Årets spesielle valgkamp

Årets spesielle valgkamp

Se video fra møtet her

Paneldebatt med innledningsforedrag av Hans Geelmuyden, partner og seniorrådgiver i Geelmuyden Kiese.

I panelet: Kristin Hoff, økonom og statsviter, Kjetil Wiedsvang, kommentator i Dagens Næringsliv, Per Valebrokk, redaktør i E24, og Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK .

Møteleder Janne Log, kommunikasjonsdirektør på BI og styreleder PF Medier og Kommunikasjon

Plenumsmøte med PF Medier og Kommunikasjon, I samarbeid med Samfunnsviterne

Håndverkeren torsdag  25. august 2011

Møtet ble åpnet av presidenten i PF, Sverre Lodgaard: Da vi planla dette møtet, ville vi belyse hva som kommer opp i valgkampen og hva som ikke gjør det, hva vi kunne forvente av årets valgkamp og hvilke saker som ville kommer opp. Så kom altså det politiske jordskjelvet, massakren 22. juli, og en rekke nye spørsmål kom naturlig opp: slik som : hvordan vil dette påvirke valgkampen. Vil det endre samfunnsdebatten og i tilfelle på hvilken måte.

Debatten ble ledet av Janne Log, leder for PF Medier og Kommunikasjon

Nedenfor følger en lett redigert utskrift fra lydopptak av Geelmuydens innledningsforedrag, fulgt av hovedpunkter fra paneldebatten.

Stolt av å være norsk!

Nå kommer en viktig debatt. Jeg har savnet den, sa Hans Geelmuyden. Det kommer til å bli gøy - her også.

Jeg har alltid vært stolt av å være norsk, alltid! Jeg er enda stoltere av å være norsk nå enn noensinne tidligere. - Det er forferdelig å si det, midt oppe i all sorgen – men slik har jeg det.

Jeg ble stolt over hvordan nordmenn reagerte etter 22/7. Jeg ble stolt over det sivile mot vi fikk se. Jeg ble stolt over sivilsamfunnet vårt – men jeg ble ikke stolt over staten – ikke denne gangen heller!

Det er høflig å introduserer og presentere seg selv når man møter i en forsamling. For at dere skal få vite hvor dere har meg, så gikk jeg inn på NRKs Valgomat. - Lurer dere på hvilket råd jeg fikk? Jeg synes det er viktig å være ærlig med dere, her er resultatet: På de første plassene: Høyre (76%), KrF (69%) ogV (68%) . Synes dere jeg bør følge det rådet? - I så fall er det første gang jeg stemmer Høyre siden 2003.

De av dere som var på PFs møte i oktober 2009 http://www.polyteknisk.no/Referater-videoer/Den-skjulte- vil kanskje huske at jeg redegjorde litt for hvorledes jeg oppfatter det norske samfunnet, etter å ha jobbet som redaktør, journalist og rådgiver i 30 år. Jeg trodde lenge at det politiske Norge var delt Høyre/Venstre, men det tror jeg altså ikke lenger! De siste ti årene har jeg skjønt at de politiske forskjellene mellom partiene er så små at det er absurd å snakke om et høyre eller et venstre.-makten

Norge er et korporativ. Det er ikke snakk om høyre eller venstre. I korporativet er man enten inne eller ute. - Dette er ikke en systemkritikk. Korporativet er glimrende for kunnskapsdeling. Så lenge de som sitter inne i prosessen er representative for folk flest, så er korporativet en god måte for vekting og veiing av synspunkter for å legitimere det.

Jeg har tatt med noen bilder av folk på innsiden av korporativet. På utsiden ser de sånn ut. De tre til venstre ser jo ikke akkurat lystige og han til høyre passer godt inn i bildet.

Fra blått til rødt – perfekt krisehåndtering

Før 22/7 var avisoppslagene : «Blå bølge skyller over Kommune-Norge», «Erna mer populær enn Jens», «Ap-oppslutning i Molde: 5,8%». Det var slik vi gikk inn i sommerferien.

Etter 22/7 ble det politiske landskapet snudd fullstendig på hodet. Mediebildet var nå: «Ap på 40%», «Sympati i hele nord», « Norgeskartet blir rødere».

Var dere overrasket over at dette ble konsekvensen på kort sikt. Nei, det ble ikke jeg heller. To-tre dager etter anslaget ble jeg oppfordret om å lage en kronikk for Dagsavisen. Den kom på trykk 28/7. Der hyller jeg statsmannen Stoltenberg for perfekt krisehåndtering og god ledelse. Men la meg samtidig minne dere om at den gode kriseledelsen handler i realiteten om at hindre at krisen oppstår. I den sammenheng bør man kanskje spørre – slik granskerne sikkert vil gjøre - om PST hadde gjort jobben sin. Mange av oss stilte slike spørsmål ganske tidlig.

Stoltenberg, på sin side, kommuniserte både til hoder og hjerter. Jeg tror at mange i Ap var glade for at Eriksen var ute av SMK og at de hadde fått inn Hans Kristian Amundsen fra Nordlys. Dermed hadde de fått en kommunikasjonssjef som både kan tenke og skrive. - I følge Wittgenstein er det en fordel å beherske begge. Sammenligner dere Stoltenbergs første innlegg den 22/7 med de som kom senere, ser dere forskjellen.

Fire uker forsprang i valgkampen

For oss i kommunikasjonsfaget er det en fest å se en profesjonell kommunikasjonsaktør i kulissene.

Stoltenberg lovte oss mer demokrati og mer åpenhet. Ikke før hadde Jens sagt det, før han satte munnkurv på det norske folk og på opposisjonen. Ikke før hadde han sagt det, begynte arbeidet for å forlenge sorgperioden, slik at valgkampen skulle bli så kort som mulig.

Dette var meget dyktig gjort Jens! Du er smart, statsminister Stoltenberg: munnkurv på opposisjonen og tre uker valgkamp.

Det er to myter som har fått lov å leve i norsk offentlighet og som jeg gjerne vil få lov å angripe.

Den ene er at valgkampåpningen fant sted lørdag 13. august. Min kommentar er at dette er sludder. For Arbeiderpartiet startet valgkampen den 22. juli kl 2007, med den første pressekonferansen. Siden har Ap fått lov å monopolisere valgkampen – tror jeg.

Ap har fire ukers forsprang! Når vi skal diskutere valgkampen her i dag, er dette en realitet. Ap-ledere har blitt fotografert og intervjuet i gudshus over hele landet og de gjorde handlingen den 22/ til først og fremst til et angrep på Ap`s verdier. Meget profesjonelt gjort!

Tror dere meg ikke? Jeg kan ikke så mye om politikk, men jeg kan noe om medieregi og jeg vet at ting veldig sjelden er helt tilfeldig. Forsidene på landets fire største aviser sist lørdag viser at alle fire skriver om det samme. Dette har de ikke funnet på selv. Det er noe der er blitt matet med. Slik kan man gjøre når man har monopol, når man sitter på kildene. Dette har noen regissert. Det er ikke resultatet av kreative prosesser i fire uavhengige redaksjoner.

Det er lov og helt legitimt å legge ut slik informasjon. Det er også legitimt at redaksjonen tar stilling til om de vil trykke det. Men vi må vite det. Vi må tenke over hvorfor ting skjer, slik at vi kan reflektere rundt det. Det gleder jeg meg til å gjøre sammen med dere her i dag.

Emosjoner, ikke saker

Den andre myten er at Arbeiderpartiet har fått en masse sympatistemmer. Det har vi hørt gang på gang, på gang. Jeg tror at det også er sludder. Hvis man forsker på hvorfor folk stemmer slik de gjør, så kan man se at 70% av folks politiske valg er emosjonelle. Vi liker å tro at vi er rasjonelle, men når det gjelder politikk, bør vi innse at vi er emosjonelle. Det er slik vi stemmer. Vi stemmer ut fra en ideologisk grunnholdning. Vi leter etter verdier som gir oss selv identitet, fordi vi stemmer på folk som vi identifiserer oss med, for å føle tilhørighet til. Og så leter vi etter politiske lederes. Til slutt hender det vel at en og annen av oss titter i partiprogram og leter etter én eller annen hovedsak. Det er rekkefølgen.

Dette har det vært forsket mye på. Jeg ble så glad da jeg leste min gamle venn Bjørgulv Braanens kommentar i Klassekampen den 23. august, hvor han viser til pamfletten «Det politisk landskap» og skriver: «Vi har nå fått en grundig gjennomgang av velgeratferd ved stortingsvalget 2009 i boken Det politiske landskap. Redaktøren, Bernt Aardal er svært opptatt av at til tross for at velgerne bytter parti, så gjør de det i tråd med sine egne ideologiske grunnholdninger. Disse grunnholdningen er stabile over tid. Aardal skriver: Tidligere analyser fra valgundersøkelser har vist stor individuell stabilitet når det gjelder politisk grunnholdninger., Selv om vi har visst dette siden slutten av 1970-tallet, virker det som om det ikke har sunket inn i alle kretser.»

Når vi ser på politisk analyser – og jeg er sikker på at det også vil gjelde her i dag – så tror vi at velgerkorpset er rasjonelt og leter etter saker som vi er enige eller uenige i. Men det gjør vi altså ikke. Vi liker å tro det, men vi stemmer med Frp (15% av oss) og vi leser Se og hør. Det er masse ting vi gjør som vi ikke står ved, fordi det er andre ting som er retningsgivende! - Politiske valg er emosjonelle valg. Det er ikke noe å skamme seg over.

Hvorfor tilbakeslag?

Alt så fantastisk for ut for Ap - lenge. Men så begynte tilbakeslagene. «Ras for Ap. «

Hva skjedde? Hvorfor holdt ikke denne bølgen seg. De første målingen var på 40% på landsbasis. Nå er de på 32%. De første kommunemålingen var på 36%. Nå er de på 32%.

Jeg spør:

* Kan det hende at Ap overdrev bruken av sitt moralske hegemoni i disse fire ukene?

* Kan det hende at folket registrerte at Ap klarte å sette munnkurv på opposisjonen – eventuelt at opposisjonen satte munnkurv på seg selv.

* Kan det hende at Ap gjennom valg av semantikk fikk det til å se ut at denne volden var et anslag mot Aps verdier?

De kalte det terror og de kalte det at voldsmannen var høyreekstremist, eller kristenkonservativ. Ganske utspekulert og ganske stygt – og det ble akseptert ganske lenge – så lenge at min kone sa: «Nå savner jeg Nina Karin Monsen.» Og vips, så dukket Nina Karin Monsen opp, i Klassekampen også hun.

Der skriver hun: «Fullstendig ukritisk brukes nå begrepene: Krig, Terror og Vold. Analogiene til Annen verdenskrig og frigjøring er utallige, men det er ingen fiende som har angrepet Norge. 22. juli er datoen for ekstrem, individuell og narsisistisk vold.»

La oss helle gjøre som Marie Simonsen, som skulle ha vært sammen med oss her i dag. La oss heller tro på vår evne til å resonnere og søke mot demokrati. Vi er ikke så lett å lure.

I den kronikken i dagsavisen jeg viste til, var kanskje den viktigste setningen:

Behovet for samhold må ikke føre til et krav om konsensus, for da får vi ikke mer demokrati og mer åpenhet. Vi får bare mindre mangfold.

I vårt bitte lille samfunnet er det jo slik etter 22/7 at vil skal mene det samme om absolutt alt. Det skal ikke så store avvik til før man blir avviker. Og etter den 22/7 skal vi pinadø føle det samme. Det er ganske klamt, rett og slett.

La meg trekke frem filosofen Karl Popper: Et samfunn uten konflikter er ikke et samfunn for mennesker, men et samfunn for maur.

Vi må ikke legge bånd på oss selv

Når vi nå går inn i valgkampen, la oss ikke legge bånd på oss selv. La oss ikke late som om vi skal være så verdige og anstendige. Jeg har aldri beskyldt våre politikere for så å være uverdig eller uanstendige. De er så sømmelige at det nesten ikke er til å holde ut. Til og med Carl I. Hagen har sine lyse dager.

Dette valget er viktig, fordi det er store verdier og viktige saker som skal diskuteres. Alle bør med, men alle kommer ikke med. Det er stadig fler som faller utenfor :

Den eneste muligheten vi har til å få politikerne til å stå skolerett, er at velgerne kommer seg opp fra sofaen og benytter muligheten til å få stilt politikerne til ansvar for de beslutninger de har fattet de siste fire årene.

Derfor elsker jeg dette valget. Etter 22/7 er jeg sikker på én ting: Det norske folk vet mye mer om hvem de er. Den 12/9 kan vi også bestemme om hvilke lokalsamfunn vi vil leve i.

Paneldebatt

Panelet, fraa v.: Kristin Hoff, Per Valebrokk, Hans Geelmuyden, Kjetil Wiedsvang, Magnus Takvam og møteleder janne Log.

Paneldebatten ble både livlig og vidtfavnende. Her skal vi bare ta med hovedpunkter av hva som ble sagt om valget 2011. Du kan høre debatten og Geelmuydens foredrag på http://blip.tv/teknologiskplenum

Jeg er ikke enig i Geelmuydens konklusjoner, sa Magnus Takvam. Den regjeringen som satt ved makten da denne terroraksjonen skjedde hadde en jobb å gjøre, slik andre regjeringer som har opplevd katastrofer, enten det er tsunamier eller terroraksjoner, eller lignende. På samme måte er det med ordfører Fabian Stang som måtte opptre på vegne av alle partier i Oslo. Man kan godt se at dette ville gi sympati til Stoltenberg og Stang.
De som strømmet til og sa at de ville stemmer på Ap, fulgte ikke et bestemt mønster. Det var folk som tidligere hadde vært sympatisk innstilt overfor Ap. Det var folk som i frustrasjon over Aps politikk hadde stemt på andre partier. Dette var en mobilisering av egne som fikk nasjonal effekt i andre kommuner, akkurat som den mobiliseringen Høyre gjorde før sommeren.

Det var de velgerne som hadde sittet hjemme under forrige valg, sa Kristin Hoff.

Geelmuyden tegner et bilde hvor Ap hadde en streng regi allerede fra dag én etter 22/7. Jeg tror ikke det en gang var på annen eller tredjeplass i prioriteringene til Jens Stoltenberg og hans folk. Det som åpenbart var målet for Stoltenberg og hans taleskriver var å gjøre et godt inntrykk som partileder og statsminister, sa Per Valebrokk.

Jeg tror heller dette var noen klar strategi, sa Kjetil Wiedsvang. Partiapparatet over hele landet var rammet og brukte kolossalt mye energi på å ta vare på sine folk. Men det er klart at når logoen til landets største parti blir symbol på et helt folks sorg, da har det en effekt.

Jeg mente ikke å kritisere Ap, sa Geelmuyden. Jeg synes det er helt imponerende hva de har gjort. Jeg har ikke sagt at de tråkket over. Jeg er enig med panelet at de første dagene var en sorgreaksjon, og jeg er sikker på at den var helt ekte. Så er jeg enig i at det var en glidende overgang. Jeg tror Valbrokk sa at politikeren Jens etter hvert overtok for vennen Jens og at partiapparatet begynte å male. Det skulle bare mangle. Ap`s valgkampmaskin er den mest profesjonelle vi har i landet.
Du må ikke tro at alt dette ble gjort bare av godhet. Politikk handler ikke om godhet. Politikk handler om egeninteresse og kamp om makt. I slike spill er alt tillatt.

Er Norge forandret etter 22/7?

Jeg tror det er feil når man sier at Norge er grunnleggende forandret, sa Wiedsvang. Utviklingen i Sverige, etter at Palme ble skutt og i Storbritannia etter at Diana omkom  viser at det bare gikk noen uker før samfunnet gled tilbake til det normale. Unntaket er utviklingen i USA eller 9/11, men det skyldes nok at presidenten satte vi verk en rekke tiltak, blant annet startet kriger. Hvor mye mer skal vi overvåke for å finne en ny Breivik? - Jeg tror at Norge vil falle tilbake til det normale. Spørsmålet er hvor langt prosessen er kommet før valget i år og hvilken påvirkning det gir på stemmegivningen.

Den eneste varige endringen vi ser i USA er økt polisk engasjement, spesielt hos de yngste, velstående hvite, sa Kristin Hoff. Tall fra  Norge viser at det er veldig mange flere i den yngste aldersgruppen som sier at de vil stemme i år. Jeg er helt enig med Wiedsvang i at Norge faller tilbake til normalen.

Ingen debatt om 22/7 før etter valget?

Jeg har vanskelig for å se at det er noen overordnet nasjonal debatt som kommer til å slå inn i valgkampen, sa Takvam. Jeg tror ikke at vi kommer til å få et oppgjør om 22/7 i valgkampen, med jakt etter syndebukker, etc. Det tror jeg er for tidlig. Derfor tror jeg man får en nølende og vaklende vaktkamp, der man prøver seg fram. Jeg ser det på TV-kanalene, der man har problemer med å definere nivået på valgkampen. Man inviterer statsråder og partiledere til å sitte i panel sammen med ordførere fra små kommuner. Det gjør debatten komplisert.

Jeg tror ikke at innvandring og integrering blir hovedtema i valgkampen, sa Valebrokk.

Spørreundersøkelser viser at halvparten av Frp`s velgere seier at det er vanskeligere nå å si hva de mener enn tidligere, sa Hoff. Tilsvarende for en tredel av Høyres velgere. Til tross for at vi sier vi skal være snillere med hverandre, er det altså mange av Frp og Høyres velgere som føler at de ikke kan si hva de mener.

Den gode fortelling eller de gode saker?

Resultatene fra valgomaten viser hvor vanskelig det er å velge parti ut fra sak, sa Geelmuyden. Jeg er for eiendomsskatt, jeg er mot en byutvikling som er styrt av entreprenører og eiendomsutviklere, jeg for bevaring av grønne områder og grønne lunger og jeg er for meritert skole. Det er ikke lett å orientere seg her. Det er ikke opplagt at man kan orientere seg på et sakskart. Da blir spørsmålet: Hvilket politisk parti klarer best å lage en historie som velgerne kan identifisere seg med.
Så langt er det ikke tvil hos meg om at Norge har en superstjerne som klarer å fortelle denne historien godt. Og det har han gjort fra den 22/7 kl 2007.
Han heter Jens Stoltenberg og leder Ap. Derfor har Ap et forsprang i denne valgkampen.
Fabian Stang har også markert seg.

Tony Blair hadde 12 telefonsamtaler med sin taleskriver før de fikk filt ferdig den korte annonseringen av at prinsesse Diana var omkommet, sa Wiedsvang.  Her sa han blant annet av Diana var folkets prinsesse – The Peoples Princess. Den talen var med på definere Blairs statsministerperiode.

Ansikter fra salen 1

Velferd – enighet i sak.

Vi ser at demografiske variable betyr mye og at holdninger betyr mye, men mindre enn før, sa Hoff. Statseierskap er en viktig sak. Så er det profesjonssaker, for eksempel slik Sp er knyttet til landbrukspolitikken og Frp til innvandringspolitikk. Så er det valenssaker, saker hvor alle partier er eninge om målet, men uenige om midlene. Det gjelder særlig velferdsstatens ytelser. Det er innenfor velferdspolitikken at de store bevegelsene skjer. - Det er årsaken til at det blir sammenheng mellom stortingsvalg og kommunevalg.
 Regjeringen har mange saker med kommunene i bunnen – i den forstand at nasjonal politikk spiller ganske stor rolle for hva kommunen kan yte – på skole- og velferdssektoren, etc, sa Geelmuyden. Derfor er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å skille nasjonal- og kommunepolitikk fra hverandre.
Veldig mange kommunale ytelser er lovfestet, så det er ikke så stort spillerom for kommunepolitikerne, sa Valebrokk. Derfor blir saker som boligskatt viktige.

Mainstream kommentatorer - hva med som står utenfor?

Noe av det som har skremt meg mest med 22/7 er ikke at PST ikke hadde hørt om Breivik, men at man har en økende ekstrem, politisk ideologi som er litt uklart definert i forhold til de politiske partiene, men som treffer noen strenger som alle her til en viss grad identifiserer seg med, sa Valebrokk.
Frykten for de fremmede har vi alle. Frykten for konsekvensene av innvandringen har vi alle.
Det overrasker meg at jeg aldri har hørt om denne kultur-marxistiske bevegelsen. Jeg tror at de fleste ikke hadde hørt om den, heller ikke at en av verdens fremste ideologer i denne rare bevegelsen er norsk, en blogger som kaller seg «Fjordmann» -  Jeg synes det er fantastisk at ingen har hørt om denne mannen, annet enn noen bloggere. Det bekymrer meg. I Norge og i mange andre land er det et konsensustyrrani, med for mange på utsiden. Det politisk korrekte regjerer i veldig stor grad i Norge. Jeg mener at Breivik og hans likesinnede i langt større grad burte slippes til, under fullt navn, ja. I stedet har vi valgt å snu debatten til spørsmål om anonymitet eller ikke.
Jeg vil bare gi Geelmuyden helt rett i at kommentatorstanden i Norge overhodet ikke er noen representant for det norske folk.

Jeg tror at mediene har en meget viktig rolle i korporativet, sa Geelmuyden, men da må mediene oftere stille seg på utenforskapets side. Problemet er at mediene ofte gjør seg til talerør for innenforskapet. Jeg ønsker meg en kritisk, uavhengig presse. Jeg synes mediene jevnt over har gjort en fantastisk jobb. De har stilt alle de kritiske spørsmålene, først DN og så synes jeg VG har gjort en glimrende innsats for å fortelle hva som skjedde. Her opplever jeg at mediene har stilt seg på utenforskapets side og at de her har de gjort en glimrende jobb.

Norge er et mye mer hetrogent samfunn nå enn for ti eller tjue år siden, men den politiske, offentlige debatten i Norge gjenspeiler ikke det i samme grad, sa Hoff.

Ansikter fra salen 2

Vil Ap vinne valget?

Jeg tror Ap kommer til å gjøre et noe bedre valg enn de gjorde i 2007, sa Takvam.  Det som er usikkert er om de kommer til å ta igjen noe av det de har tapt, om de greier å mobilisere litt mer på slutten.

Det kan være at den mobiliseringen av velgerne som vi ser, kan være til fordel for Ap, ikke minst for forhåndsstemmene, sa Hoff. Hittil I år er det dobbelt så mange har forhåndsstemt som ved siste valg. Faktisk er det slik at 50% av velgerne ikke bestemmer seg for hvem de skal stemme på i den siste uka før valget.

Vi får ikke det skiftet fra rødt til blått som de lå an til tidligere, sa Wiedsvang. På den andre siden er ikke effekten så sterk at vi får et skifte fra blått til rødt i Oslo og Bergen.

Jeg tror Ap kommer til å gjøre et godt valg, men ikke godt nok til at det blir systemskifte i Oslo, sa Geelmuyden.

Referent: Nils Chr. Tømmeraas. Bilder: Nils Chr. Tømmeraas