaktive liv forelest, undervist og forsket ved NTN/NTH. Fra 1980 har arbeidene vært konsentrert om materialteknogi knyttet til Hall-Heroult-prosessen. Formidling av forskningsresultater til industrien er en av Øyes sterke sider. Han har gitt kurs i katodeteknologi i Canada, Rusland, Venezuela, Dubai, Sørafrika og Brazil. Professor Øye er leder for og foreleser ved International Course on Process Metallurgy on Aluminium som årlig i 24 år har samlet ca 100 deltakere fra hele verden.

Jeg vil først takke for den utmerkelse jeg har fått, sa Øye. Det er svært hyggelig å få en anerkjennelse for sin innsats . Men anerkjennelse av min forskning vil jeg dele med studenter og medarbeidere. Med litt veiledning og trøst når det trengs, har mine 39 doktorander fått til det utrolige. Og når det gjelder databehandling går de langt utenpå meg.
Støtten fra norsk aluminiumindustri, hvor Hydro Aluminium er en dominerende aktør har sammen med Norges Forskningsråd vært helt vesentlig for finansiering av vårt forskningsarbeide i aluminium elektrolyse.
Prosjektene har vært industriledet, men det er to viktige faktorer som bidro til effektivitet. Toppledelsen fra aluminiumselskapene deltok i et råd og påså at forskningen var integrert med bedriften strategi - og de var også aktive overfor Forskningsrådet.
Det ble også gjennomført en kategorisering av prosjekter: 65% av bevilgningene skulle gå til prosjekter som hvis hvis vellykket kunne brukes av industrien med en gang. 25% skulle være langsiktige og 15% skulle ikke industrien spørre oss om hva vi skulle bruke til før etterpå. Det førte til veldig god blanding av anvendt og fundamental forskning. Disse prosjektene bidro i vesentlig grad til den sterke teknologiutvikling som fant sted i 90-årene og frem til i dag.
I den senere tid har det dessverre vært en større skepsis til prosessforskning innen aluminium elektrolyse. Vi savner det forsknings- og teknologidriv vi hadde i 90-årene. Selv om aluminiumelektrolysen er en gammel prosess, er det feil å tro at videre utvikling ikke er nødvendig. Det stilles stadig større krav til ytelse, råmaterialet blir endret og nye materialer tas i bruk. Det kreves både anvendt og fundamental forskning. Hvis dette ikke følges opp, vil norsk aluminumindustri ikke være i den teknologiske front den har tatt sikte på.

Musikk - og Nachspiel

Møtet ble innledet med Mozart fremført av musikere fra Oslo-Filharmonien, og det ble avsluttet med hyggelig samvær over en bugnende buffet

Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder: Nils Chr. Tømmeraas