Henrik og Emilie!

IBSENdialog

Teatersjef Ellen Horn ønsket medlemmene av PF velkommen til førpremiere på Riksteaterets oppsetning av Henrik og Emilie!

Før forestillingen ble det servert håndmat og en IBSENdialog med et panel som besto av teatersjef Ellen Horn, instruktør Lars Erik Holter, og daglig leder av Ibsen-året 2006, Randi Thoresen. Panelleder var Birgit H. Jevnaker, medlem av styret i PF Kultur og verdiskapning

Vi har hørt mye om Ibsens kvinneroller, sa Ellen Horn, men vi har ikke hørt mye om de kvinnene som var rundt ham hele tiden og bidro til skapningen hans. En av de skal vi forfølge litt i kveld, sa Ellen Horn og overlot ordet til instruktør Lars Erik Holter

Vi har begravd oss mye i biografien, sa Holter. Forfatteren Niels Fredrik Dahl har prøvd å skrive et stykke som går forbi biografien, som går enda lenger. Det er ikke alltid at stykket er biografisk korrekt. Vi har prøvd å lage et kunstverk som kan stå for seg selv. Vårt mål har vært å komme inn bak ikonet, for å finne ut hvilken smerte som lå i Henrik Ibsens familie, i hans forhold til alle disse kvinnene og spesielt denne til Emile Bardach.
Henrik Ibsen sier at det å dikte er å holde dommedag over seg selv. Han skrev selvfølgelig om levende rollemodeller, men først og fremt tror jeg at det handlet om hans innerste tanker og opplevelser av verden omkring seg.
Når vi skal sette opp et stykke som skal gå over alt og handle både om familiemedlemmene og kvinnene utenfor, da er vi også nødt til å holde dommedag over oss selv. Vi leter og graver og bygger og snur om på hver eneste stein i teksten vi har fått av Nils Henrik Dahl for å finne ut av hva det er disse menneskene gjør.

Det vi leter etter på scenen, det er det vi er på jakt etter hele tiden er: hva er det egentlig ordene betyr.

Vi driver med teateret nettopp fordi at vi skal se hverandre, for at vi skal bli bedre mennesker, kanskje gi folk et knyttneveslag i magen og si: "Godt nok, revurdér verdiene dine.
Prosessen fra manuskript til ferdig oppsetning har denne gangen vært litt annerledes enn den pleier å være. For ett år siden fikk jeg en tekst som ikke var helt ferdig. Jeg fikk tenning. Ja dette har jeg lyst til å være med på og gå videre med. Manuskriptet ble utviklet i et samarbeid mellom dramatiker, dramaturg og delvis meg. Det har vært en veldig spennende prosess, hvor vi har utviklet manus, skjerpet konfliktene og funnet en helt egen form.
Måten Dahl skriver på har gitt oss mulighet til å kombinere nåtidens teknikk med datidens menneskeskikkelser. Vi håper at dere ikke bare skal sitte igjen med en opplevelse av at slik var det, men at stykket skal treffe dere på en eller annen måte. Dikteren Ibsen mot mennesket Ibsen.

Ibsen-året 2006

På vårt nettsted Ibsen.net hadde vi i januar 1,3 millioner treff, fra 123 land i verden . Vi har registrert over 8 000 arrangementer i mer enn 80 land som del av Ibsen-året. Det forteller om hvor aktuell og potent Ibsen er, sa daglig leder for Ibsen-året 2006, Randi Thorsen. En oppsetning av Hedda Gabler i New York er i ferd med å sette publikumsrekord.

Ellen Horn (v) og Randi Thorsen (h).

Spesielt lærerikt og rart har det vært for oss som jobber tett på Ibsen å se hvor farlig Ibsen er ute i verden. Han er ikke så farlig for oss lenger.
Ibsen trakk sløret til side og viste at bak fasadene er vi alle mennesker med mangler, og vi gjør så godt vi kan. Ute i verden er faktisk Ibsen verdens mest forbudte dramatiker.
Grunnen til at han ennå er så vital, er ikke bare at han skrev godt og skrev om aktuelle ting, men at han stilte spørsmålene i stedet for å gi alle svarene.
Vår strategi i sekretariatet for Ibsen-året 2006 er at vi skal være et koordinerende ledd, at vi skal sette søkelys på Ibsen-året gjennom vårt nettsted, at vi skulle lage en åpning av Ibsen-året og en avslutning, samt initiere noen prosjekter som vi vil skal være med.
Det er slett ikke Ibsenårets lille administrasjon som har initiert alt, sa Randi Thorsen. Vi er bare fem personer, pluss de to som har ansvar for nettstedet vårt. Frem til årsskiftet var vi tre.
Vi startet arbeidet for tre år siden og har sendt ut signaler og følere i Norge og hele resten av verden, hvor vi inviterer mottakerne til å forholde seg til at det kommer et Ibsen-år.
Ennå er vi ikke mer enn seks uker inne i Ibsen-året, men vi har kommet beskjemmende langt i å nå målet om å forstå litt mer av Ibsens betydning som del av vår felles kunnskap og ståsted, vår kulturarv.
Det første og viktigste målet for oss i Ibsen-året 2006 er å bidra til at det norske folk lærer seg hvor stor Ibsen er utenfor Norge.
Det er også et mål at Ibsen-året skal vitalisere, at vi skal la oss inspirere av det som Ibsen har etterlatt seg til oss, og at det skal være langsiktighet i det vi gjør.
Norge har fostret en verdensdramatiker, som fremdeles hundre år etter sin død er så aktuell og så vital i en hel verden at vi kanskje bør tenke at han har noe å si oss også.
Ibsen står ikke alene. Han står ikke i en særstilling, selv om han i verdenssammenheng kanskje er den største nordmann som noen gang har levd. Ibsen kan like gjerne være et eksempel på etterfølgelse. Vi har også andre store bragder og personer i vår historie som vi bør ha en økt bevissthet om.

Kanskje er det noe å lære for næringslivet. Vi er så resultatorienterte i vår tid og det skal vi være. Men det er ikke sikkert at vi blir så gode av å kreve å få svarene med en gang. Dette er en innfallsvinkel som vi drøfter med våre sponsorere. Samarbeidet med næringslivet kom opprinnelig for å løfte Ibsen-satsningen opp på det nivået vi mener den fortjener. Vi fikk i utgangspunktet 35 millioner over fire år fra Kulturdepartementet til å dekke vår lille administrasjon, og til felles markedsføring som skulle gå til tiltak omkring i Norge.
Vi ville gjøre mer og gikk til næringslivet. I løpet noen måneder har vi klart å doble budsjettrammen. Vi har lykkes å reise 35 millioner som støtte fra næringslivet og fra private fonds.
Frem for alt når vi nye målgrupper ved å samarbeide med næringslivet. Det blir ikke bare slik at man forholder seg til sine egne: kulturen til kulturen og de andre til seg selv. Det har vært utfordrende. For næringslivet tror jeg det er utfordrende, sammen med oss, å se hvordan vi kan åpenbare ting som Ibsen har gitt oss i arv, hvordan han utfordrer oss.
Hvordan skal vi kunne omsette det til en slags nytteverdi i en bedrift? Der har vi ikke svaret. Vi har den gode viljen. Vi prøver, begge parter.
Noen ganger føler jeg at når det gjelder samarbeid kultur og næringsliv har vi kommet så langt at mange av fordommene er borte. Noen er igjen, men viljen er der! Vi sliter litt med å finne adpteren, bindeleddet mellom kultur og næringsliv.

Hvordan kan vi medskape Ibsen-året, spurte møtelederen, Birgit H. Jevnaker: Vi kan gå hjem i bokhyllene våre, vi kan kjøpe bøkene, vi kan gå på teater, vi kan snakke sammen på møteplasser. Noe av det aller viktigste er å lage nye møteplasser og få vanlige mennesker til å engasjere seg - og kanskje få andre mennesker engasjert enn de som man vanligvis assosierer med det året som vi nå feirer.

Hva kan BI gjøre. Vi har lagt inn Byggmester Solnæs og En Folkefiende i pensum for ledelsesprogrammet vårt. Det berører 140 studenter i året.

Bilder fra forestillingen

Omtale av forestillingen overlater vi til pressen. Her er noe bilder som viser det nøkterne scenerommet med projiserte bakgrunnsbilder og nesten uten scenemøbler, samt hovedpersonene Henrik, Emile, Hustruen og Sønnen

Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder: Nils Chr. Tømmeraas