Forvaltningsreformen – oppfølging av nærhetsprinsippet eller videresending av ”Svarteper”?

Tema: Forvaltningsreformen – oppfølging av nærhetsprinsippet eller videresending av ”Svarteper”?

Innledere: Vegdirektør Terje Moe Gustavsen, politisk rådgiver Jon Olav Alstad fra Norges Automobil-Forbund og Thomas Tvedt, ass. Fylkesdirektør, avd. Samferdsel i Akershus fylkeskommune

Møteleder: Henning Myckland

Samarbeid med: PF Samferdsel, PF Samfunnsøkonomi og Norsk Veg og Trafikkfaglig forening Østlandet

Antall til stede: 26

Møtested: Håndverkeren

Møtetid: 11. mai 2011 kl. 17:00-19:00

Referent: Einar Spurkeland

møteReferat dato

Ingress:

Den 1.januar 2010 ble ca. 60 prosent av våre riksveger inkl. tilhørende ferjeforbindelser, overført fra staten til fylkeskommunene. Var dette et smart trekk fra Staten sin side for å slippe ansvaret for et veinett med betydelig vedlikeholdsetterslep? Hvordan ble det økonomiske oppgjøret, også sett i et lengre perspektiv?

Generelt:

Terje Moe Gustavsen presenterte bakgrunnen for forvaltningsreformen og drøftet hvilke konsekvenser den har fått så langt. Konklusjonen er at det har ført til tettere samarbeid mellom fylkene og staten. Det er en utfordring at det nå er 19 fylker å forholde seg til, men at samarbeidet har gått bedre enn mange spådde før reformen ble gjennomført.

Jon Olav Alstad har gått gjennom ressursbruken før og etter reformen der han konstaterer at det i 2010 ble brukt 700 millioner kroner mindre enn den rammen som var stilt til rådighet for fylkene i 2010. Dette kan tyde på at noen veipenger går til andre formål i fylkene.

Thomas Tvedt sa at fylkene har mange oppgaver og at veier er bare en av mange prioriteringsområder. Fylkene ønsker ingen øremerking av midler og mener de er best skikket til å fordele midler lokalt mellom de ulike områdene, blant annet skole, helse, samferdsel, osv.

Debatt:

I debatten kom det frem at man nå fryktet at det vil utvikle seg ulik standard på veinettet i de forskjellige fylkene. Næringslivets transportbehov ble trukket frem. Næringslivet er avhengig av komplette veilenker til og fra lokal fabrikk, produsent, lager, butikk, etc. mellom landsdelene og mellom Norge og utlandet. Ved at Statens vegvesen nå bare skal ha ansvar for 10 % av veinettet vil dette være en utfordring. Gustavsen hevdet at det var ingen fare for at ikke næringslivets behov skulle bli ivaretatt.

Videre ble det spurt om reformen ivaretar behovet for strekningsvise tiltak. Det er noe fylkene er vant med og vil ikke endres av denne reformen, sa Tvedt. Fylkeskommunene har fulgt opp forvaltningsreformens ansvar for veinettet. Han var også meget godt fornøyd med samarbeidet om Oslopakke 3 der fylkeskommunen har fått økt innflytelse som en følge av reformen.  Blant annet går 1/3 av bompengene i Osloringen går til kollektivtrafikken.

I debatten kom det også frem at det nå ligger et stort antall søknader om nye bompengestrekninger til behandling. Disse vil bli rullet ut etter valget til høsten.

Prognosekvaliteten var ytterligere et sentralt tema i debatten. Erfaringene fra tidligere planer er jo at trafikkveksten blir mye høyere enn plantallene. Hvordan vil dette slå ut når man nå får nye planleggingssystemer via fylkene?

Gustavsen kunne berolige forsamlingen med at fylkene og Statens vegvesen vil samarbeide om dette og at prognosearbeidet vil få økt betydning fremover.

Det ble også hevdet fra salen at Norge er nr 73 av 140 land i en internasjonal studie når det gjelder veikvalitet. Gustavsen var ikke enig i denne konklusjonen og mente at undersøkelsen ikke var seriøs da den bare hadde spurt næringslivet om de var fornøyd eller ikke med veikvaliteten. Det ble replisert fra salen at det kan vel ikke skade å spørre veibrukerne om hva de synes om veikvaliteten. Gustavsen hevdet at prognosene har blitt mer treffsikre enn tidligere og av den grunn blir de også tillagt større vekt.

Finansiering av veier var et ytterligere tema for debatten. Her kom det frem at fylkene vil ha større frihet enn staten til å ta opp lån, inngå OPS-kontrakter og andre former for veikontrakter. Her vil det ventelig skje betydelige endringer i tiden fremover. Bompenger vil også bli mer sentralt i finansieringen av nye veier.