Oslo Bolig- og Byplanforening, gruppe av PF
Hva mangler i strategien for å få flere til å sykle?
21. september 2010 19:30 - 21:30 - Håndverkeren

Bystyret har vedtatt at sykkelandelen i 2015 skal være 12%. Hvor lang unna er vi? Populærforklaringen på hvorfor det er lite sykling i Oslo er at det er dårlig fysisk tilrettelegging, at det er farlig, at det er altfor kupert og at vi har et dårlig klima. Men stemmer det? Er det virkelig "bare" den fysiske tilretteleggingen og sykkelmotorveien som mangler? Er det så kaldt og vått? Er det så bratt?

Stockholm har jobbet grundig med saken og har på 10 år nesten klart å fordoble antall syklister. De har valgt en strategi hvor man satser på løsninger som passer for voksne tøffe syklister. I tillegg gjennomføres kampanjer for å få enda flere syklister. I Stavanger skal det utvikles en sykkelstamvei for de raske pendlerne. I New York er gatebruken endret uten store investeringer i sykkelvei-prosjekter. Her er det brukt malekost og spann. I Berlin er det velprøvde ordninger for å ta med sykler på bane og metro. I Tyskland brukes sykkeltog.

Det er enighet om at Oslo trenger bedre sykkelløsninger og et komplett vegnett, straks. Dette er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å øke sykkelbruken. I Oslo har bysykkelen blitt en suksess. Og man har sykkelinspeksjoner for å utbedre svakheter i dagens system. Det jobbes med skilting og informasjon. Hvilke andre tiltak kan profilere sykling og gjøre det mer attraktivt? Hvilke tiltak er gjennomført? Hvorfor stopper arbeidet med andre tiltak opp?

På dette møtet ønsker vi å diskutere tiltak for "sykkelbyer" i et bredere perspektiv. Må vi tenke nytt og helhetlig for å få til et "sykkelløft" i en by som Oslo? Kan vi hente inspirasjon fra andre byer? Hva med andre virkemidler, som sykkelparkering? Kan "el-sykkel" gjøre Oslo flat? Hvilken rolle spiller by- og utleiesykler for sykling i Oslo sentrum? Hva med å kombinere sykling med bruk av kollektivtrafikken.

Innledere:
Ingvild Kjos, Statens vegvesen Oslo
Aslak Fyhri, Transportøkonomisk institutt
Trond Berget, Syklistenes Landsforening

Oslo Bolig- og Byplanforening, gruppe av PF
Tar jordvernet livet av utbyggingsstrategien i Oslo-området?
12. oktober 2010 19:30 - 21:30 - Håndverkeren

Oslo og Akershus har ca 800 000 dekar dyrket jord, hvorav så å si alt areal kan nyttes til matkornproduksjon. En stor andel av jordbruks-arealene er sammenhengende, tettstedsnære og attraktive for utbygging, og kommer dermed inn under de foreslåtte vernekriteriene i Landbruks- og matdepartementets forslag til hjemmel for varig vern av den beste matjorda. De fleste av høringsinstansene i Oslo og Akershus erkjenner bekymringen knyttet til nedbygging av matjord, men fraråder likevel en slik "vernehjemmel" i jordvernloven. Flere peker på at den nye plan- og bygningsloven bør brukes, og at det er behov for lokale prosesser hvor ulike hensyn skal avveies.

Oslo-regionen er i sterk vekst, og strategien er å satse på et bærekraftig utbyggings-mønster i tilknytning til kollektivsystemet. Men vil varig vern av stasjonære landbruksarealer true en knutepunktsutvikling i Oslo-regionen, for eksempel i stasjonsbyene Ås og Ski? Hvor viktige er slike saker i det store bildet, på regionalt nivå? Hvordan kan hensynet til jordvernet ivaretas uten å komme i konflikt med den overordnede strategien for samordnet areal- og transportplanlegging? Kan et sterkt jordvern sikres ved at man utnytter eksisterende tettstedsareal bedre, før man tar i bruk landbruksjord? Må man "velge bort" noen stasjonsbyer for å ivareta hensynet til jord- og landskapsvern? Hvilken betydning har hensynet til landskaps- og jordvernet for plansamarbeidet i Oslo og Akershus?

Ruter, Ås kommune og Miljøverndepartementet har gått sammen om et prosjekt for å vurdere et miljø- og samfunnsregnskap for stasjonsnære jorder. Dette er utgangspunkt for dette møtets debatt om jordvern.

Innledere:

Hanne Bertnes Norli, Asplan Viak
Georg Stub, ordfører i Ski kommune
Ola T. Heggem, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet

Oslo Bolig- og Byplanforening, gruppe av PF
- Hva skjer`a?
26. oktober 2010 19:30 - 21:30 - Håndverkeren

Oslo har fått en ny barnehage for 500 barn i Margarinfabrikken på Sagene. Hvorfor det? Er barnehagedekningen oppnådd da? Eller er det andre grunner til å velge å etablere en gigantbarnehage i byen?

Den ærverdige margarinfabrikken har gjennomgått en omfattende transformasjon som har muliggjort inntoget av hundrevis av barn. Utendørs får barna lekearealer. En lekeplass for 500 barn er noe helt annet enn 5 lekeplasser for 100 barn. Med størrelsen øker både mangfoldet og de pedagogoske mulighetene.

På dette møtet vil Line Brandt fortelle om barnehagens pedagogiske ambisjoner, som utgangspounkt for en debatt om dette spørsmålet.

Line Brandt, enhetsleder av Margarinfabrikken,
Per Arne Bjørnstad, NAV A.S Arkitekter og
Hettie Pisters, Studio HP.

Oslo Bolig- og Byplanforening, gruppe av PF
Medvirkning - hva er vitsen?
16. november 2010 19:30 - 21:30 - Håndverkeren

Brukermedvirkning er lovfestet i Plan- og bygningsloven, og barn og unges interesser er framhevet i egne Rikspolitiske retningslinjer. Det er først og fremst planmyndighetene som skal sikre dette. Men utover formelle høringsfrister og klagerett sier loven ingenting om hvordan mer aktive medvirkningsprosesser kan eller bør gjennomføres. Det vanligste er å arrangere ulike typer folkemøter, med anledning til debatt, charette eller workshop.

På dette møtet stiller vi spørsmålet om slike tiltak egentlig har noen verdi. Får planleggerne bedre innsikt? Blir beboerne informerte, og får de innflytelse? Er det i hele tatt noen vits? Kanskje selvgenerert deltakelse gir bedre resultater? Og kanskje skjer den reelle medvirkningen først og fremst gjennom selvstendig initierte grupper, enkeltindivider, bedrifter og institusjoner sin kommunikasjon med offentligheten og beslutningstakere? Er det disse som det er verdt å lytte til? Hvor går grensen mot bestilt lobbyarbeid? Er dette i så fall mindre verdt? Og hvor går grensen mellom selvgenererte medvirkningsprosesser og sivil ulydighet?

Vi ønsker å belyse disse spørsmålene gjennom ulike eksempler fra planleggingsprosesser på Furuset og i Groruddalen.

Innledere:
Gerrit Mosebach, Plan- og bygningsetaten
Øystein Engebretsen, beboer og tidligere aksjonist
Vidar H. Noreng, Furuset Allidrett IF

Oslo Bolig- og Byplanforening, gruppe av PF
Estetikk og kvalitet - smak og behag
07. desember 2010 19:30 - 21:30 - Håndverkeren

Vi inviterer til diskusjon om bygningers estetikk og kvalitet på vårt siste møte før jul. Utviklingen i Oslo er rivende, og debatten om byutviklingen går høyt. Boligene i Oslo er i ferd med å bli høyere, tettere, mørkere og mindre, sier Bolig-aksjonen, mens NRKs kultur- og underholdningsavdeling inviterer til konkurranse om Norges styggeste bygg. Vi lar oss ofte styre av populistiske medievinklinger på byutviklingen i Oslo, men hva er egentlig stygt og pent?

Er det for stygt i Oslo? Hvorfor mener folk så mye forskjellig? Kan vi finne en felles forståelse av hva som er stygt og pent? Eller kommer det bare an på øyet som ser? Og ikke minst, hvorfor vil ikke arkitekter snakke om stygt og pent når alle andre vil?

Vi inviterer høyt profilerte debattanter til en utfordrende samtale i sofaen.