Sesongens første plenumsmøte var førpremieren på Riksteaterets forestilling: Birkeland og Eyde. Vi overlater til pressen å anmelde forestillingen og begrenser oss til de orienteringene som ble gitt før forestillingen. På bildet overekker Sam Eyde røde roser til statsråd Knudsens datter, med Eydes hustru og Birkeland foran bordet.
Teatersjef Ellen Horn ønsket velkommen. Redaktør Ole Johan Sagafos fra Hydro ga en situasjonsbeskrivelse fra 1905, instruktøren Fridjov Såheim fortalte om regigrunnlaget, Ellen Horn og teknisk sjef Stian Lindquist fortalte om Riksteateret og om de spesielle utfordringene ved denne forestillingen.
Publikum, med forfatteren Arthur Johansen og Ole Johan Sagafos i forgrunnen.
Sam Eyde og PF
Sam Eyde valgte seg Polyteknisk Forening for å lansere Norsk Hydro.
Hydro ble stiftet 2. desember 1905 og den 5. desember ble selskapet presentert for offentligheten. Kristian Birkeland presenterte teknologien i Universitets aula samtidig som Sam Eyde presenterte visjonene i PF, sa Ole Johan Sagafos.
Birkeland talte for sine kolleger og likesinnede. Det påstås at det ikke ble noen stor suksess og at publikum var ikke spesialt begeistret over det de hørte.
Sam Eyde valgte seg altså Polyteknisk Forening . Han snakket ikke om tekniske apparater, men han malte med bred pensel et bilde av hvilke fantastiske muligheter dette nye selskapet åpnet. Det var jo basert på den vanvittige idé å skulle hente ut nitrogen fra lufta, fra bare luft. Han skulle bygge ut fattige norske daler, skape ny livskraft og nye muligheter. I de fattige dalene skulle det investeres 60 til 80 millioner kroner, tilsvarende et norsk statsbudsjett på den tiden. Det skulle bygges ut 300 000 Hk med elektrisk kraft i disse svære fossene, Rjukan-fossen og andre. Det skulle bli nytt liv på mange måter .
Da Sam Eyde var ferdig med sin presentasjon i PF og Bollemesteren, stadskemiker Schmelck, hadde gitt deltakerne punch i glassene, utbrakte formannen i Fellesforeningen for Handel og Industri en skål og ledet an i avsynging av Sønner av Norge. Stortingspresident Carl Berner var blitt så revet med, at han talte om viktigheten av å bygge vårt land . Det hele endte med at forsamlingen reiste seg og sang Ja vi elsker. Hvilket møte i Polyteknisk Forening!
Situasjonen var ganske spesiell. La oss tenke oss ett hundre år tilbake i tiden. For nøyaktig ett hundre år siden, den 6. september var forhandlingene mellom Norge og Sverige i Karlstad inne i en kritisk fase. De hadde begynt 31. august og de ble brutt den 7. september. Partene greide ikke å komme frem til enighet. Bakgrunnen var striden om festningene langs grensen. Svenskene ønsket at festningene skulle fjernes, som del av en fredsavtale.
Forhandlingene kom i gang igjen den 13. september. Situasjonen var så kritisk at Norge begynte en forsiktig mobilisering, med tanke på at dette kunne ende i krig. Ti dager senere ble avtalen inngått.
Den 27. november ble Prins Carl av Danmark tatt i ed i Stortinget som Norges nye konge, Haakon den syvende. Det var det en mandag. Lørdag i samme uke kommer to svensker til S. Eyde for å stifte et nytt selskap, Norsk Hydro.
I 1905 var ikke Norge det rikeste land i verden. Vårt problem var at vi ikke hadde finansinstitusjoner som kunne finansiere så store virksomheter som Norsk Hydro. Man måtte til utlandet for å hente penger, og Sam Eyde støttet seg brødrene Wallenberg i Sverige. Men heller ikke Enskilda Banken hadde tilstrekkelige finansiell styrke, man måtte til Frankrike, til bank Paribas
Birkeland og Eyde i Birkelands laboratorium
Det ble ganske spennende, fordi akkurat mens forhandlingene foregår i Karlstad så sitter Sam Eyde og brødrene Wallenberg bokstavelig talt på gangen hos bank Paribas og venter på at styret skal behandle grunnlaget for starten av Norsk Hydro.
Banken hadde lovet at 1. september skulle en avtale være innen rekkevidde og pengene ligge på bordet. Først en uke senere, den 7. September, samme dag som forhandlingene i Karlstad blir brutt, får man en avtale om at franskmennene går inn med 2,5 mill kroner. Det er bare en fjerdedel av hva Eyde ønsker seg, men det er likevel nok til at utbyggingen på Notodden kan komme i gang.
Den 13. september undertegnes avtalen og Sam Eyde og Wallenbergene kan kaste seg på toget og reise hjem til Skandinavia. Når de kommer til Köln mottar de et telegram fra Paribas som ber dem om å returnere. De tre tar en rask diskusjon seg i mellom og finner ut at her er det stor sjanse for at franskmennene har funnet ut at å investere et så stor beløp i et land som er på randen av krig, det er grenseløst uforsvarlig. Derfor tar de ikke sjansen på å reise tilbake. De fortsetter til Skandinavia og det ender med at de får pengene de trenger.
Til tross for den spente politiske situasjonen, går samarbeidet mellom norske og svenske næringsinteresser sin vante gang.
Dette har selvfølgelig bakgrunn i at svenskene allerede lenge har samarbeidet med Sam Eyde om utbygging av norske vassdrag. Brødrene Wallenberg har ikke bare en bank. De eier også eie ASEA og er opptatt av å finne nye markeder for sine produkter. Det får de på Notodden.
To år senere står anleggene på Notodden klare. Det første prosjektet Hydro gjennomførte ble levert til planlagt tid og innefor budsjettrammen, on time og on budget - som vi sier i dag. Det var en norsk ingeniør, Sigurd Kloumann, utdannet ved Kristiania Tekniske Skole som ledet det som ville ha vært et milliardprosjekt i dag, og han var bare 25 år da han fikk jobben.
Hvis det er noe vi ønsker å bli forbundet med i Norsk Hydro så er det evnen til å gjennomføre store prosjekter på en skikkelig måte, sa Ole Johan Sagafos .
I dag, ett hundre år senere arbeider Hydro med utviklingen av noe som antakelig er det mest krevende gass-prosjektet som noen gang er blitt gjennomført på norsk sokkel, muligens i verden, nemlig Ormen Lange. Vi er nå godt og vel halvveis og vi kan konstatere: on time og on budget.
Sam Eyde ble opptatt som medlem av PF i 1903 og han ble utnevnt til æresmedlem den 30. november 1915.
Større enn livet
Forestillingen Birkeland og Eyde handler om helt andre ting enn opprettelsen av et internasjonalt selskap, sa instruktøren Fridjov Såheim. Det er først og fremst en historie som to store menns ønske om å bli større enn livet. - Hva er det med disse store mennene - og også kvinnene - kunstnerne, vitenskapsmennene , industribyggerne, politikerne, hva er det som driver dem? Hva har de til felles? Er det slik at de har funnet hvorledes de skal takle sin egen dødsangst? At de bruker livet på å kjempe en slags kamp som gjør at de blir større enn livet? At de skal bli udødeliggjort? August Strindberg har sagt at: Kvinnen kan føde barn og udødeliggjøre seg selv gjennom det, mens mannen må vinne en krig eller få en statue.
På den måten synes jeg at stykket er en slags kjærlighetshistorie. Det er historien om to menn, to rake motsetninger som treffer hverandre i et perfekt krysningspunkt. De ser mulighetene og griper dem - bokstavelig talt begjærlig - veldig fort.
Alt går på skinner, slik det pleier å gjøre med kjærligheten, den søte, i en periode. Men så oppdager de etter hvert at det blir en knallhard kamp om ære og makt og om udødelighet. Dette ligger manuskriptet til forfatteren Arthur Johansen og det er fokus i forestillingen. Kampen for å bli større enn livet, redselen for sin egen død. Det er poetisk, men jeg har forsøkt å være konkret.
Jeg har sett det som min oppgave, og som teaterets oppgave å forsøke å fortelle den delen av historien som ikke står i historiebøkene. Det er klart at dette stykket har en del historisk korrekte fakta som vi forholder oss til. På den måten så har det også en slags biografisk tilsnitt i forestillingene, men jeg har forsøkt å ta tak i det som man ikke kan lese noe sted, det som belyser disse to mennene:
En historie om det kraftfulle vannet og Sam Eyde. og det skjøre, paranoide lyset som til sammen betaler trygden vår.
Små rom og store forestillinger
Jeg må begynne med å takke Arthur som gir oss et manus som gir oss så mange utfordringer, sa teaterets produksjonstekniker Stian Lindquist.
Det er 27 scener i stykket. Det burde egentlig vært satt opp på Nationaltheaterets hovedscene, eller på Det norsk teater, for det ville opprinnelig scenerommet ha krevd. Vi har ikke slik scenerom. Vi skal drive på steder som tilsvarer sidescenen på National. Scenene er ned til 10 m brede og 6 meter dype. Der skal vi få plass til denne kjempemaskinene.
Det jeg er mest stolt av, er at vi har hentet teknologi fra flysimulatorer. Vi fikk produsenten av slikt utstyr til å se på våre utfordringer. De fant plutselig et helt nytt marked.
I forestillingen trenger vi mange tepper som går opp og ned. På de scenen vi skal spille er det ikke snorloft, derfor må teppene rulles opp. For å få det til samarbeidet vi med en leverandør til kino. Løsningen gir opplevelse av at vi har et scenehus med dobbel så stor høyde som vi virkelig har.
Utfordring nummer tre er å pakke samme utstyret i løpet av den tiden vi har til rådighet. Det er 24 timer i døgnet, også for Riksteateret . Dagen for teknikerene består gjerne i reise på inntil fire timer, så bygger de scenen. Til det har de fire og en halv time på seg. Etter det er det litt mat. Skuespillerne en time til halvannen før forestillingen. Så er det forestilling og deretter halvannen time til å rive. Nå er det tid for å dra til hotellet.
Slik er det seks dager i uka. Derfor legger vi veldig stor vekt på planlegging av logistikken for at folk skal overleve på turné. Vi har greid det til nå og satser på at vi skal greie det på den kjempemaskinen som denne forestillingen er. Den byr på større utfordringer enn vi noensinne har hatt, men alt lover veldig godt nå.
Det som også har vært morsomt, er at vi har måttet lage rekvisitter. Vi har vært på Norsk Teknisk Museum og kopiert kanonen til Birkeland i detalj. Man må tett innpå for å se at den er bygd her.
650 forestillinger i året
Nå skal vi ut på veien og besøke 65 steder i landet, sa Ellen Horn.
Vi har et flott team bak denne forestillingen. Vi ønsker ved Riksteateret å utvikle scenografi som er effektfull, som er moderne og som er lett å reise med .
Jeg tror veldig få tenker over hva Riksteateret har av virksomhet. I 2004 spilte vi 650 forestillinger på 65 steder. Det er kjempespennende virksomhet, med masse logistikkproblemer og utfordringer.
Vi er mange ansatte, ca 100 fast ansatte og vi er ca 100 til . Vi har ca 100 millioner i budsjett . Det er en stor virksomhet som vi er stolt av å vise frem.
Med den staben vi har, sier vi at vi er et av verdens beste turnerende teatre. Vi håper at alt klaffer i dag . Det er altså ikke premiere før om mange, mange dager.
Vi er en stor produksjonsbedrift og nå er vi i sluttspurten . Dette er den siste finpuss av kostymer, men vi er kjempegode på å leverer til riktig tid. På sekundet klarer vi å få teppet til å gå opp og få forestillingen til å begynne og til å få alle de tusen trådene til å møtes.
God fornøyelse!
Det er en sann fryd å få lov å starte høstsemesteret i PF med en UR-premiére, sa PFs president, Rita Westvik.
Den 5. desember i 1905 presenterte generaldirektør Sam Eyde sine visjoner for Norsk Hydro i Polyteknisk Forening. Programmet er helhetlig. På vårt siste møte i år, ett hundre år senere, vil Norsk Hydros nåværende generaldirektør, Eivind Reiten presentere Hydros visjoner for de neste 100 år.
Tusen takk til teatersjef Ellen Horn for at vi lov til komme hit i dag. Det er ekstra hyggelig fordi Ellen var med i ur-gruppen som la grunnlaget for den PF-gruppen som har ansvaret for møtet; PF Kultur og Verdiskapning.
Leder for PF Kultur og Verdiskapning, Annie Myhre sammen med Rita Westvik
Vl du vite mer?
Ingeniører fra Kristiania Tekniske Skole hos Hydro
Referent: Nils Chr. Tømmeraas