Hva skal vi leve av i Norge i fremtiden?(3)

PLENUMSMØTER, PF Internasjonal Politikk og Økonomi, PF Ledelse, PF Samfunnsøkonomi -

Hva skal vi leve av i Norge i fremtiden?(3)

25. oktober 2011 19:00 - 21:00 - Litteraturhuset, Wergelandsvn. 29

Møte 3: Norsk Industri - ute eller hjemme?

Internasjonalisering av industrien: Norske selskaper ute og internasjonale selskaper her hjemme. Kompetanse, arbeidsplasser og eierskap.

Gir satsing ute nye arbeidsplasser hjemme? Er det mulig med en industriell renessanse i Norge?

Stortingsrepresentant  Else-May Botten, (Ap) Næringskomiteen, konsernsjef Svein Brandtzæg, Hydro, konsernsjef Ole Enger, REC Group og konserntillitsvalgt Atle Tranøy, Aker ASA.

Møteleder: Leo Grünfeld, styremedlem PF Internasjonal Politikk og Økonomi.

I SAMARBEID MED FRITT ORD

Velkommen til det tredje og siste møtet i serien Hva skal vi leve av i Norge?» sa presidenten i PF; Sverre Lodgaard. På det første møtet spurte vi: Forvalter vi oljeformuen på riktig måte? På det andre diskuterte vi Norges fremtidige næringsliv og spurte: Hva er det som driver innovasjon og omstilling: Hva bør vi gjøre nå til beste for norsk næringsliv i fremtiden.  Møtet dreide seg mye om betydningen av forskning og utvikling. Det er mange som mener at forskning og utvikling går best når det går parallelt med en produksjonsprosess.

Kveldens møte er om norsk industri. Mye industri har flyttet ut. Det må ha sine grunner, men det er ikke nødvendigvis klokt.  Det er iøyenfallende at mange industriland gjør det veldig bra , ikke bare i Østen, men også i Europa, særlig når vi tenker på Tyskland og Sveits og Sverige. Derfor spør vi i kveld: Norsk industri, hjemme eller ute?

Fra nesten ikke å ha sysselsatte i utlandet, arbeider nå nesten 60% av de sysselsatte i de store bedriften utenfor Norge,

sa møtelederen Leo Andreas Grünfeld. Særlig i perioden 1985 – 2000 har det vært sterk utvikling i internasjonalisering av norske foretak, men trenden fortsetter. Samtidig har utenlandsk eierskap i norsk næringsliv vokst dramatisk. Grønn kurve er antall ansatte, rød kurve andel inntjening. Bedrifter med utenlandske eiere har høyest sysselsettingsvekst i sammenligning med andre former for eierskap. Fra 2000 til 2009 har det vært en 40% økning. Det er de utenlandskeide foretakene som driver sysselsettingsveksten i Norge.  Den kraftigste sysselsettingsveksten i norske foretak skjer utenfor landet.

Det er de utenlandskeide selskapene som har høyeste verdiskapning per arbeidsplass.

Vi er inne i en periode som ligner på det svenskene opplevde på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, med en kraftig internasjonalisering av næringslivet. - en globalisering. Mye av den svenske aktiviteten ble flyttet ut og mye av det som skjer i Sverige er utenlandskeid.

Solpaneler – en vekstbransje

REC produserer solpaneler, sa Ole Enger. Denne industrien har vokst med mer enn 50% per år frem til 2010. Fra 2009 til 2010 var veksten 100%. Prognosene for vekst de neste årene ligger mellom 15% og 25%. Dette er en spennende industri, kanskje den raskest voksende i verden.

Frem til i dag har markedet vært avhengig av subsidier, men kostnadene for å produsere solenergi har falt dramatisk i løpet av siste ti-år. I 2011 nærmer prisen fra elektrisitet fra solpaneler seg markedspris for strøm. I 2008 kostet solpaneler tre euro per watt, i begynnelsen av 2011 var prisen falt til én euro.

I dag er prisen én dollar. Denne utviklingen er mye raskere enn noen hadde ventet. Årsaken er at Kina har satset sterkt, blant annet ved å gi store lånerammer til innenlandske produsenter. Solpaneler er en ny industri som vil vokse raskt. Vi snakker om en årsomsetning omsetning på minst 100 milliarder USD, sa Enger.

I 2006 hadde Kina og Taiwan samlet en markedsandel på under 20%. I dag er den godt over 60%.

Hvorfor flytter REC ut av Norge?

I løpet av de siste to – tre årene har REC investert 25 milliarder NOK, fordelt med 10 milliarder i USA, 11 milliarder i Singapore og fire milliarder i Norge. Med det vi vet i dag, har vi investert for mye i Norge og for lite ute, sa Enger.

Avgjørende for konkurranseevnen er hvilket kostnadsnivå det er der vi lokalisere oss, men med den dynamikken det er i vår bransje – ikke minst innen FoU - er det også tilgang til kompetente mennesker. Det er det lettere tilgang på utenlands enn i Norge. Vi har klokkertro på at FoU må skje i nær tilknytning til produksjonen. Derfor har vi ikke bare flyttet produksjon, men også FoU ut av Norge. Den mer langsiktige forskningen har vi lagt til California.

Jeg har lyst til å nevne et forhold som jeg mener at mange i Norge legger for lite vekt på, sa Enger. Det er metodikk for kontinuerlig forbedring. I Norge er det vanskelig å finne folk som er trent i det, mens de er langt fremme i Asia

Et tredje element er rammebetingelser i businessmiljøet. Det er mange steder rundt om i verden som er interessert i å trekke til seg industri  og som satser på å legge forholdene til rette. I Singapore er vi blitt veldig godt tatt i mot. Her er det lite byråkrati og beslutninger tas raskt.

Når vi har kommet i en vanskelig situasjon, er det særlig knyttet til de norske anleggene og henger sammen med Finanskrisen. Ingen rammes verre enn vi, fordi kostnadene ved å produsere solnergi bare er kapitalkostnader. Det ikke er tilgang på 20-årig kapital, ingen banker i Europa eller USA vil låne ut på 20-års horisont.

Jeg tror ikke løsning en ligger i offentlig støtte, men at denne industrien må utvikle seg der det er naturlig. Det er ikke sikkert at det er i Norge.

Hydro bygget på norsk, fornybar energi.

Hydro er et 106 år gammelt industriselskap som er bygget på norsk vannkraft og som fortsatt i stor grad er basert på den fornybare energien i Norge, sa Svein Brandtzæg.

Vi har vært gjennom  en betydelig omstrukturering, fra å være et konglomerat med mange forskjellige typer industri på 90-tallet til å bli et integrert aluminium-selskap. Sluttføring av den prosessen var oppkjøp av  Vales aluminiumvirksomhet  i Brasil. Det gjør at vi nå, i et hundre års perspektiv har tilgang til bauxitt, råstoffet til aluminium. Hydro er nå verdens tredje største aluminiumselskap og spenner over hele prosesskjeden fra utvinning av Bauxitt til produksjon av ferdigvarer.

Vi har nettopp fullført oppkjøringen av aluminumsverket i Qatar. Elektrolysecellene her er basert på teknologi som er utviklet av våre forskere i Norge, blant annet ved forskningssenteret

i Årdal. Noen har spurt hvorfor legge et forskningssenter lengst inne i Sognefjorden, nesten midt i Jotunheimen. Svaret er at vi legger forskningen vår tett opp til produksjonen. Da er det kort avstand mellom forskning og fullskala drift.

Konkurranseevne og kraftpris

Vi må være konkurransedyktige, ikke bare mot konkurrentene i Europa, men mot Kina, mot SørAmerika, mot alle de andre som jobber fra dag til dag for å bli bedre og bedre. Hvis vi ikke driver kontinuerlige forbedringer ved våre anlegg, så går et ikke lenge før vi er totalt utkonkurrert. Vi er i den heldige situasjonen at vi har den kompetansen i Norge.

Vi opererer nå i 44 land i verden, Vi selger våre produkter i 110 land i verden. Det er 192 land i verden, så vi har fortsatt noen igjen.

Kraftpriser er viktig for oss. Det er et populært tema når vi snakker om utvikling av norsk industri.

Ca halvparten av vår elektrisitet fra vannkraft kommer fra egne verk. Resten kommer fra industrikontrakter. Industrikontraktene løper ut i 2020. Vi må derfor inngå nye kontrakter. Ambisjonen vår er at vi skal få det til for alle våre fabrikker  og helst også med oppgradert produksjonsteknologi.

Vi kraftprisene falle?

Norge har  ligget under gjennomsnittet for kraftpris i forhold til resten av verden. Nå er vi faktisk i en situasjon hvor det nordiske kraftmarkedet ligger godt over. Vi kan  få mye lavere kraftkontrakter i andre land enn i Norden, akkurat nå.

Våre analyser viser  at om noen år  vil det nordiske kraftmarkedet komme i en overskuddsituasjon og kraftprisene vil falle. Grønne sertifikater vil tilføre 26 TWh ekstra i det nordiske kraftmarkedet. Atomkraftverket i Finland  kommer på lufta om noen år og øke kraftoverskuddet. Det vil også energiøkonomiseringstiltakene gjøre. Klimaendringer vil gjøre forbruket blir lavere. I tillegg kommer det mer nedbør. 

Det er ikke bare vi som ser dette. Kraftprodusentene ser det også. Hvis da Hydro som er en av de største kraftforbrukerne i Norge må flytte produksjon til utlandet, så kommer den norske stat og norske kraftselskaper til å tape milliarder. Forutsatt at vi får brukbare kraftkontrakter, kommer vi fortsatt til å bruke mye kraft til aluminiumproduksjon. I dag er vi mer optimistiske for framtiden til aluminiumindustrien i Norge, enn på ganske lenge, men vi må gjennom perioden frem til 2020.

Det er mange som stiller spørsmål om kabler til utlandet og hvilken innvirkning det har på kraftbalansen i Norge. Det ganske vanskelig å se for seg at Norge skal bli en stor netto eksportør. I de siste 10 årene har kablene hatt er overføringskapasiteten på godt over 20 TWh per år, mens netto eksport  i gjennomsnitt har vært 2 TWh per år. Det er en kraftutveksling som foregår.

Variasjonen mellom dagpris og nattpris, for eksempel i Tyskland er formidabel i forhold til det nordiske kraftmarkedet. Vi kan ta ned et vannkraftanlegg fra full speed til null i løpet av 10 minutter, mens et kullfyrt kraftverk, for ikke å snakke om et atomkraftverk, det går for fullt, uansett.

På natten importere Norge billig kraft og så eksporterer vi dyr kraft på dagtid. Derfor er ikke Hydro så veldig bekymret for disse kablene, hvis de blir brukt på  riktig måte. Jeg er mer bekymret for hvem som skal betale kostnaden for kablene, sa Brandtzæg

 Norge som handelsnasjon

Norge har alltid hatt en åpen økonomi, sa Else-May Botten. Eksport utgjør 40% av BNP. Olje og gass utgjør ca halvparten.. I dag er verdien av tjenesteeksporten nesten like stor vareeksporten. Med et folketall på 5 millioner ligger Norge på 116-plass i antall innbyggere, men vi ligger på 35. plass i BNP. Det er tilgang til utenlandske varer og markeder som er grunnlaget for vår velstand, sa Botten. Vår velferd bygger på eksport og på et velfungerende handelsregime.

Hvor går veien videre? Vi lever i en verden som er i stadig raskere endring. Det meste av vår handel er med VestEuropa og NordAmerika. Ser vi på tradisjonelle varer uten olje, gass og strøm, er 66% av vareeksporten til EU og 18% til USA. Ser vi etter hvor i verden økonomien vokser raskest, da får vi et annet bilde. Veksten i Vesten stagnerer. Nå skal man ikke legge for mye i dette, for lave vekstrater i vestlige land  utgjør mer i kroner enn høye vekstrater i fattige land. Likevel kan vi slå fast at morgendagens marked  ikke bare er VestEuropa og NordAmerika, man at BRIC-landene blir viktige for oss. På 10 år har vi mer enn tidoblet eksporten til BRIC-landene.

India ventes  å femdoble BNP i løpet av de neste 20 årene. Brasil har gått forbi Italia og blitt verdens 20. største økonomi. Verdens nest største økonomi er ikke lenger Japan, men Kina. Mange spør om når Kina blir verdens største økonomi. Den store veksten finner vi i SørøstAsia og i LatinAmerika, men også i Afrika sør for Sahara. Vi ønsker tilgang til disse markedene for norske varer og norske tjenester og vi ønsker dem velkommen til vårt hjemmemarked.

Vi kan allerede nå trekke noen konklusjoner om Norges rolle i fremtidens økonomi.

Den første er at når vi satser der vi har størst tyngde, ferske produkter  og har det lengste forspranget på våre konkurrenter, da får vi andeler i nye markeder. Vi kan ikke konkurrere på pris per arbeidstime for enkel arbeidsoppgaver. Derimot har vi  kunnskap og kompetanse som er etterspurt og som gjør oss konkurransedyktige i avansert produksjon i mange næringer. Dette konkurransefortrinnet akter vi å beholde gjennom strategisk satsing på kunnskap, kompetanse, forskning og utvikling, sa Botten.

Den andre konklusjonen  er at det er god butikk å være råvarebasert i en omskiftelig verden. Prisutviklingen for råvarer siste ti-år  viser at bortsett fra i finanskriseåret 2010 har utviklingen bare pekt én vei, Det er klart at nye vekstøkonomier tjener på gode råvarepriser, slik som BRIC-landene og SørAfrika.. Prisveksten kommer som følge av knapphet på markedet.

Den tredje konklusjonen er  at fremtidig vekst i Norge er helt avhengig av tilgang til vekstmarkedene i verden. Derfor er det viktig at vi jobber gjennom WTO, EØS og EFTA som sikrer Norge adgang til et av verdens største nettverk  av frihandelsavtaler. Vi har 24 avtaler med 33 land.

Seks afrikanske land var blant de 10 raskest voksende økonomiene i verden  fra 2001 til 2010.  Prognosene frem mot 2015 sier at  sju av de 10 raskest voksende vil være i Afrika. Tiden  har kommet for å styrke og utvide  våre økonomiske forbindelser med Afrika.

Den fjerde konklusjonen er at når verden er i endring, da må også det norske, statlige eierskapet  være i endring. I april la regjeringen frem en ny eierskapsmelding hvor bærebjelken er at statlig eierskap fortsatt skal være et næringsrettet og næringspolitisk verktøy. Det totale omfanget av eierskapet skal  opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag og at rolledelingen mellom eier og styre skal  stå fast. Regjeringens eierskap skal holdes innenfor rammene for akseptert god eierstyring. Innenfor disse rammene skal staten være en aktiv og utfordrende eier som stiller klare forventninger til selskapene. Vi må ha må ha en pragmatisk holdning til hvorfor staten er eier  i den enkelte bedriften, sa Botten.

Panelet fra v: Ole Enger, Svein Brandtzæg, Atle Tranøy, Else-May Botten

Eierskapsmeldingen

Globaliseringen medfører at våre selskap får  ansvar også utenfor landegrensene. Derfor er samfunnsansvar et eget kapittel si Eierskapsmeldingen. Der slås det fast at statlig eierskap skal være ledende innen samfunnsansvar. De skal følge beste praksis, uansett hvor de er i verden og følge retninglinjer basert på internasjonalt aksepterte konvensjoner. Vi har særlige forventninger til selskapets arbeid med menneskerettigheter, arbeidstakerettigheter, klima og miljø og å unngå korrupsjon og ha åpenhet om pengestrømmer. Dette er ikke enkle oppgaver. God håndtering av disse spørsmålene  skal dessuten bidra til god verdiutvikling i selskapet.

Vi vil holde utenlandske selskap i Norge ansvarlige gjennom norsk og  internasjonalt lovverk  og vi vil holde norske foretak ansvarlige for sine metoder og etisk fremferd, der de opererer .

Lykkes vi med dette, samtidig som vi satser der vi har ledende virksomhet, beste produkter og største forspranget på være konkurrenter, da vi Norge lykkes som en åpen økonomi også i fremtiden.

Akerkonsernets bidrag til industribygging i Norge

Akerkonsernet er i dag delt i tre: den industrielle, den finansielle og fondsinvesteringer, sa Atle Tranøy

Dynamikken har vært stor. Investeringer, omsetning og antall ansatte nådde en topp i 2006. Det har vært gjort betydelig forandringer i de fem årene siden da. Det har ikke skjedd uten omfattende interne diskusjoner. Forandringene er foretatt etter grundige diskusjoner med de ansatte og med støtte fra de ansatterepresentanter i de respektive styrene.

Akerkonsernet liker å vise tradisjoner tilbake til Akers mek ble stiftet for 170 år siden, til Kværner og de øvrige anene. Akers hovedaksjonær ønsker å fremstå som bærer av de industrielle, historiske tradisjonene.

La meg starte med den enorme betydningen som den oljerettede leverandørindustrien har for verdiskaping og sysselsetting i Norge, sa Tranøy  Dette er resultatet av en villet og målbevisst politikk i vår tidlige oljealder. Ville vi fått denne utviklingen om vi ikke hadde vært bevisste på å bygge opp en norskbasert og – i vesentlig grad – norskeid leverandørindustri? Jeg tror definitivt ikke det!

Aker Solutions og gamle og nye Kværner  har vært sentrale i denne totalleverandørkompetansen som  kjennetegner viktige deler av norsk leverandørindustri. Norsk standard, bransjeavtaler ,avtalte kontraktsformer og EPC-formatet har vært sentrale element i oppbygging av denne kompetansen

Marin industri er ett av regjeringens fem satsingsområder. Det kanskje mest interessante når vi skal se fremover er hva Aker har utviklet innenfor marin næring. Vi har presentert for myndighetene en ny fangstteknologi som vil eliminere dagens miljøødeleggende trålmetoder og kunne ta levende fangst til land. Det kreves nok en viss fleksibilitet i reguleringsregimet for å komme videre på den strategien.

Aker har satset på miljøteknologi, basert på de klare signalene om at dette  vil være vekstnæringer som regjeringen vil understøtte. Med utgangspunkt i egen kompetanse har vi utviklet teknologi  for CO2-fangst, understell til hav-vindmøller og konvertere for hav-vindmølleparker. Dessverre er det slik at det er Statoil og ikke staten som styrer satsing på CO2-fangst  - eller mangel på det – Fasiten for Aker etter å satset en halv milliard, er at man sitter igjen med regningen.

Vindmøllesatsingen ligger i øyeblikket an til å lide samme skjebne.

Vi er i en særstilling når det gjelder mulighetene til å satse på utvikling av den type næringer. Vi er i en posisjons som ingen andre er - hvis vi vil. Det krever politisk mot og beslutningsevne, sa Tranøy.

Jeg har lyst til å sitere en kjent investor,  Jacob Wallenberg, som allerede i 2002 sa :  «Jeg vil kjempe hardt for at enhver svensk bedrift skal bli i Sverige, med hovedkontor i Sverige og under svensk kontroll. Og mister vi noen bedrifter får vi kjøpe andre. - Slik bygger vi intellektuell kapital og tradisjon. Samfunnet vårt avhenger av det.»

Dette er kloke ord. I Norge risikerer vi å bli sittende igjen søkk rike på kapital, men fattige på gode, kompetente industrielle miljø, med norsk forankret eierskap, sa Tranøy.

De menneskelige ressursene utgjør over 80% av nasjonalformuen. Vår evne til å ta i bruk disse på bedre måte enn våre konkurrenter vil være ganske avgjørende for norsk industris fremtidsmuligheter.

Jeg tror ikke at det er nedgangstider for industrien,  sa Botten,. Det er masse industri som fortsatt kan være her i Norge., men vi må tenke nytt og tørre å tenke annerledes, både i forhold til virkemiddelapparat og til å bruke virkemidler, slik som under Finanskrisen.

Ansikter fra debatten 1

Nytt, statlig eierfond?

LO og Fellesforbundets etterlyser et statlige fond  som redskap for investeringer i strategisk viktige og levedyktige bedrifter, sa Tranøy.

Nå er et ikke slik at regjeringen har lagt til rette for dette fondet, sa Botten. Det betyr imidlertid ikke at temaet ikke har vært diskutert. Det er klart Ap hører godt etter – Jeg synes ikke dere skulle slutte å mase om dette fondet!

Etter min mening er det ikke for lite statlig eierskap i Norge., sa Enger. Norge skiller seg ut ved at vi har et høyt statlig eierskap. Det er mye som taler for at det skal være slik. Når det gjelder REC ser jeg ikke at staten som eier kan tilføre noe som andre eiere ikke kan.

Utfordringen for Norge er å skape noen nye eiermiljøer i tillegg til de statlige, slik at vi får en bedre balanse. Det er ingen som har bedre tilgang på kapital enn det vi har i Norge. Jeg er sikker på at hvis politikerne ville, så kunne de finne løsninger.

Jeg tror ikke det er noen god løsning at staten går inn og bedriver kunstig åndedrett i selskaper som ikke har livets rett, sa Brandtzæg..

Jeg tror at norsk industri har godt av fornyelse. Gjennom mine år i Hydro har jeg sett at det samarbeidet vi har med partene i næringslivet om omstrukturering har vært veldig konstruktivt. Norge har faktisk en konkurransefordel når det gjelder omstilling. Det skal vi ta med oss når det gjelder å få til et sunt og livskraftig  miljø av ulike typer industri  i Norge.

Dette skal være et fond som er et tilgjengelig verktøy når levedyktige bedrifter av strategisk viktig betydning er i ferd med å bli solgt ut av landet, med den konsekvens at hovedkontor, FoU-miljø osv også forsvinner ut, sa Tranøy. Vi har ingen handleliste klar for noe departementet bør gå inn i. Jeg er ikke på noen måte i mot utenlandsk eierskap. Det er ikke det det er snakk om, men i enkelte situasjoner er det godt å ha et slikt verktøy tilgjengelig. Det har historien vist.

Det er ikke mangel på statlig eierskap som er det største problemet for industrien  som ønsker å utvikle seg, sa Roger Hestenes.  Det er kostnadskrevende kapital som enten må komme gjennom egenopptjente midler, innskudd fra eierne eller lån i markedet.

I dag er det faktisk sånn at lånebetingelsene  på obligasjonsmarkdet er  renter som kan ligge opp i 10% - 12% . Det er en stor byrde for selskapene våre når det gjelder å utvikle seg.  Kasnkje kunne det være en tanke å åpne den store pengesekken som heter Statens pensjonsfond og investert en del – ikke som eierposisjoner – men som obligasjonslån til norske bedrifter.

Jeg er særdeles ening, sa Brandtzæg. Det er viktig med kapitaltilgang i andre former enn egenkapital. Det er et paradoks at den mest kapitalrike stat av alle ikke evner å stille slik kapital tilgjengelig som vår industri møter som  konkurransefaktor på den internasjonale arena. Vi taper konkurransemessig i forhold til de som har andre finansielle betingelser enn oss.

Vi har et velutviklet velferdssamfunn i Norge og det skal vi ta godt vare på, sa Brandtzæg. Ser vi etter hvilke drivkrefter som skal til for å bygge opp industri, for å starte  entreprenørskap og lykkes i den konkurransen som vi har nå, da tror jeg at vi er avhengige av noen global champions. Jeg tror grunnen til at Aker har fått den sterke posisjonen internasjonalt og at Hydro har en sterk posisjon internasjonalt, sammen med en del andre selskaper, det tror jeg er veldig viktig rollemodell for resten av næringslivet. Vi representerer ganske mange arbeidsplasser, men bruker også indirekte kompetanse fra annen type industri innen vår industri. Vi overfører de rammebetingelsene vi møter ute i verden  på  våre underleverandører. Jeg tror at disse, mindre bedriftene har godt av å kjenne den globale konkurransen på kroppen.

Tilgang på arbeidskraft

Vi skriker etter kompetanse, og ganske spesielt ingeniører, sa Tranøy.  Aker trenger 200 nye ingeniører i år. Det er slike dimensjoner at det ikke er mulig å fatte. Vi kan ikke stå igjen på perrongen fordi vi har for lite gode folk.

Vi har ingen forventninger om at vi klarer utelukkende å rekruttere de eksternt, så vi har iverksatt  program for å utdanne egne ingeniører. Det viser det seg at ofte de beste ingeniørene er de vi har utdannet selv med fagarbeiderbakgrunn. I den bedriften jeg kommer fra har vi etablert program slik at vi i litt større grad kan bli selvforsynt med ingeniører. Det er ingen hemninger i systemet hos oss for å rekruttere ingeniører utenfra, både fra Sverige og fra en rekke andre land. Vi har faktisk ambisjoner om å gjøre det til et konkurransefortrinn at vi kan tilby ingeniørutdannelse  for utenlandske samarbeidspartnere i  internasjonale prosjekt.

Jeg tror det er et underliggende problem i Norge at ungdommen som utdanner seg  ikke er tilstrekkelig interessert i å velge de områdene der vi trenger kompetanse, sa Brandzæg. Vi trenger ungdommer som er villige til å satse skikkelig  som ønsker å være med og overta de jobbene vi har.  Jobber i  industri er nok betydelig tøffere enn i butikken på hjørnet. Vi trenger noen som ønsker å satse,. Vi trenger entreprenørene i Norge. Vi har for høy gjennomsnittsalder, vi skulle hatt mange flere unge som ønsker å satse. Innenfor Hydro at det er alt for mange som synes at det er alt for godt her i Norge og derfor ikke har lyst til å være med Hydro ut i verden. Derfor må vi rekrutterer flere og flere som skal overta sentrale jobber ute.

Vi ser at vi trenger ungdommer som kan få tilgang til topputdannelse og som også har en drivkraft og sult  og ønsker å satse for fullt .

Ansikter fra debatten 2

Hva er suksesskriteriene?

Verden er inne i en utrolig dramatisk endring hvor Norge blir et mindre og mindre land, sa Kjell Roland. Jeg tror Enger har rett når han sier at vi bør satse på å bli bedre på det vi er gode på. Aker og Hydro beviser er at vi er gode på omstilling, restrukturering, satse på nye produkter og kontinuerlig forbedring. Samfunnet bør se på hvorledes vi kan stimulere endringsevnen, i hvordan bli enda flinkere på de spisse områdene. Det er utfordringen. Samspillet mellom det private og offentlige eierskapet er blitt mye bedre enn for 10 – 15 år siden, med stadig sterkere og mer innovativt privat eierskap.  Dette tror jeg at vi er blant de beste i verden på.

Jeg tror jeg det er lurt å lære litt av Churchill, sa Roger Hestenes: Den som ikke kjenner sin historie har heller ingen fremtid.. Det er viktig å huske hvorledes offshore-næringen i Norge utviklet seg, fra skipsbyggernæring og en kompetanseklynge som utviklet seg gjennom verdensledende offshore-teknologi fordi vi hadde tre norske selskaper som alle konkurrerte seg imellom. Statoil, Hydro og SAGA  brukte  forskjellige leverandører som alle ville være best, og som sammen ble best.

Vi har i dag et investeringsnivå i Norge på 130 milliarder. Leverandørindustrien omsetter internasjonalt for nesten like mye. Grunnen til at vi greier oss så godt, er at det er sterke industriklynger rundt om i landet, Det er vanskelig å utvikle verdensledende teknologi uten å være del  av en industriklynge som gir kompetanse og som gir spin-off effekter. Derfor er det ikke rart at enkeltstående næringer vil slite med å utvikle seg fra Norge. Vi har betydelig ressursmangel og greier ikke å fylle ingeniørstillingene våre. Det kommer til å være en begrensning og vi greier ikke å trekke til oss tilstrekkelig utenlandsk arbeidskraft til Norge på grunn av klimatisk, skattemessige, arbeidsmessige  forhold , etc.

I Norge har vi  veldig lett for å snakke vel om hvor flinke vi er., sa Enger. Vi er verdensmester her og vi er verdensmestre der.. Jeg er helt enig i at vi er flinke mange på mange områder i Norge. Jeg har veldig stor respekt for den maritime sektoren, osv, men det må også være anledning ti å si at vi er flinke der vi har komparative fortrinn. Det er veldig få steder i Norge hvor vi er verdensledende på områder hvor det er direkte, fri konkurranse og vi ikke har naturgitte fortrinn. De selskapene som går godt i Norge, de har enten naturgitte fortinn eller  hjemmemarkeder eller opererer i det nordiske miljøet.

Sverige er interessant. Svenskene har 20 verdensledende selskaper, hvor de er helt verdensledende uten at de har naturgitte fortrinn som hjelper dem.

---------------------------------------------

Hva sa de for 10 år siden?

Her er lenke til to foredrag i PF høsten 2001:

Er dagens Hydro bevaringsverdig? Generaldirektør Eivind Reiten http://old.polyteknisk.no/pf23e.html

Utfordringer og muligheter for maritime næringer i Norge. Konsernsjef Kjell Inge Røkke. http://old.polyteknisk.no/pf23d.html

Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder: Nils Chr. Tømmeraas